Skråstola for diakoner

Nye retningslinjer

Kirkemøtet har tidligere fastsatt retnings­linjer for bruk av liturgiske klær (pkt 8.2 i Lovsamling for Den norske kirke). Fram til nå, har det vært bestemt at vigslet diakon skal bære alba (hvit drakt). Stolaen som kommer i tillegg er et bredt bånd i liturgisk farge som for diakonens vedkommende henger på venstre skulder og knyttes/festes sammen på høyre side. I vedtaket fra Kirkemøtet pkt 2 heter det at Kirkerådet skal justere retningslinjene i samsvar med vedtaket. Etter hva KA har fått opplyst, skal ikke skråstola tas i bruk før de nye retningslinjene foreligger.

Bruk

Liturgisk tøy skal brukes av diakonen dersom vedkommende har liturgiske oppgaver ved gudstjenester eller kirkelige handlinger, jf. KRs retningslinjer. Det er arbeidsgiver som endelig avgjør om og i hvilket omfang det skal prioriteres arbeidsoppgaver som krever liturgisk antrekk, jf. fastsatt stillingsbeskrivelse. Innføringen av skråstola som fast del av liturgisk drakt for diakon gir i seg selv ikke grunnlag for å justere omfanget av diakonenes deltakelse ved gudstjenester.

Innkjøp og eiendomsforhold

Iht. Særavtale om arbeidstøy, er det arbeidsgiver som har plikt til å dekke kostnadene til arbeidstøy av ulik karakter som benyttes i arbeidet, og stolaen representerer ingen ny kategori i så måte. Vi viser til pkt 4 i særavtalen, og til felles veiledning til denne særavtalen.

Det finnes mange ulike typer og kvaliteter av stolaer. Arbeidsgiver bør orientere seg i markedet, og sette kostnadsrammer for innkjøpet. Kostnader til arbeidstøy, inkludert nye stolaer til diakoner, må innarbeides i fellesrådets budsjett på vanlig måte.

I utgangspunktet er det arbeidsgiver som eier arbeidstøyet. Etter KAs erfaring, antar vi at noen ansatte ønsker å disponere/eie egen stola, og/eller at dette samlet vurderes som det mest praktiske. KA ser i hovedsak tre mulig måter å løse dette på:

• Arbeidsgiver kjøper inn det antallet stolaer som trengs i virksomheten, og som gjøres tilgjengelig i de kirkene hvor dette er aktuelt.
• Arbeidsgiver kjøper inn stola til den enkelte diakon, som disponerer denne så lenge de er ansatt i virksomheten.
• Stolaen som kjøpes inn blir diakonens eiendom. I så fall bør det lages en egen avtale hvor dette framgår. Alt etter kvalitet og kostnad, bør avtalen også avklare om arbeidsgiver skal bekoste innkjøp og vedlikehold i sin helhet, eller om arbeidsgiver yter tilskudd til dette med et bestemt beløp.

KA anbefaler at fellesrådet drøfter disse forholdene med diakonene og/eller deres tillitsvalgte før det foretas innkjøp.

Frank Grimstad
adm.dir