Gravferd, kremasjon og gravlegging

Publisert: 22/04/2015

Her følger litt informasjon om innbyggernes rettigheter, plikter og valgmuligheter.

Alle innbyggere har krav på en fri grav i 20 år. Kommunen har plikt til å ta ansvar for gravferder der ingen pårørende påtar seg denne rollen (Gravferdsloven § 6 og § 9 siste ledd.) Disse rettighetene er knyttet til kommunen avdøde hadde bopel i.

I forbindelse med alle gravferder må en enkeltperson ta på seg ansvaret som den som sørger for gravferden. Vedkommende blir ansvarlig for ulike valg som skal tas knyttet til spørsmål som kiste- eller urnegrav, seremoniform, hvilken grav avdøde skal gravlegges i mv. Normalt har avdødes nærmeste rett til å besørge gravferden etter følgende rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den som besørger gravferden må være fylt 18 år. Alle som har fylt 18 kan og i skriftlig, datert og underskrevet erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for egen gravferd.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden er det kommunens ansvar å treffe en avgjørelse. Det sammen gjelder uenighet om den som sørger for gravferden også skal stå ansvarlig for avdødes grav.

En hver avdød kan kremeres med mindre det er kjent at dette var i strid med vedkommendes ønske.  Det er den som sørger for gravferden som fremsetter begjæring om kremasjon.

Det kan kreves avgift for kremasjon. En del gravferdsforvaltninger velger like vel å helt eller delvis dekke kremasjonskostnadene for egne innbyggere.  

Politiet kan kreve kremasjonen utsatt dersom det er grunn til å tro at det vil bli sakkyndig likundersøkelse.

Aske etter kremasjon skal samles i godkjent urne, forsegles og merkes.

Frist for gravlegging og kremering er 10 virkedager etter dødsfallet har funnet sted. Denne fristen kan utvides av gravferdsforvaltningen dersom tungtveiende grunner foreligger.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone