Introduksjon til rollen som gravplassforvalter

Hvor får kirkelige fellesråd sin myndighet fra?

Gravplassloven § 23 slår fast at det organet som etter Kirkemøtets beslutning opptrer på vegne av soknet i saker som gjelder drift og forvaltning av gravplasser, er lokal gravplassmyndighet etter denne loven. Kirkemøtet har i § 17 i Kirkeordning for Den norske kirke vedtatt at kirkelig fellesråd er dette organet.

Dersom det bare er ett sokn i kommunen utøver menighetsrådet de funksjoner som ellers ligger til kirkelig fellesråd (Kirkeordningen § 8 2.ledd).

Alle innbyggere skal likebehandles

I gravplassloven § 1 står det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Dette innebærer blant annet at oppgaven som gravplassmyndighet må være tydelig skilt fra rollen som trossamfunn. Fellesrådet skal sikre at virksomheten har tilstrekkelig oppmerksomhet på tjenestekvalitet, sikkerhet og kvalifisert drift av gravplassene og at dette er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Inntekter som kommer fra gravplassdrift skal kun brukes på drift, vedlikehold og investering på gravplasser og gravkapeller.

Gjeldende lov og forskrift

I rollen som gravplassmyndighet er fellesrådet underlagt offentligrettslige regler om taushetsplikt (forvaltningsloven), arkivering (arkivlova), innsyn (offentleglova) og personopplysningsloven (GDPR). Dette fremgår av gravplassloven § 22 (taushetsplikt) og § 23 (Arkivlova).

Saksbehandling og klagebehandling

Mesteparten av saksbehandlingen og løpende oppgaveløsning skjer administrativt. Det er kirkelig fellesråd som er gravplassmyndighet og derfor må dette delegeres gjennom et delegasjonsreglement fra fellesråd til kirkeverge. Fellesrådet må holdes orientert om det som skjer på gravplassene. Viktige prinsipielle saker må alltid behandles i fellesrådet.

Når kirkelig fellesråd som gravplassmyndighet fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven (jf. gravplassloven § 24 første ledd), kan vedtaket påklages til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som er regional gravplassmyndighet og overordnet klageorgan for hele landet. Det er viktig at man setter seg godt inn i hvordan en klage skal behandles lokalt før den sendes dit.

Finansiering av gravplassforvaltningen

I Gravplassloven § 3, 2.ledd står det: Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra soknet. Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd.

Andre inntektskilder kan være avgifter for bruk av gravkapell, anonym minnelund, navnet minnelund, urnevegg, kremasjon og feste av grav. Disse fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten.

Mange gravplassforvaltninger har også inntekter ved å utføre gravstell. Avtaler om stell av graver er å anse som næringsvirksomhet, og ikke en oppgave gravplassmyndigheten er pålagt gjennom gravplasslovgivningen. Det anbefales at slike avtaler inngås årlig. Satsene for stell skal kun vedtas i fellesrådet.

Lokale vedtekter

Gravplassmyndigheten fastsetter forskrift om gravplassvedtekter i sin kommune. Forslaget må sendes på høring til berørte parter. Forskriften skal godkjennes av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Statsforvalteren har laget en mal som ligger på gravplassveileder.no. Statsforvalteren gir også veiledning i prosessen.

Areal- og investeringsbehov

Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med gravplassmyndigheten, regulere slikt areal.. (Gravplassforskriften § 2)

I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av en slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 % av kommunens befolkning. (Gravplassloven § 2).

Kirkelig fellesråd som gravplassmyndighet bør utarbeide langsiktige planer for når det er behov for nye gravplasser eller for utvidelser. Dette kan godt gjøres gjennom å utarbeide en gravplassmelding. Les mer om gravplassmelding her.

I forbindelse med kommuneplaner (samfunnsdel og arealdel) bør gravplassmyndigheten melde inn behov for nyanlegg og gravplasser. Det samme gjelder for økonomiplan i kommunen. Erfaringsmessig tar det mellom 8 og 10 år å etablere en ny gravplass hvis det må skje en omregulering.

Kommunal overtakelse av rollen som lokal gravplassmyndighet

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark kan etter søknad fra kommunen fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen, jf. gravplassloven § 23. Det kreves ikke lenger samtykke fra Den norske kirke lokalt for at ansvaret som gravplassmyndighet skal kunne overføres til kommunen.

Det er 350 kommuner i Norge og i de fleste kommuner er kirkelige fellesråd gravplassmyndighet. Pr. 2021 har fem kommuner overtatt som gravplassmyndighet og har totalansvar for lokal gravplassforvaltning, mens noen flere har startet en prosess som mest sannsynlig vil føre til en søknad om kommunal overtakelse.

Det er flere kommuner der kommunen står for hele eller deler av driften og noen ganger også forvaltning av gravplassene, men der kirkelig fellesråd fortsatt er gravplassmyndighet.

Gravplasser og krematorier

I Norge er det per 2022 om lag 2.200 offentlige gravplasser og 26 krematorier hvorav ett ikke er i drift (Arendal).

Rådgiving

Spesialrådgiver Carsten Furuseth er KAs ressursperson på gravplassfeltet. Han har jobbet i KA side høsten 2021 og har 24 års erfaring som kirkeverge. Du kan lese mer om ham her. Carsten Furuseth treffer du på e-post eller tlf. 489 99 904.