Bekrefter kirkens ønske om delt finansiering og solid lovregulering

Publisert: 20/02/2018
Kulturdepartementets oppsummering av høringen om ny trossamfunnslov viser at Den norske kirkes lokale organer ønsker videreført at både kommune og stat skal finansiere virksomheten. Oppsummeringen viser også at arbeidet med å skape ny kirkerett ikke er i mål med det lovforslaget som ble sendt på høring.

Kirkelovens § 24 a gir Kirkemøtet i Den norske kirke rett til å uttale seg om lovforslag som vedrører Den norske kirke. Kirkemøtet, som samles i april, får derfor uttale seg til forslaget til ny trossamfunnslov selv om den ordinære høringsfristen var 31. desember.

Nå foreligger departementets saksdokument til Kirkemøtet 2018. Dokumentet avgrenser seg til de bestemmelsene i lovforslaget som utelukkende angår Den norske kirke (kapittel 3) og inneholder en gjennomgang av innkomne høringsuttalelser knyttet til disse.

– Departementets oppsummering bekrefter i hovedsak vårt inntrykk av høringen, sier administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Vil beholde kommunal finansiering

Den norske kirke – både lokalt og regionalt/nasjonalt – har latt seg overbevise om at kirkens behov for lovregulering lar seg ivareta gjennom et eget kapittel i en felles trossamfunnslov. Det er også bred enighet om at omfanget av lovbestemmelser på det kirkelige området kan reduseres.

Det er også konsensus om hva slags finansieringsmodell man foretrekker. Departementet la fram to alternativer – delt finansiering mellom kommune og stat som i dag, og all finansiering fra staten – men tok ikke stilling selv. Et stort flertall av de kirkelige høringsinstansene (¾ av menighetsrådene og nesten 90 prosent av fellesrådene) ønsker videreført en variant av dagens delte finansieringsmodell. Mange har i den forbindelse understreket ønsket om og verdien av at det nære forhold mellom kirke og kommune/lokalsamfunn blir tatt vare på.

Samme vurdering av finansieringsspørsmålet har tidligere vært gitt av Kirkemøtet, mens noen av bispedømmerådene og biskopene nå ønsker en annen løsning. Kirkerådet har ikke uttalt seg om dette spørsmålet i denne høringsrunden, men har ført spørsmålet opp på Kirkemøtets saksliste i april.

Stort flertall ønsker fortsatt lovfesting

Høringsrunden avdekker betydelig motstand mot enkelte elementer i lovforslaget fra menighetsråd og kirkelige fellesråd. Det gjelder særlig forslaget om å oppheve omtalen av soknets oppgaver og fjerne lovfestingen av et fellesorgan for soknene.

I departementets oppsummering er det angitt at 53 prosent av menighetsrådene og 46 prosent av fellesrådene har gitt sin tilslutning til at det «skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til dette.»

Den nærmere analyse av høringssvarene KA har gjort, dokumenterer imidlertid at skepsisen til en slik løsning er langt større enn departementets oversikt tilsier. Blant fellesrådene og menighetsråd med fellesrådsfunksjoner er det kun 16,2 prosent som sier ja til at dette vil være tilstrekkelig. For menighetsråd er tilsvarende tall 31 prosent.

– Paradigmeskifter krever gjennomtenkning

Når lovregulering så tydelig markeres som både ønsket og nødvendig, henger det sammen med tungtveiende personalpolitiske og arbeidsrettslige hensyn, hensyn til en best mulig samhandling med kommunen om den lokale kirkes økonomi samt sikkerhet for at soknene kan ivareta en forsvarlig kirkebygg- og gravplassforvaltning.

– Vi merker oss at departementet nå signaliserer at det må arbeides videre med lovforslaget særlig på disse punktene. Kirken bør ikke godta et lovforslag dersom ikke denne type hensyn blir forsvarlig sikret, sier Marit Halvorsen Hougsnæs i KA.

Departementet kaller selv lovforslaget for «et paradigmeskifte».

– Det er vi enige i, sier Hougsnæs. – Paradigmeskifter krever gjennomtenkning av mange og til dels nye spørsmål. Helt grunnleggende er å få best mulig klarhet i hva slags rettsvirkning fremtidige Kirkemøte-vedtak vil ha – både i møte med annet lovverk og i møte med soknene. Disse skal bevare autonomi som selvstendige rettssubjekter, innenfor visse begrensninger. Dette er samtidig spørsmål som må finne sin endelig løsning i nær dialog mellom staten og de kirkelige organer som berøres. Både soknene og Den norske kirke nasjonalt bør derfor involveres i sluttfasen, sier hun.

Jobber videre med lovsaken

KA vil også følge prosessene videre. Styret i KA vil drøfte premissene for dette arbeidet i sitt møte 13. mars og innarbeide målsettinger i forslaget til ny strategiplan. Denne skal behandles på ekstraordinært landsråd 23. april. Innen den tid har også Kirkemøtet uttalt seg til lovforslaget.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone