Høringsuttalelse om ny organisering av Det praktisk-teologiske seminar

Vi viser til høringsbrev av 20. april 2015, med referanse 15/1233.

KA viser til de bakenforliggende motiver for å endre organiseringen av Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN). Med bakgrunn i regjeringsplattformens mål om et tydelig skille mellom kirke og stat, har departementet foreslått endringer i den kirkelige lovgivningen og en forvaltningsreform som innebærer at kirken rettslig selvstendiggjøres.

Som en konsekvens av dette har departementet invitert en rekke høringsinstanser, deriblant KA til å uttale seg om fremtidig organisering av PTS og KUN.

Høringsnotatet inneholder ingen høringsspørsmål og skisserer kun en løsning for fremtidig organisering av PTS og KUN:

• PTS blir innlemmet i Teologisk fakultet og dermed avviklet som kirkelig institusjon
• KUN skal overføres til det nasjonale rettssubjektet

KA gir sin tilslutning til at KUN overføres til det nasjonale rettssubjektet.

KA gir ikke sin tilslutning til den foreslåtte løsning for PTS.

KA er opptatt av at PTS blir bevart som en kirkelig institusjon. PTS har alltid vært en kirkelig institusjon, forankret i Kongens særlige kirkestyre. I den reformen vi nå står overfor, er det viktig at denne tilknytningen til kirken ikke svekkes. Det synes uklart for KA hvorfor en forvaltningsreform med målsetting om selvstendiggjøring av Den norske kirke, på det utdanningspolitiske området skal innebære en nedlegging av PTS som kirkelig utdanning.

KA ser det som mer naturlig at en bruker denne anledningen til å drøfte hvordan kirken kan ta hånd om totaliteten i praktisk-teologisk utdanning, og ikke overfører PTS til UiO. KA kan derfor ikke se overbevisende grunner til å velge den modellen for PTS som er lagt fram i høringsnotatet.

Dersom PTS overføres til UiO nå, kan en neppe regne med at kirken senere vil kunne disponere de ressurser og den budsjettpost som i dag er bevilget PTS i det tilfelle Den norske kirke på et senere tidspunkt skulle komme til å ville utvikle en eget nasjonal senter for praktisk-teologisk utdanning. Det vil derfor være uheldig å gjennomføre en slik overføring til UiO uten en grundigere analyse og drøfting av de kirkelige alternativer.

Det er viktig å merke seg at UiO etter en eventuell overdragelse av PTS, vil stå helt fritt til å organisere driften av PTS, herunder også redusere eller omorganisere virksomheten som del av den totale driften i UiO.

I dag er det krav om at alle ansatte ved PTS skal være medlemmer av Den norske kirke ettersom disse regnes som kirkelig tilsatte. Dersom PTS overføres til TF/UiO vil også dette kravet falle bort. Dette vil, sammen med blant annet bortfall av styreoppnevninger og budsjettfullmakter, kunne svekke tilknytningen mellom PTS og Den norske kirke.

Disse forhold tilsier etter KAs oppfatning at man avviser forslaget til organisering som departementet fremmer i høringsnotatet og i stedet utreder hvordan PTS kan organiseres som del av Den norske kirke.

KA ser kirkepolitiske utfordringer knyttet til at MF og MHS som i dag har egne praktisk-teologiske utdanningsveier må forholde seg til/konkurrere med en praktisk-teologisk utdanning i regi av Dnk ved Kirkemøtet. Vi ser også utfordringer knyttet til at praktisk-teologiske fag er integrert i studieløpene ved fakultetene. Ulike modeller for hvordan dette kan/bør organiseres i framtiden må drøftes videre, men disse utfordringene er ikke i seg selv tilstrekkelige til å støtte forslaget i høringsbrevet.

I notatet argumenterer departementet med at den foreslåtte modellen vil gi en bedre integrasjon mellom teori og praksis (s.17). KA er ikke overbevist om at dette er tilfelle. Vi er overbevist om PTS som en egen kirkelig institusjon (sammen med KUN), vil bidra til å styrke integrasjon mellom teori og praksis.

KA vil hevde at en løsning med felles kirkelig praktikum er mulig innenfor den aktuelle kirke- og utdanningspolitiske situasjon i Norge i dag, og vi viser i den sammenheng til Sverige som har valgt en slik løsning.

KA vil peke på at en slik sentral etablering også vil ha stort potensiale til å bli et samlende praktisk-teologisk fagmiljø for ulike kirkelige utdanningsveier. KA vil også peke på at et slikt kirkelig senter vil kunne løse de utfordringer det er pekt på når det gjelder å kunne etablere «Veien til kirkelig tjeneste» for kateket, diakon og kantor etter modell av «Veien til prestetjeneste»

For KA er det sentralt at kirkelige organer ved et tydeligere skille mellom kirke og stat, får mer – ikke mindre innflytelse når det gjelder å gi den praktisk kirkelige utdanningen for de sentrale tjenester i folkekirken.

Med vennlig hilsen

KA
Frank Grimstad