Tid for å finne samlende løsninger

De som fryktet en mer innadvendt, selvsentrert og egenrådig kirke etter skillet fra staten, kan puste lettet ut, skriver jeg i en kronikk i Aftenposten. Bakgrunnen er at noen av oss i KAs sekretariat har brukt litt tid på lese høringssvar til ny trossamfunnslov. Setningen i starten av avsnittet oppsummerer de positive funnene vi gjorde i uttalelsene fra de lokalkirkelige organene.

Vi har gått gjennom godt over halvparten av de drøyt 1.400 uttalelsene som er kommet inn, og nå har vi altså gått ut med det vi mener er en sentral essens knyttet til de spørsmålene som berører Den norske kirke spesielt.

I første omgang tok vi for oss menighetsråd, fellesråd, kommuner, tros- og livssynssamfunn og noen flere, og vi var særlig opptatt av finansiering, organisering, kirkebygg og gravferd. Vi har også lest høringssvarene fra Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene.

Manglende utredning av viktige spørsmål

Hvorfor kunne vi ikke heller vente på departementets opptelling og oppsummering? Det er det flere svar på:

• Fordi både vi og flere andre sentrale instanser mener at viktige spørsmål på tros- og livssynsfeltet burde ha vært behandlet i en stortingsmelding før et lovforslag ble lagt fram. Manglende utredning av sentrale sider ved høringsnotatet gjør at hele lovprosessen fremstår haltende.
• Fordi her avgjøres viktige spørsmål om fremtidig livssynspolitikk og lovgivning. Da er vi forpliktet til å gjøre en selvstendig jobb.
• Fordi vi raskt oppdaget at avkrysningsskjemaet var utformet slik at det var vanskelig få fram nyanser, forbehold og mellomposisjoner. Opptelling av avkrysninger ga på ingen måte uttrykk for høringsinstansenes egentlige meninger, og fritekst ble avgjørende for å forstå budskapet.
• Fordi vi var nysgjerrige på hvilke tendenser som kommer fram.

Ønsker delt finansiering mellom stat og kommune

Høringssvarene er spennende lesning, og vi ser selvsagt fram til departementets fortolkning. Noen interessante tendenser i det materialet vi har undersøkt:

• Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har problematisert hvorvidt forslaget faktisk innebærer mer likebehandling. KA har også problematisert sider ved departementets argumentasjon.
• Det er stor oppslutning blant kirkelige organer om at det skal utarbeides en felles rammelov for alle tros- og livssynssamfunn.
• Blant fellesråd og menighetsråd er det stor enighet om fortsatt delt finansiering mellom stat og kommune. Også blant kommunene er det god oppslutning om denne modellen.
• I Den norske kirke er det stor motstand mot å innføre medlemskontingent, enten det gjøres av Kirkemøtet eller pålegges av Stortinget.
• Det er enighet om å finne en bedre balanse mellom lokalkirken og det nasjonale rettssubjekt enn det lovforslaget legger opp til.
• Det er stor enighet om at Kirkemøtet skal ha en sentral rolle.
• Engasjementet for å fortsatt forvalte kirkebyggene og gravferd/gravplasser lokalt er stort. Også flertallet av kommunene er enig i at denne oppgaven bør ligge hos Den norske kirke.

Stort engasjement

Mange av signalene fra menighetsråd og fellesråd er i tråd med det vi ser at bispedømmerådene og Kirkerådet ønsker, men på noen punkter skiller de lag. Det gjelder særlig forslaget om «organiseringskompetanse» til Kirkemøtet og lovfesting av soknets oppgaver. Her er det også nyanser i bispedømmerådenes og biskopenes uttalelser. Uansett kan vi lese ut av svarene at engasjementet er stort.

Kirkemøtet sitter med en sentral og viktig rolle når saken skal behandles i Trondheim i april, og det kreves stor klokskap for å fatte gode og samlende vedtak.

Trenger bærekraftig løsning

At vi nå har fått ny regjering og en ny minister på tros- og livssynsfeltet – Trine Skei Grande fra Venstre – gjør også prosessen fram mot ny lov ekstra spennende. Forhåpentlig ser den nye statsråden at det var betydelige svakheter ved det som ble sendt på høring før hun selv satte seg i sjefsstolen i Kulturdepartementet.

Desto viktigere blir det at hun leser høringsuttalelsene grundig. Dersom hun velger å gå videre med lovforslaget, er det avgjørende at statsråden gjør en rekke endringer i tråd med innspillene fra dem som skal leve med denne loven i lang tid. Det er den eneste måten vi kan få en bærekraftig løsning på.

Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter