Stor fordel med formannskapsmedlem i fellesrådet

Publisert: 15/10/2015
«Det er en stor fordel for fellesrådets arbeid om den kommunale representanten også sitter i formannskapet.» Det sier Øystein Dahle i KA. «Vår erfaring er at det er en stor styrke å ha en av kommunens sentrale politikere som medlem. KA får nå mange spørsmål om sammensetningen av fellesråd og har derfor laget et notat som svarer på noen av disse. Dahle presiserer det er kommunen selv som avgjør hvem de vil ha som kommunal representant, men fellesrådet kan gjerne informere om formålet med denne ordningen, og understreke betydningen som kommunens representanten har for gjensidig informasjon og dialog mellom kirke og kommune.

Dahle er direktør i avdeling for utvikling og forvaltning i KA og har lang erfaring i å rådgi fellesråd i spørsmål om forholdet til kommune og lokalpolitikk.

1. desember skal de nye fellesrådene tre i funksjon. Menighetsrådenes valg av medlemmer og kommunens valg av sin representant må finne sted i god tid før dette.

Det er ikke er noe lovbestemt krav at den kommunale representanten skal sitte kommunestyret. «Det er derfor verdt å merke seg at da Stortinget behandlet kirkeloven, ble det presisert fra hele komiteen at det normale bør være at vedkommende sitter i kommunestyret eller formannskap,» sier Dahle.

Notatet er i sin helhet gjengitt nedenfor:

Valg av medlemmer til kirkelig fellesråd – noen aktuelle spørsmål

Innen 1. desember skal de nye kirkelige fellesrådene tre i funksjon, og valgene av medlemmene i fellesrådet må gjennomføres i god tid før dette. KA mottar nå mange spørsmål vedrørende valg til kirkelig fellesråd, og vi vil her omtale noen av de mest vanlige problemstillingene.

Sammensetning og valg av kirkelig fellesråd

Sammensetningen av kirkelig fellesråd står beskrevet i § 12 i kirkeloven.

Kirkemøtet har med hjemmel i § 12 i kirkeloven fastsatt valgregler for kirkelig fellesråd.

Det er her verdt å merke seg at kirkelig fellesråd i god tid før fastsatt frist skal sende brev til menighetsrådene om at de skal velge representant(er) og vararepresentant(er). Fellesrådet bør her vurdere hvordan menighetsrådsmedlemmene skal informeres om fellesrådets arbeid og oppgaver forut for valg av medlemmer i kirkelig fellesråd. Menighetsrådene velger 2 medlemmer hver til fellesrådet der det er 2 til 4 sokn i kommunen. Er det fem eller flere sokn i kommunen, velges bare ett menighetsrådsmedlem fra hvert menighetsråd. Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter for 4 år.

Valg av tilsatte i kirkelig fellesråd

De som er tilsatt i kirkelig fellesråd er også valgbare til menighetsrådet, og alle menighetsrådsmedlemmer er valgbare til kirkelig fellesrådet. Det er derfor ikke noe formelt til hinder for at fellesrådet egne tilsatte blir valgt inn i fellesrådet. KA erfarer imidlertid at spørsmålet om habilitet ofte vil bli aktualisert når tilsatte skal behandle fellesrådssaker. Det vil derfor svekke fellesrådets arbeid hvis de gjentatte ganger må vurdere habilitetsforholdene for tilsatte som er medlem i rådet.

Kommunenes representant i kirkelig fellesråd

Kirkelig fellesråd skal ha en kommunal representant som medlem, og det er kommunestyret selv om velger sin representant inn i fellesrådet. Vi vil anbefale at kirkelig fellesråd informerer kommunen om denne bestemmelsen, og i den anledning kan det også informeres om bakgrunn og formål med en slik ordning.

Hvem kan velges som kommunenes representant?

Det er ikke noe lovmessig krav om at kommunens representant i fellesrådet skal være medlem i kommunestyret eller formannskapet. Vår erfaring er at det er en stor fordel for fellesrådets arbeid at kommunens representant er en av kommunens sentrale politikere. Helst bør vedkommende sitte i formannskapet. Dette vil normalt gi best grunnlag for den dialog og informasjonsflyt mellom kirke og kommune i tråd med formålet med denne ordningen. Da stortingskomiteen behandlet kirkeloven var de opptatt av å sikre god kontakt mellom kirke og kommune, og uttalte bl.a.: «Komiteen meiner det normale bør vera at kommunestyret oppnemner ein representant frå kommunestyret eller formannskapet som sitt medlem av det kyrkjelege fellesrådet.» (Innst.O.nr.46-1995-96 s.24)

Mer utfyllende om bl.a. kontakt og samhandling mellom kommune og kirke finnes i Rundskriv V-2 2002 (som fortsatt er gjeldende).

Medlemskap i Den norske kirke?

Kommunens representant i fellesrådet har de samme rettigheter og plikter som de andre representantene. Dette innebærer også at vedkommende skal være medlem av Den norske kirke, jf § 29 i kirkeloven. I kirkelovens forarbeider (Ot prp nr 64 (1994-95)) står det bl.a. følgende om sammensetningen av kirkelig fellesråd (s. 54): ”Kommunens representant går inn som et ordinært medlem av fellesrådet, og må følgelig være medlem av Den norske kirke”.   Biskopen kan dispensere fra kravet om medlemskap i Den norske kirke, jf § 11 i Tjenesteordning for biskop.

Kommunens representant i menighetsrådet i ettsoknskommuner

I menighetsråd i ettsoknskommuner deltar kommunens representant som medlem av rådet kun i behandlingen av saker som følger av § 14 i kirkeloven.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone