Ny beredskapsavtale for statstilsatte prester - konsekvenser for bl.a. utgiftsdekning for teletjenester
Ny beredskapsavtale for prester
I februar 2005 ble det inngått en særavtale mellom staten og hovedsammenslutningene om en beredskapsordning for statstilsatte prester. Ordningen er iverksatt fra 1. juli 2005. Avtalen innebærer at hele landet skal deles inn i beredskapsområder (i utgangspunket et prosti). Innenfor hvert beredskapsområde skal prestetjenesten organiseres slik at det skal være en prest som har beredskap mellom kl 17.00 og 08.00 på hverdager, og i helger/høytider. Vakthavende prest har plikt til å være tilgjengelig for utførelse av tjenester. Målet med avtalen har vært å etablere gode og forutsigbare ordninger for tilkalling av prest utenom vanlig arbeids-/kontortid. Videre skal avtalen sørge for mer forutsigbarhet m.h.t. tjeneste og fritid for prestene. Ifølge avtalen innebærer beredskapsordningen i prestetjenesten bl.a. følgende (utdrag fra avtalen):
"Prester som inngår i beredskapsordningen skal
- Gå med dødsbudskap
- Forestå soknebud som ikke kan utsettes
- Utøve sjelesorg i situasjoner der det ellers ville medføre fare eller unødig belastning å utsette tjenesten
Med soknebud menes tilkalling til syke og døende for å utføre en uoppsettelig tjeneste. Med uoppsettelig tjeneste forstås i denne sammenheng skriftemål, nattverd, dåp eller annen kirkelig handling. Sjelesorg som uoppsettelig tjeneste er avgrenset til å gjelde situasjoner der presten blir tilkalt for å avverge alvorlige situasjoner og kriser.
Vakthavende prest er ansvarlig for at det ytes bistand fra prest til uoppsettelige tjenester. Vakthavende prest utfører selv tjenesten, med mindre det foreligger geografiske forhold eller andre tungtveiende grunner som tilsier at det er andre prester i beredskapsområdet som bør anmodes om å utføre tjenesten.
Bistand fra prest for å få utført uoppsettelige tjenester vil normalt bli utløst ved tilkalling fra politimyndighet, helseforetak/helsepersonell, kommunale kriseteam eller annen offentlig myndighet, herunder overordnet kirkelig myndighet. Behovet for bistand skal alltid vurderes ut fra tjenestens uoppsettelige karakter. Tilsvarende skal tilkalling fra privatpersoner vurderes ut fra tjenestens uoppsettelige karakter."
(Hele avtalen finnes på denne lenken: Avtale om beredskap for prester)
KA anbefaler at kirkeverger/daglig ledere drøfter med vedkommende prost om det er behov for lokal oppfølging når det gjelder rutiner og informasjon i forhold til gjennomføring av ny beredskapsavtale.
Prester som har beredskap mottar særskilt kompensasjon Vakthavende prest tilstås et fast kronetillegg på kr 4 000 for hver beredskapsuke. I tillegg mottar presten kr 700 pr. tjeneste. KA er ikke part i denne avtalen, og ordningen omfatter bare statstilsatte prester. Prester tilsatt av menighetsråd/fellesråd omfattes derfor ikke av ordningen med beredskap, og kan ikke inngå i en slik ordning.
Ny beredskapsavtale og utgiftsdekning for teletjenester
Gjennom en endring i § 14 og 15 i kirkeloven overtok bispedømmerådene fra og med 2003 ansvaret for å dekke utgifter til skyss og boligtelefon for prester. Fellesrådenes utgiftsansvar for statstilsatte prester er etter dette begrenset til anskaffelse og drift av prestekontor, jf § 14, bokstav d, i Lov om den norske kirke. Lovendringen omtalte ikke direkte spørsmålet om utgiftsdekning for eventuelt kjøp og bruk av mobiltelefon for prester. Vi viser her til KA-rundskriv 39/02. KA er kjent med at det siden 2003 har vært ulik praksis i bispedømmene mht dekning av presters bruk av mobiltelefon.
Beredskapsordningens krav til tilgjengelighet innebærer at vakthavende prest må ha tilgang til mobiltelefon. Dette innebærer at ordningen har medført et behov for klargjøring av spørsmålet om utgiftsdekning for presters mobiltelefon generelt. I tillegg har Moderniseringsdepartementet i vinter gitt nye administrative bestemmelser om utgiftsdekning for teletjenester for tilsatte i staten, jf. Statens Personalhåndbok pkt. 10.2. De nye bestemmelsene gir større frihet for arbeidsgiver i staten til å vurdere behovet for utgiftsdekning til drift av fasttelefon eller mobiltelefon, eventuelt til både fasttelefon og mobiltelefon. I brev av 18. mars 2005 fra Kultur- og kirkedepartementet til biskopene og bispedømmerådene sies det bl.a. følgende:
"Bispedømmerådene gis med dette myndighet til å treffe vedtak om utgiftsdekning for mobiltelefon og/eller fasttelefon til alle prester, innenfor rammen av nevnte bestemmelser. For prester som omfattes av beredskapsordningen, er det en forutsetning at det gis utgiftsdekning for mobiltelefon."
(Hele brevet finnes på denne lenken: Brev fra KKD 18.03.05 om beredskapsavtalen)
Ved at bispedømmerådene nå har fått myndighet til å treffe vedtak om å dekke mobiltelefon og/eller fasttelefon til alle prester, har staten tilkjennegitt et økonomisk ansvar for presters bruk av mobiltelefon. I dette ligger også ansvaret for å vurdere behovet. Staten har ikke erkjent et slikt ansvar tidligere. Det vil være det enkelte bispedømmeråd som treffer vedtak om utgiftsdekningen for mobiltelefon/fasttelefon for den enkelte prest på bakgrunn av en konkret vurdering. Med fasttelefon menes i denne sammenheng fast boligtelefon. Fast kontortelefon for prest er fellesrådenes ansvar. Dette innebærer at de fellesråd som i dag dekker utgifter til presters mobiltelefon, bør henvende seg til bispedømmerådene og framholde at det forventes at bispedømmerådet heretter tar standpunkt til behovet for og omfanget av utgiftsdekningen for presters mobiltelefon. Tilsvarende bør prestene nå henvende seg til bispedømmet i spørsmål som gjelder mobiltelefon.
Prester tilsatt av menighetsråd/fellesråd omfattes ikke av ny ordning for mobiltelefon for prester, og lokal arbeidsgiver må på ordinær måte vurdere behovet for utgiftsdekning for mobiltelefon for disse tilsatte. Videre minner vi om at om at fellesrådet fortsatt har plikt til å dekke kontortelefon for statstilsatte prester som har sitt hovedarbeidsområde innenfor kommunen.
Frank Grimstad
adm.dir.
