KA-rundskriv 30/03 av 23.12.2003

Generell kompensasjon for merverdiavgift

Publisert: 23/12/2003
Dette rundskrivet er en generell innføring i de nye bestemmelsene om en generell kompensasjon for merverdiavgift vedtatt i statsbudsjettet for 2004. Rundskrivet tar bl.a. for seg de konsekvenser det vil ha for den regnskapsmessige håndtering fra 01.01.2004. Omtalen er ikke ment å være uttømmende.

Kompensasjonsordningen ble fastsatt ved ny lov den 12. desember 2003,
"Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv" .
Samme dag fastsatte finansdepartementet egen forskrift,
"Forskrift om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkes­kommuner mv".


Lov og forskrift vil gjelde fra 01.01.2004.  Loven erstatter dagens begrensede kompensasjonsordning som gjelder kompensasjon for mva på visse tjenester. Dagens ordning ble innført i 1995 og har omfattet kirkelig fellesråd fra år 2000.

Den utvidede ordning etter den nye loven vil også omfatte kirkelige fellesråd samt en del andre nærmere definerte virksom­heter.

Ordningen er generell, det vil si at det i utgangspunkt gis kompensasjon for all merverdiavgift som betales.

Det er viktig å skille fra hverandre:

·        Ordning med kompensasjon for merverdiavgift

·        Merverdiavgift etter lov om merverdi­avgift (mva-pliktig virksomhet).


Formålet med ordningen

Formålet med ordningen er å motvirke konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet mellom offentlige virksomheters egenproduksjon og virksomhetenes kjøp av varer og tjenester fra private tilbydere. Kommunesektoren er i all hovedsak utenfor merverdiavgiftssystemet, og får dermed ikke fradrag for merverdiavgift ved anskaffelse av varer og tjenester. Det samme gjelder også for kirkesektoren.


Finansiering
Regjeringen forutsetter at den nye ordningen ikke skal påvirke de økonomiske rammene for virksomhetene som blir omfattet av den. Det innebærer at kompensasjonen skal finansieres av kommunene selv ved trekk i rammetilskudd, eller ved direkte trekk i statstilskudd for andre virksomheter som blir omfattet. 

Kultur- og kirkedepartementet har i rundskriv datert 20.11.2003 orientert om at det i de statlige overføringer til kommunene for 2004 vil bli tatt hensyn til at den nye kompensasjonsordningen innebærer lavere utgifter både for kommunene og kirken, og at dette vil gi grunnlag for kommunene til å foreta en budsjettmessig tilpasning av overføringene til kirkelige fellesråd i samsvar med virkningen av den nye kompensasjons­ordningen.

Selv om ordningen skal være kostnads­nøytral for kommunesektoren og kirke­sektoren samlet på landsbasis, vil det likevel for den enkelte kommune, og i neste omgang for det enkelte kirkelige fellesråd,  kunne bli store variasjoner kommunene innbyrdes, og fra år til år. Enkelt fortalt vil virkningen være at virksomheter som ett år har anskaffelser / investeringer ut over normalt nivå, vil få merinntekter og motsatt effekt i år med investeringer lavere enn "normalt". For små kommuner / virksomheter vil slike utslag relativt sett kunne bli store. Dette vil gi nye utfordringer for kommunene / kirkelig fellesråd til å styre økonomien.


Hvem omfattes?

Lovens § 2 angir hvilke virksomheter som omfattes.

Pkt a) Kommuner og fylkeskommuner. Beløpsmessig er dette den desidert største gruppen

Pkt b- e ) angir ulike andre virksomheter.


Det er i pkt e) angitt Kirkelig fellesråd. Det er ikke spesifikt sagt noe om menighetsråd. Menighetsråd med fellesrådsfunksjon vil naturlig være omfattet. Når det gjelder øvrige menighetsråd er spørsmålet er reist overfor finansdepartementet. Det er for øvrig tatt inn en minstegrense for  årlig kompensasjonskrav på kr. 20.000 for å kunne omfattes av ordningen. Ut fra dette vil også mange menighetsråd falle utenfor. Det foreligger ikke noen endelig avklaring mht. menighetsråd. Dette vil bli fulgt videre opp, og informasjon vil bli gitt senere.


Bestemmelsen i pkt 2, c og d kan også ha relevans for kirkesektoren, og nevnes derfor her: 

c) Private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.


d) Barnehager som nevnt i lov om barnehager § 13.


Av hensyn til oppgavebehandlingen er det stilt krav om at virksomheten må være registrert i enhetsregisteret.


Hvordan virker ordningen?

Som nevnt er ordningen generell.  Dette innebærer at merverdiavgift ved kjøp (både varer og tjenester) fra registrerte næringsdrivende vil bli kompensert fra staten i sin helhet. 

Det fremkommer dog noen begrens­ninger,(lovens § 4).

1.     Når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene merverdiavgiftsloven. (Det er jo logisk at man ikke kan få refundert mva 2 ganger).

2.     Merverdiavgift på varer og tjenester til nærmere angitte formål, f.eks representasjon og velferdstiltak (mva-loven §22, 1. ledd)

3.     Merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie.


Det er fra Finansdepartementet sagt at det vil være enklere å administrere ordningen når den er generell. Man slipper alle grenseoppganger mellom de ulike kategorier som gjelder i dagens begrens­ede ordning. 

Det er likevel grunn til å tro at det i den første fasen vil oppstå uklarheter og avgrensningsspørsmål også med den nye ordningen.


Kompensasjonen ytes etter innsendelse av oppgave.

Oppgaven over merverdiavgift som kreves kompensert, skal sendes til respektive fylkesskattekontor, og skal gjelde for et tidsrom på minst to måneder. Periodene og frist for innsending vil følge de samme regler som gjelder for alminnelig merverdiavgiftsoppgaver.

Dvs. at første periode er januar/februar. Andre periode er mars/ april, osv.  Frist for innsending: 1 måned + 10 dager etter utløp av perioden.

På oppgaven skal det tas med merverdi­avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er gjort i perioden.

For virksomheter som nevnt i lovens § 2, b-e, (Andre enn kommuner / fylkes­kommuner) vil det være anledning til å sende inn oppgave for hele kalenderåret under ett i forbindelse med oppgaven for sjette termin.

Både loven og forskriften legger opp til en svært restriktiv håndtering av oppgave­frister og foreldelsesfrister.  Ikke minst vil foreldelsesbestemmelsene kunne få dramatiske konsekvenser dersom de vil bli praktisert etter lovens bokstav. Dette vil først og fremst gjelde for kommuner / fylkeskommuner som skal rapportere på 2-måneders perioder.  For oppgaver som følger kalenderåret vil det være mer lempelige foreldelseskrav, nemlig ett år etter utløpet av det året man sender krav for. 


Loven krever at kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk. For oppgaver som gjelder et helt kalenderår er det imidlertid gitt adgang til å rapportere på papir.

Det er i forskriftene gitt detaljerte bestem­melser om hvordan rapporteringen skal skje, også de spesialiteter som gjelder for elektronisk rapportering.


Tidsfrister  mht innsending av oppgaver og foreldelse vil legge ytterligere press på å være a jour med regnskapsføringen. Dette vil gjelde både for kommunene og kirkeregnskapene


Revisorattestasjon

Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor.

Dette medfører en tilleggsoppgave for revisor. Spesielt for de som sender oppgave annenhver måned vil dette medføre ikke ubetydelig ekstraoppgave for revisor.

Forskriften gir mer detaljerte bestemmelser om hvordan revisors attestasjon skal skje.


Utbetaling av kompensasjon fra staten

Utbetaling skal skje innen tre uker etter fristen for innsending av oppgave.

Utbetaling skal skje direkte til virksomheten, og ikke til  kommunen slik som etter dagens ordning.


Håndtering i regnskapene

Etter de gjeldende regler posteres vederlag for vare / tjeneste og avgiftsbeløpet samlet. 

Etter  den nye ordningen pålegges virk­somhetene å postere vederlag for vare /tjeneste og avgiftsbeløpet separat.

Utformingen av den regnskapsmessige håndteringen har skjedd av kommunaldepartementet overfor kommunene. 

Kultur- og kirkedepartementet har i rundskriv datert 16.12.2003 til kirkelig fellesråd orientert om at den regnskapsmessige behandlingen i de kirkelige regnskaper skal skje etter samme opplegg som for kommunene mht. bruk av arter.

Dette kan fremstilles slik:

1.     Fakturabeløp, ekskl. mva, føres på aktuell utgiftsart i drifts- eller investeringsregnskapet

2.     Fakturert mva-beløp føres til utgift på art 429 Mva - generell kompensasjonsordning (Ny art fra 2003).

3.     Balanse: - motpost til 1 og 2 føres til kreditt kortsiktig gjeld, leverandørreskontro.

 

I tillegg skal det samtidig skje inntektsføring av forventet mva-refusjon fra staten.

4.     Refusjon for mva - driftsregnskapet inntektsføres på ny art 729 i driftsregnskapet (Tilsvarende beløp som er utgiftsført på art 429).

5.      Refusjon for mva - investerings­regnskapet  inntektsføres på ny art 728 i driftsregnskapet (Tilsvarende beløp som er utgiftsført på art 429).

6.     Balanse: - motpost til 4 (evt 5) føres til debet kortsiktig fordring stat

 

Alle posteringer skal foretas på den aktuelle funksjon.

 

Refusjonen av merverdiavgift skal inn­tektsføres i driftsregnskapet, uavhengig av om refusjonen er forårsaket av drifts- eller investeringsutgift.

Dette punktet har det vært betydelige innvendinger mot i regnskapsmiljøer. For de kommunale regnskaper har imidlertid KRD fastholdt denne regnskaps­håndteringen, og det samme har KKD overfor de kirkelige fellesråd. Årsaken er, slik det fremgår av rundskrivet fra KKD,  at inntekten skal sees i sammenheng med tilsvarende bortfall av rammeoverføring til kommunesektoren (og kirkesektoren). Beløpsmessig er det imidlertid kun på makronivå at dette vil samsvare. 

Her ligger det åpenbart utfordringer til å kunne styre økonomien med de utslag som dette kan gi, eksempelvis ved stor investering et år.

 

KRD har i sitt opplegg for regnskaps­messig håndtering lagt vekt på at evt. merarbeid ikke skal bli betydelig. Systemleverandører for de kommunale økonomisystemer er kontaktet for å kunne legge til rette for at føring av kompensasjonskrav kan genereres som automatiske posteringer. Dette betinger oppbygging av kodesett.  Det er gitt tilbakemelding fra systemleverandørene for de kommunale økonomisystemer at dette vil bli ivaretatt. De fleste kirkelige Fellesråd får sine regnskaper ført på kommunens regnskapssystem, og det ligger følgelig til rette for å utnytte den samme automatikken.

Oppbygging av kodesett kan gis av de respektive systemleverandører.


Overgangsordning

KRD har i rundskriv til kommunene datert 21.11.2003 orientert om spesielle problemstillinger mht. regnskapsmessig behandling ved overgang fra den begrensede ordningen til den nye generelle ordningen. Dette gjelder spesielt spørsmålet om inntektsføring av kompensasjonskrav oppstått i 2003 som kommer til utbetaling i 2005.  Det er gitt anvisning på særskilt regnskapsmessig behandling (kontantprinsippet) i 2005-regnskapet. Det er varierende praksis fra kommune til kommune om kompensasjonsbeløp som gjelder kirken blir viderebetalt fra kommunen til kirkelig fellesråd. Hvorvidt denne problemstilling får betydning for regnskapsføringen i de kirkelige regnskaper i 2004 / 2005 er foreløpig ikke tatt stilling til av KKD. 


Bruk loven og forskriften

Bruk linken til selve loven og forskriften for å få med alle detaljene i de nye bestemmelsene.

I tillegg vil det være viktig å avklare med regnskapsfører å få på plass nye arter i kontoplanen samt kodesett for å få til den regnskapsmessige håndteringen som er skissert foran.

Regnskapsfører og revisor vil være ressurspersoner når det gjelder å tilegne seg forståelse om den nye ordningen.

Vi vil forsøke å følge opp spørsmål og problemstillinger av generell karakter, og vil komme tilbake med avklaringer når slike foreligger.


Frank Grimstad
Adm. dir

Del i sosiale medier:
Relaterte lenker
Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone