Uklare signaler om trossamfunnenes rolle og finansiering i ny regjeringsplattform

Lederne og nestlederne i Venstre, Høyre og Frp samlet i forhandlingsrommet på Jeløya. Foto: Mona Lindseth, Venstre
Publisert: 15/01/2018
Jeløya-erklæringen har formuleringer som kan antyde grunnlovsendring om Den norske kirke og endret finansiering av tros- og livssynssamfunn. KA etterlyser avklaring på sentrale punkter.

Flere av punktene under «Tro og livssyn» i Jeløya-plattformen bærer bud om en radikalt endret religionspolitikk, frykter Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Han har særlig merket seg at regjeringen vil «fullføre skillet mellom stat og kirke». I Venstres partiprogram heter det at partiet vil «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven».

– Betyr dette at Venstre har fått gjennomslag for sitt forslag om å endre Grunnloven? I så fall er det dramatisk og oppsiktsvekkende. Det representerer en helt ny politikk og et klart brudd med det som ligger til grunn for forslaget til ny trossamfunnslov, som nettopp har vært ute på høring, sier Grimstad.

– Vi er også usikre på hva som menes med at regjeringen vil «vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn». Er dette nye signaler, eller handler det bare om å følge opp lovforslaget, der det åpnes for at staten skal overta hele det økonomiske ansvaret? spør Grimstad.

I dag er tros- og livssynssamfunn offentlig finansiert, delvis gjennom kommunen og delvis gjennom staten. I det nye lovforslaget går regjeringen inn for å overføre alt finansieringsansvar for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, til staten. Regjeringen åpner for at den samme modellen også kan brukes på Den norske kirke, men konkluderer ikke.

Grimstad oppfordrer regjeringen til komme raskt på banen og forklare hva som ligger i å «vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn».

– Å komme med dette to uker etter høringsfristen for et lovforslag der denne tematikken tilsynelatende ikke er berørt, skaper unødvendig usikkerhet hos alle berørte. Vi forventer at regjeringen vil fortsette å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Dette er nedfelt i Stålsett-utvalgets rapport, som alle partiene på Stortinget er blitt enige om å hente fram igjen, påpeker Grimstad.
                    
I innledningen til avsnittet om tro og livssyn heter det blant annet: «Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn.»

– Legger regjeringen her opp til et brudd med Stålsett-utvalgets prinsipp om «det livssynsåpne samfunn» og med egne signaler fra forrige stortingsperiode? Formuleringen av denne typen brukes gjerne av dem som vil ha minst mulig religion i det offentlige rom og som heller ikke ønsker offentlig støtte til tro og livssyn. Vi lurer på hva som ligger i dette, sier Grimstad.

Flertallet av de ti målsetningene som regjeringen har satt seg på tros- og livssynsfeltet, er berørt i forslaget til ny lov om trossamfunn. Politikken er identisk med den som legges fram der.

– Vi håper regjeringen lytter til den tilbakemeldingen som nå foreligger i form av mer enn 1.400 høringsuttalelser, sier Grimstad.

Dette er regjeringsplattformens punkter som også berøres i forslaget til ny trossamfunnslov:
«Ha en bred gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk og vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn.»
Grimstad: – Vi er glade for at dette arbeidet nå er i gang, men som vi har skrevet i vår høringsuttalelse, tar regjeringen tingene i feil rekkefølge. Det burde ha kommet en stortingsmelding før lovforslaget ble lagt fram. Mange spørsmål skulle ha vært utredet grundigere, og vi ser av høringssvarene at vi ikke er alene om å mene det.

«Sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn gjennom lovgivning og finansiering. Den norske kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling, som anerkjennes uten at prinsippet om likebehandling skal rokkes ved.»
I Sundvollen-erklæringen het det at «Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn, og vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle.»
Grimstad: – Vi merker oss at ordet «folkekirke» ikke brukes lenger, men så lenge det står i Grunnloven at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», legger vi til grunn at regjeringen fører en politikk som støtter opp om dette. For øvrig er vi glade for at likebehandlingsprinsippet understrekes i den nye plattformen.

«Fullføre skillet mellom stat og kirke, og sikre vedlikehold av verneverdige kirkebygg.»
Grimstad: – Når det gjelder vedlikehold, er vi helt på linje. Målsetningen korresponderer med målsetningen i forrige regjeringsplattform om å «bidra til et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker». Her er det tatt noen grep tidligere, men regjeringen har valgte å fjerne ordningen med rentekompensasjon til kommuner som bruker penger på kirkebygg fra og med i år. Nå kommer altså nye signaler om at arbeidet skal videreføres, så vi er spente på hva som konkret ligger i dette.
                    
«Oppheve lovreguleringen av barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn (tilhørighetsordningen).»
I høringssvaret om ny trossamfunnslov går KA imot denne lovendringen: «Vi mener det bør vurderes om det kan gis en lovhjemmel for at tros- og livssynssamfunn kan få informasjon om medlemmers barn også før disse er meldt inn som medlemmer. På denne måten kan tros- og livssynssamfunn gis mulighet til å invitere medlemmers barn til sentrale livsritualer og slik bli inkludert i et større fellesskap.»

«Utrede måter å sikre åpenhet om utenlandske donasjoner til trossamfunn og religiøse foreninger som mottar offentlig støtte.»
Dette er i tråd med forslaget til ny trossamfunnslov, der det heter at «Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd etter § 4.» KA støtter en slik bestemmelse.

«Gi kommunene anledning til å overta gravferdsforvaltningen der kommunene ønsker det og det ligger til rette for dette.»
Også dette er i tråd med foreliggende lovforslag, men her er KA uenig. I likhet med nesten alle kirkelige høringsinstanser, det store flertallet av kommunene og de fleste tros- og livssynssamfunn, støtter KA regjeringens forslag om at kirkelig gravplassforvaltning fortsatt skal være normalordningen.
Grimstad: – Vi mener en bestemmelse om at fylkesmannen skal kunne overføre ansvaret til kommunen uten at soknet tas med på råd eller har mulighet til å motsette seg dette, er uheldig blant annet fordi det uthuler normalordningen og fordi det påvirker ansettelsesforholdene for om lag 2.000 gravplassarbeidere som i dag er ansatt i Den norske kirke.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone