Kiste- og urnestandarder skal forebygge vonde opplevelser

Bildet er fra Haslum kirkegård i Bærum. Foto: KA
Publisert: 08/01/2018
Utvalget av kister og urner vil trolig bli større og mer mangfoldig fremover. Nå tar bransjen grep for å sikre kvaliteten på begravelsesmateriellet.

Det er sommer og sol. Et barn leker i strandkanten da det oppdager noe som dupper i vannet. Det som først så ut til å være flaskepost, viser seg å være en urne med asken fra et menneske.

Siste vers av «Så ta da mine hender» er sunget, jordpåkastelsen er ferdig, kisten senkes. Da raser litt jord og stein ut fra en av sideveggene og lander på kistelokket, som kollapser i den sørgende forsamlingens påsyn.

– Vi forventer flere leverandører og et større og mer mangfoldig utvalg av kister og urner i fremtiden. Det er for eksempel ikke noe i veien for å kjøpe en kiste eller en urne på nettet fra hvor som helst i verden. Da er det fint dersom den lokale gravplassforvaltningen kan vite om kisten eller urnen er anbefalt brukt eller ikke, sier Eirik Stople.

Lager bransjestandard for kister
Han er seniorrådgiver i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, der alle de kirkelige fellesrådene er medlemmer. I alle norske kommuner - unntatt fem - er det disse som står for gravplassforvaltningen.

Stople er for tiden delvis utleid til Norsk forening for gravplasskultur, og det er i denne rollen han fungerer som sekretær i det partssammensatte Standardiseringsutvalg for kister og urner (SKU).

Utvalget trådte i kraft ved årsskiftet og har sitt første møte 7. februar. SKUI har utarbeidet kravspesifikasjoner for fabrikkproduserte kister og urner ut ifra lovverk og forskrifter, og disse standardene er akseptert av bransjen. Utvalget vil vurdere alle typer kister og urner som ønskes tatt i bruk, og godkjente modeller vil inngå i registeret over kister og urner som oppfyller kravspesifikasjonen.

– Den formelle godkjenningen eller avvisningen er det forvaltningen som gjør. Vi gir bare en anbefaling, understreker Stople. 

– Har ikke kompetanse lokalt
Kirkeverge i Grimstad og representant i SKU, Bjørn Undheim, er glad for at alt begravelsesmateriell heretter vil bli målt opp mot nasjonale standarder. Som øverste sjef for de gravplassansatte i sin kommune opplever han standardiseringsarbeidet som en trygghet.

– Dette er kjempeviktig. Vi må ofte forholde oss til importert begravelsesmateriell, og det er en utfordring å vite om dette oppfyller de kravene loven stiller. Som fellesråd har vi ikke nødvendigvis kompetanse til å håndtere dette godt nok, sier Undheim.

– Positivt for alle
Bransjeorganisasjonen Virke Gravferd er blant medlemmene i SKU. Direktør Gunnar Hammersmark mener alle involverte vil dra fordeler av standardiseringsarbeidet.

– Det er veldig positivt at det etableres en felles forståelse blant leverandører og i bransjen for øvrig, både for gravplassansatte og for pårørende, sier han.
Hammersmark er opptatt av at utvalget anbefaler godkjenninger som vil gjelde for hele landet.

– Vi har opplevd at ett krematorium har sagt nei til et produkt som andre krematorier har godtatt. Det er uheldig, sier han.

Må ha solid kistelokk
Likkister har øvre grenser for lengde, bredde og høyde. De skal være laget av trevirke eller trebaserte produkter og må være nedbrytbare i jord innen den fredningstid som gjelder for gravplassen. Kister må dessuten kunne brennes i kremasjonsovn uten å avgi skadelige gasser eller gi skade på ovn. Ved innsetting i kremasjonsovn må en kiste antenne etter tidligst ti sekunder ved en temperatur på 700 grader. Lokket må være så solid at det ikke brister ved normal igjenfylling av grav.

I Sverige har firmaet Europakistan utviklet en kiste i såkalt wellpapp, som tåler samme belastning som trekister. Hensikten er å lage et billigere og miljøvennlig alternativ til de tradisjonelle trekistene, meldte TV4 Nyheterna høsten 2016. Slike kister er ikke tatt i bruk i Norge ennå, men i prinsippet er det ingenting i veien for at det kan skje.

Forebygge vonde opplevelser
Askeurner skal lages av organisk materiale som er nedbrytbart i jord innen den fredningstid som gjelder for gravplassen. Urner skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten. Urner som skal senkes i havet, må være laget slik at de synker etter kort tid i vann.

Eksemplene øverst i teksten er heldigvis fiktive. Med Standardiseringsutvalg for kister og urner håper blant annet man å unngå at noen utsettes for vanskelige situasjoner som følge av gravferdsmateriell av dårlig kvalitet eller med feil egenskaper.

– Først og fremst handler dette om å lage standarder i tråd med lovverket og hjelpe den lokale gravferdsforvaltningen i det løpende arbeidet, men det er selvsagt også viktig å forebygge vonde opplevelser knyttet til kvaliteten på kister og urner, sier Eirik Stople i SKU.

Følgende organisasjoner/personer er representert i SKU:

  •  Åse Skrøvset, gravplassrådgiver (leder)
  • Norsk forening for gravplasskultur (sekretariat)
  • Gravplassforvaltningene
  • Krematoriene
  • Virke gravferd
  • Trostrud-Freno AS
  • SIBI AS
  • Fonus AS

Les mer om Standardiseringsutvalg for kister og urner (SKU) på hjemmesiden til Gravplassforeningen

Les mer i Vårt Land: «Din siste reis må følge norsk standard»

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone