Kirkesølv er gull verdt

Publisert: 22/04/2008
Kirkesølv er gull verdtI disse dager mottar fellesrådene en gavepakke - et hefte om stell og bevaring av kirkens sølvtøy samt en tøypose til oppbevaring av sølv. - Et hint om hvordan verdisakene bør behandles, sier Ingrid Staurheim, KAs rådgiver med spesialområde verdisikring. Publisert 22.04.2008.

Bildet: Kunsthistoriker Sigrid Wegge Tandberg har vært redaktør for heftet "Stell og bevaring av kirkesølv". Gullsmed Erik Peersen har sittet i arbeidsgruppen og bidratt med faglige innspill til heftet. Begge brenner for bedre behandling av kulturskattene rundt om i norske kirker. Foto: KA 


DET HANDLER OM KIRKESØLV
Heftet er ment å heve kompetansen hos de som har ansvar for kirkesølvet rundt i alle landets kirker. Kirketjenerne er de som har det daglige ansvaret for rengjøring og stell. Etter å ha lest dette heftet, håper KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), og de andre som står bak heftet, at man går til jobben med større respekt enn før.

Kirkesølv er gull verdtIKKE SELVSAGT
Er det ikke selvsagt at man behandler verdifulle og vakre gjenstander forsiktig og ordentlig?
Vi spør Sigrid Wegge Tandberg som har vært redaktør for heftet.
Hennes svar er et kontant nei.
- Dessverre er det ikke selvsagt, sier hun og forteller en del eksempler på uvitenhet og skjødesløshet i behandlingen av kirkesølvet.
- Jeg har sett gamle vakre sølvgjenstander stuet bort i skap og skuffer sammen med verktøy. Og det som er i bruk, vaskes ofte i kokende vann og pusses i hjel så det til slutt ligner tinn.

BRENNER FOR MER KUNNSKAP OG BEDRE BEHANDLING
Sigrid Wegge Tandberg brenner for kunnskap og bedre behandling av kirkesølvet rundt om i alle landets kirker.
- Kirkesølvet har en helt unik stilling i vår kulturarv, sier hun.
- I Norge hadde vi ikke en stor adel, og i lange perioder heller ikke residerende kongemakt. Dermed ble det til kirkene de lokale gull- og sølvsmedene fikk gjøre sine praktstykker.
Gjenstandene har også en enestående betydning for lokalhistorien. Alterkalker, døpefat, vinkanner, lysestaker og oblatesker er blitt gitt som gaver og har vært prydgjenstander og bruksgjenstander som har fulgt kirkene i århundrer.

INFORMASJONSBANK OM NORSK KIRKESØLV
Sigrid Wegge Tandberg er cand.philol. og kunsthistoriker med en hovedfagsoppgave om gammel gullsmedkunst i Agder.
De siste årene har hun vært medforfatter av bokverket "Norsk Sølv"; et leksikalt verk i to bind om norske sølv- og gullsmeder fra de tidligst kjente og frem til 1870.
Håndverkerne presenteres med sine stempler, biografiske opplysninger, og kjente arbeider.
Bind 1 ble utgitt 2003, bind 2 kommer høsten 2008.
Verket som er avdelt geografisk har dessuten stor billeddel og lengre innledende deler med mer generell gullsmedhistorie.
- En stor del av gjenstandene som omtales i disse to bøkene, handler om norsk kirkesølv, sier Wegge Tandberg som mener bøkene er kilde til utvidet informasjon om lokalkirkens sølvgjenstander.

KAs Ingrid Staurheim tenker seg at KA kan være en servicesentral for de som vil vite mer om sitt kirkesølv. Ved å ta bilder av gjenstanden og stempelet til produsenten, og sende dette til KA, kan KA framskaffe informasjon om gjenstandene bl.a. ved bruk dette bokverket.

IKKE MUSEUMSGJENSTANDER
Sigrid Wegge Tandberg tror at slik informasjon og kunnskap om gjenstandene, kan bidra til at sølvet man har i kirkene blir behandlet med større varsomhet og respekt.
- Vi er ikke ute etter at alle kirketjenere skal ta på seg hvite hansker når de tar i sølvet, sier hun, men tenke gjennom oppbevaringen, rengjøringen og pussingen.
Hun vil nemlig slett ikke at kirkesølvet skal bli museumsgjenstander og gjemmes bort, men mener at det kanskje hadde hatt noe for seg å tenke som man gjør hjemme hos seg selv.
- Det fineste sølvbestikket, som kanskje har vært i familien i generasjoner, tar man fram ved spesielle anledninger, og så har vi annet bestikk til hverdags.

HVA MED GULLSMEDENE?
Gullsmed Erik Peersen har sittet i arbeidsgruppen som har bidratt med faglige innspill til heftet. Han er gullsmed med fagbrev og 4. generasjon i sin gullsmedforretning etablert i Flekkefjord i 1866. Han er praktikeren i arbeidsgruppen som har utarbeidet ressursheftet. Sitt engasjement for kirkesølvet tidfester han til den dagen han fikk spørsmål om å lage helletut på den lokale kirkens alterkalk.
- Alterkalken var fra 1609, og jeg sa selvsagt nei til jobben, og advarte mot å gjøre noe som helst med kalken, som altså har 400 årsjubileum neste år.
- Men det er ikke sikkert at alle gullsmeder ville sagt nei, sier Peersen som er enig med Wegge Tandberg at det ikke bare er kirketjenere og kirkeverger som trenger kompetanse på området kirkesølv.

MANGELFULL KOMPETANSE
- Det er dessverre mangelfull kompetanse hos dagens gullsmeder også, sier Peersen og forteller om reparasjoner på gamle alterkalker, som aldri skulle vært gjort.
Mye av kirkesølvet kommer fra 15- og 1600-tallet. Og det finnes nesten ingen igjen i Norge som kan restaurere eller lage slike ting lengre.
- Få i Norge besitter kunnskapen som må til, sier Peersen som bl.a. har tatt opp dette med Gullsmedforbundet.
Peersen forteller at han kan tenke seg en ordning som i Danmark, der noen gull- og sølvsmeder spesialiserer seg på kirkesølv.
- I Danmark har de gått sammen og kaller seg ”kirkesølvsmedene”. Dette er i underkant av 10 gull- og sølvsmeder som samarbeider med Nationalmuseets kirkekonsulenter, i Norge er det Riksantikvaren, og selvsagt også med menighetene.

HVOR KAN MAN FÅ RÅD?
Både Sigrid Wegge Tandberg og Erik Peersen mener at KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) er den naturlige førstekontakt når lokale kirkeforvaltere trenger råd i forbindelse med stell, bevaring, reparasjoner og restaurering av norsk kirkesølv.
- KA har ikke gullsmeder i staben, men har kompetanse som gjør at de er den naturlige førstekontakten når kirkesølvet krever behandling utover det man kan lese seg til i heftet vårt, sier Peersen. Begge understreker at for svært mye av norsk kirkesølv, både det som er eldre enn 1537 – og yngre, er Riksantikvaren rette instans i den videre prosess.


Det er KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Norsk Gullsmedforbund (NGF) og Riksantikvaren (RA) som står som utgivere av heftet.

Denne artikkelen er tidligere publisert i KA-forum nr 2/08


REGISTRERING ETTER INTERNASJONAL STANDARD

KAs kirkebyggdatabase har en egen modul for registrering av inventar, deriblant kirkesølv.
KAs Ingrid Staurheim anbefaler sterkt at man gjør denne registreringen
- En ting er at man ved å registrere i databasen innfrir registreringsplikten lokalkirken har etter kirkeloven § 8.3, sier Staurheim.
- Men en slik registrering er også et sikringstiltak. En god beskrivelse supplert med bilder av gjenstandene, gjør det lettere å finne tilbake til gjenstandene om de skulle komme på avveie.
- Registreringsskjemaet KA bruker er bygget opp etter internasjonal standard for registrering av kunst- og kulturminner. For hver gjenstand skal det registreres gjenstandstype, materiale og teknikk, mål, inskripsjoner og merking, særtrekk og datering og produsent.
Mer informasjon om dette kommer i pakken som KA sender ut rett etter påske. I den pakken får hver kirke heftet ”Stell og bevaring av kirkesølv” sammen med en bomullspose til oppbevaring av sølvgjenstander.
- Posen og heftet er en gave til inspirasjon og bevisstgjøring om stell, oppbevaring og bruk av sølvskattene som finnes rundt om kirkene våre, avslutter Ingrid Staurheim. 

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone