«Den besværlige likebehandlingen»

Marit Halvorsen Hougsnæs og Øystein Dahle. Foto: KA
Publisert: 27/02/2018
Både Den norske kirke og de andre aktørene vil tape dersom en formalistisk forståelse av likebehandling får skygge for alle andre hensyn, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs og Øystein Dahle i en kronikk i Vårt Land.

«En livssynslov til besvær: Lar særstilling og likebehandling seg kombinere?» Det er tema for onsdagens seminar på Litteraturhuset i Oslo, der Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er blant arrangørene. Avdelingsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Øystein Dahle, deltar der i en panelsamtale under vignetten «En bedre balansere mellom særstilling og likebehandling?».

Sammen med administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs har Dahle skrevet en kronikk som tar for seg debatten om likebehandlingsprinsippet i tros- og livssynspolitikken. Kronikken står på trykk i onsdagens Vårt Land og kan leses på verdidebatt.no.

Opplevelse av manglende likebehandling

Bakteppet for onsdagens seminar er forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn, som ble sendt på høring i september 2017. I høringsnotatet understreker regjeringen at likebehandling skal være førende for politikkutformingen på feltet. I svarene fra flere sentrale aktører er det imidlertid opplevelsen av manglende likebehandling som er grunnlaget for den kraftigste kritikken.

«Ulik forståelse og vektlegging av dette prinsippet er blitt et av de mest besværlige religionspolitiske spørsmålene», skriver Dahle og Hougsnæs i kronikken «Den besværlige likebehandlingen».

Forskjellsbehandling på saklig grunnlag

De to skriver også: «En sentral diskusjon handler om å avklare hvorvidt likebehandlingsprinsippet betyr at alle ordninger skal være helt like for alle. I sitt høringssvar skriver Human-Etisk Forbund at det ikke er mulig å oppnå ambisjonen om likebehandling dersom det vedtas to ulike regimer for finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

I KAs høringssvar hevder vi det motsatte: En aktivt støttende tros- og livssynspolitikk kan innebære at det offentlige tar bestemte hensyn som ikke nødvendigvis slår ut på samme måte i alle tros- og livssynssamfunn. Det åpner for at staten på saklig grunnlag kan forskjellsbehandle både til fordel for minoritet og majoritet, samtidig som de menneskerettslige prinsippene oppfylles.»

Les hele kronikken på verdidebatt.no.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone