Godt samarbeid krever klare avtaler

KFUK-KFUM er blant organisasjonene bak dokumentet «Kirkens Unge». Bildet er fra festivalen Spekter. Foto: Thor Johannes Wang
Publisert: 12/01/2018
De kristne barne- og ungdomsorganisasjonene er uvurderlige samarbeidspartnere for Den norske kirkes menigheter. Når de nå ber om et enda tydeligere mandat, understrekes behovet for avklarte ansvarsforhold.

Elleve organisasjoner har gått sammen om en såkalt strategisk plattform som inneholder et klart ønske om at alt barne- og ungdomsarbeid i Den norske kirke skal skje i deres regi. I dokumentet «Kirkens Unge», omtalt i Vårt Land denne uka, slår organisasjonene fast hva de er enige om og hva de ønsker å jobbe sammen for.

Visjonen er: «Vi som står sammen på denne plattformen, er frivillige organisasjoner som deler visjonen at kirken skal være et hjem for unge mennesker hvor de finner hjelp til å leve og vokse i tro på Jesus Kristus.»

Har gagnet kirken
Barne- og ungdomsarbeidet i Den norske kirke hadde vært et helt annet – og sannsynligvis langt mindre omfattende – dersom det ikke var for organisasjonene. Avhengige av lokale forhold, ildsjelers tilhørighet og sikkert andre variabler, har ulike arbeidsformer vært – og er – tilknyttet nasjonale bevegelser som KFUK-KFUM, Acta (Normisjon), Søndagsskolen og mange andre.

Dette har gagnet kirken på mange måter, for eksempel gjennom tilgang på frivillige og godt ressursmateriell. Det har også gitt deltakerne en bredere kristen tilhørighet og åpnet regionale og nasjonale arenaer som leirer og festivaler. «Organisasjonene ønsker at alt det langsiktige barne- og ungdomsarbeidet skal under deres vinger, blant annet fordi ungdommene trenger en større sammenheng enn bare den lokale menigheten», skriver Vårt Land.

I tillegg har modellen styrket arbeidet økonomisk gjennom de offentlige støtteordninger som finnes for barne- og ungdomsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

Mer positiv tilnærming?
Som arbeidsgiverorganisasjon for blant annet Den norske kirke, ser KA positivt på organisasjonenes initiativ og ønske om å bidra enda mer. For noen av de elleve kan deltakelsen synes å representere en ny og mer positiv tilnærming til Den norske kirke, etter en periode der deler av lavkirkeligheten har vært opptatt av å markere avstand. Nå har alle stilt seg bak at de vil «styrke samhandlingen med Den norske kirke, og jobbe for at flere unge skal få møte Jesus». Dette er spesielt gledelig i lys av de siste årenes polarisering av kirkelandskapet.

Samarbeid mellom menigheter, representert ved menighetsråd og fellesråd, og lokallag av nasjonale organisasjoner, byr imidlertid på noen utfordringer som vi er opptatt av. 

I ferd med å bli utdatert
Vår erfaring er at disse problemstillingene sjelden har vært drøftet lokalt og at arbeidet stort sett har vært drevet «slik vi alltid har gjort det» – uten at det har bydd på problemer i særlig grad. Frivillige ledere har hatt sterk tilhørighet til både menighet og organisasjon, og det har vært opplevd naturlig og som en styrke å stå med ett bein i hver leir. Bevisstheten rundt formaliteter har vært lav, og den pragmatiske tilnærmingen har vært rådende.

I mange tilfeller vil dette fortsatt kunne fungere fint, men modellen er i ferd med å bli utdatert. I dagens arbeidsliv og i barne-/ungdomsarbeid må alle involverte kunne få et klart svar på hvem som er oppdragsgiver og øverste juridiske ansvarlige.

KA er derfor i gang med en utredning av disse problemstillingene. Målet er at dette skal resultere i standardiserte samarbeidsavtaletekster som menigheter og organisasjonslag kan bruke for å avklare hvem som har ansvar for hva. Slik ønsker vi å legge til rette for et fortsatt fruktbart samarbeid mellom Den norske kirke og de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.

Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone