Slår et slag for kirkeklokkene

– Lyden av kirkeklokkene fra middelalderen er eldre og bedre bevart enn den eldste stavkirke. Mens landskap og bygg er endret, er lyden fra kirkeklokken den samme i dag som for 900 år siden. Det gir perspektiver, sier Oddbjørn Sørmoen, fagdirektør for kirkebygg i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Sammen med Riksantikvaren gir KA nå ut «Kirkeklokker - en innføring i funksjoner, historie, bruk, ettersyn og bevaring» (last ned boka som pdf her).

– Boken er et løft for å bevisstgjøre rundt denne spennende og viktige historien og for å hjelpe hundrevis av menigheter og brukere, slik at den rike tradisjonen fortsetter inn i en ny tid, sier Sørmoen sammen med Linda Veiby fra Riksantikvaren i en felles uttalelse.

Klokker fra middelalderen

Blant de mange tusen kirkeklokkene som finnes i landet vårt, er 264 middelalderklokker som fortsatt er i kirkelig bruk. Dette er unikt i europeisk sammenheng. Bevisst sendrektighet fra Riksantikvarens side gjorde at disse klokkene heller ikke under 2. verdenskrig ble støpt om og brukt i krigsindustrien. Dermed kan lyden av nærmere tusen år gamle klokker fortsatt høres mange steder i Norge.

– Det internasjonale kulturminnevernet er stadig mer opptatt av «immaterielle kulturminner». Det kan for eksempel være kunnskap og tradisjoner, men også lyd. Den kontinuiteten som lyden av kirkeklokkene representerer, er verdt å reflektere over og ta vare på, sier Sørmoen.

– Kulturminner i utsatt posisjon

Her i landet gikk de første kirkene over til automatisert ringing for om lag hundre år siden, og i dag kan de fleste klokkene styres med en knapp på veggen nede i kirken – noen også via en app på telefonen.

– Dette betyr at færre har et forhold til det som skjer når klokkene ringer, og kunnskapen knyttet til klokkene og bruken av dem forsvinner mange steder. Det er viktig å få opp bevisstheten rundt dette, både kulturminneaspektet og det som handler om klokkenes liturgiske funksjon. Å ta vare på kirkeklokkene våre krever en fagkunnskap som stadig færre besitter, og det gjør at disse kulturminnene er i en utsatt posisjon, sier Oddbjørn Sørmoen.

– Forteller om skiftende tiders idealer

Kirkeklokkene er fremdeles en del av en levende liturgisk og folkelig tradisjon. I det gamle samfunnet styrte kirkeklokkene døgnrytmen og året, og de varslet om farer og krig. Klokkene og ringingen ble gjenstand for folketro og forestillinger og gled også inn i folkemusikken.

«Klokkenes innskrift og utsmykning forteller om skiftende tiders religiøse, politiske og kunstneriske idealer og er derfor viktige kulturminner. Denne kulturskatten krever en innsiktsfull behandling», heter det i den nye ressursboken fra KA og Riksantikvaren.

PS! 28.-29. mai arrangerer Aurdal menighet i Valdres det første nasjonale seminaret for kirkeklokker. Seminaret finner sted i Aurdal og på Fagernes. Seminaret tar ifølge arrangøren temperaturen på aktuelle problemstillinger i kirkeklokkemiljøet. Det blir foredrag, men også prøving av kirkeklokker og innføring i ringeteknikker og -tradisjoner. Les mer om seminaret her.