Lokale lønnsforhandlinger 2002

Ved tariffrevisjonen pr 01.05.2002 ble de sentrale partene enige om å avsette noe av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger etter kapittel 4, pkt 4.3.1. Det er satt av to potter, med virkning hhv 01.05.2002 og 01.01.2003. Forhandlingene skal samordnes i én forhandlingsrunde, og være sluttført innen 01.11.2002. Dette rundskrivet gjennomgår forberedelse og gjennomføring av disse forhandlingene.

Tariffrevisjonen pr 01.05.2002
De sentrale partene ble ved tariffrevisjonen pr 01.05.2002 enige om å avsette potter til lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 4, pkt 4.3.1 (uravstemmingsdokumentet side 6) ved to anledninger: en pott på 0,5% pr 01.05.2002, og en pott på 1,5% pr 01.01.2003. For å rasjonalisere arbeidet med gjennomføring, har de sentrale partene forutsatt at forhandlingene skjer i én forhandlingsrunde i høst. Forhandlingene skal likevel holdes atskilt mht protokoller og evt. anke. Pottene skal også beregnes hver for seg, se nedenfor nærmere om dette. Forhandlingene skal gjennomføres i løpet av oktober 2002, og omfatter alle KA’s A- og B-medlemmer. Om evt. forhandlinger etter kapittel 5, se nedenfor.

Forhandlingsbestemmelsene
Bestemmelser om lokale forhandlinger finnes etter den nye Hovedtariffavtalen i kapittel 4, pkt 4.3. De forhandlingene som særskilt omtales i dette rundskrivet, er forhandlinger etter pkt 4.3.1 i forhandlingsbestemmelsene. De andre forhandlingshjemlene vil også bli berørt nedenfor i dette rundskrivet.
Alle som på arbeidsgivers vegne skal være med på forberedelse/gjennomføring av de lokale lønnsforhandlingene må sette seg inn i disse forhandlingsbestemmelsene.

Lokale forhandlinger, kapittel 5
Det er gjort rede for lokalt stillingsregulativ i rundskriv 21/02. Stillinger som overføres hit skal ikke inngå i forhandlinger etter kapittel 4, pkt 4.3.1 som det i hovedsak er gjort rede for i dette rundskrivet. Forhandlingene for stillinger i kapittel 5 skal gjennomføres med de samme fristene som for kapittel 4-forhandlingene, med virkning fra 01.05.2002.

Lønnspolitisk drøftingsmøte
Partene har i Hovedtariffavtalen avtalt at det minst en gang pr år skal avholdes et lønnspolitisk drøftingsmøte mellom de lokale partene. Dette er en viktig arena for å ta opp aktuelle spørsmål knyttet til virksomhetens lønnspolitikk. Temaene på dette møtet er ikke spesielt knyttet til forhandlinger etter pkt 4.3.1, men til lokale lønnsforhold generelt. Det er opp til de lokale partene hva møtets agenda skal være. Partene bør i alle fall i møtet
- avklare beregning av og størrelsen på potten,
- planlegge praktisk gjennomføring, herunder evt. teknisk samarbeid mellom flere arbeidsgivere og representasjonen fra arbeidstakerorganisasjonene, se også nedenfor.
Det bør føres referat fra drøftingsmøtet.

Om lønnspolitikk
Det er betydelige lønnsmidler som skal fordeles under de lokale forhandlinger i 2002/2003. Vi vil anbefale at styrende organ for arbeidsgiver (fellesråd, menighetsråd eller styre) i god tid før forhandlingene gjennomfører en bred drøfting av egen lønnspolitikk. Dette kan med fordel skje med utgangspunkt i en oversikt over eksisterende lønnsforhold i virksomheten, etter at sentrale tillegg pr 01.05.2002 er gitt.
Egen lønnspolitikk skal i utgangspunktet bidra til at lokal lønnsdannelse støtter og underbygger virksomhetens egne mål og prioriteringer, jfr f.eks. egne virksomhetsplaner. Vi vil peke på følgende lønnspolitiske problemstillinger som aktualiseres i forbindelse med lokale forhandlinger:

- Er de lønnsmessige ulikhetene i virksomheten rimelig og ønskelig? Er det behov for større lønnsdifferanse - eller behov for lønnsmessig utjevning mellom grupper eller tilsatte i samme gruppe?

- Skal personrelaterte forhold vektlegges (dvs vektlegging på forhold og egenskaper hos den enkelte arbeidstaker, slik som f.eks. selvstendighet, faglig dyktighet, samarbeidsevne, kreativitet)?

- Skal stillingsgruppe- eller stillingsrelaterte forhold vektlegges (dvs forhold ved stillingsgruppen eller stillingen som er uavhengig av hvem som er tilsatt, f.eks. ansvar, belastninger, kompetansekrav, lønnsnivå i tilsvarende stillinger utenfor kirken og rekrutteringssituasjon)?

- Hvor stor vekt skal det legges på utdanningsnivå, gjennomført etter- og videreutdanning, likestilling og likelønn?

- Er det spesielle grupper av tilsatte som bør prioriteres?

Hovedmomenter i en slik lokal lønnspolitikk kan med fordel gjøres skriftlig, og kan gjerne legges fram som utgangspunkt for det lønnspolitiske drøftingsmøtet mellom partene. Tydelighet og forutsigbarhet fra arbeidsgiver i forhold til egen lønnspolitikk vil være et bidrag til klargjøring av roller og ryddige forhandlinger mellom partene. De lønnspolitiske prioriteringene i styrende organer vil være plattformen for dem som gjennomfører selve forhandlingene på fullmakt fra arbeidsgiver.

Retningslinjer - god forhandlingsskikk
Det er viktig at de lokale forhandlingene blir gjennomført på en måte som samsvarer med det partene har lagt til grunn i de sentrale forhandlingene. Det må vies tilstrekkelig oppmerksomhet på formalitetene, og de lokale partene må søke å opparbeide gjensidig tillit i et godt forhandlingsklima. Lønnsforhandlinger har også noen uskrevne «spilleregler» som må få sin form i et lokalt samarbeid. For å bidra til en kvalitetssikring, ble partene i 2000 enige om et sett «retningslinjer for lokale forhandlinger - god forhandlingsskikk» som står som vedlegg 4 (side 75) i HTA 2000-2002. Ut over dette, vil prosessen måtte fortone seg forskjellig på de ulike stedene, på
grunn av virksomhetenes ulike størrelser og lokale kulturer.

Om retningslinjene vil vi kommentere:

- Hvorvidt forhandlingsmøtene foregår i plenum eller med hver enkelt organisasjon må avgjøres lokalt. I retningslinjene forutsettes det imidlertid at arbeidsgivers tilbud framsettes i fellesmøter, slik at alle partene fortløpende kan bli orientert om hvordan potten brukes. Dette forhindrer ikke at det avholdes særmøter med de enkelte organisasjoner.

- Dersom arbeidsgiver har lagt fram et skriftlig tilbud, må dette anses for å være bindende, («bordet fanger»), selv om det blir brudd i forhandlingene.

- Poenget med at arbeidsgiver i sitt første tilbud ikke bør legge fram tilbud som omfatter hele potten, er at organisasjonene bør få anledning til å prioritere/frafalle krav som står i forhold til gjenstående pott. Partene erkjenner at dette ikke så lett lar seg gjøre i små virksomheter, der potten er tilsvarende liten. Det er ingen åpenbare løsninger på dette,- partene må selv komme fram til en hensiktsmessig arbeidsform.

- Tilbudene fra arbeidsgiver skal også inneholde tilbud som eventuelt gis til uorganiserte arbeidstakere. Se mer om dette nedenfor.

- Undertegning av protokollene gjøres til slutt, etter at hele potten er brukt. På den måten kan det foretas en gjensidig kontroll av at potten er brukt etter forutsetningene, jfr HTA kapittel 4, pkt 4.3.1. KA anbefaler at undertegningen gjøres mens alle partene fysisk er til stede, for å forhindre enhver tvil om forhandlingsresultatet i etterkant.

Størrelse på pottene
Som det framgår av forhandlingsresultatet er størrelsene på pottene fastsatt med hver sin prosentsats. Vær oppmerksom på at beregningsgrunnlaget også er forskjellig på de to pottene. Partene i TBS-utvalget er enige om følgende framgangsmåte:
Ved forhandlingene pr 01.05.2002, er potten på 0,5%. Grunnlaget for beregning av potten er virksomhetens grunnlønnsmasse for året 2001.
Ved forhandlingene pr. 01.01.2003 er potten på 1,5%. Grunnlaget for beregning av potten er virksomhetens grunnlønnsmasse for året 2002. Lønnsmassen i 2002 må stipuleres ut fra det som er kjente lønnsutgifter etter at de sentrale tilleggene er gitt pr 01.05.2002 og 01.08.2002. I tillegg skal volumet av de lokale forhandlingene pr 01.05.2002 regnes med. Dette gjøres ved først å beregne grunnlønnsmassen inkludert sentrale tillegg pr 01.05, og deretter legge til 8/12 (virkning i månedene mai - desember) av potten på 0,5% som ble beregnet av lønnsmassen i 2001. Se eksemplene i vedlegg til dette rundskrivet.

Kostnadsberegning av krav og tilbud lokalt skal hele tiden gjøres for 12 måneder.

De lokale partene har et gjensidig ansvar for økonomisk kontroll av forhandlingsresultatet. Å gå ut over potten - unntatt for nødvendig avrunding - er i strid med den sentralt inngåtte avtale. Behov for lønnsøkning lokalt ut over dette, må løses innenfor andre forhandlingshjemler i HTA kapittel 4, pkt 4.3, se mer om dette nedenfor.

Beregning av potten
De lokale parter fastsetter de lokale pottenes størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene etter pkt 4.3.1. Pottene beregnes på grunnlag av utbetalt regulativlønn/grunnlønn for disse arbeidstakere i hhv 2001 og 2002. Regulativlønn er i 2001 den lønn som følger direkte ut av lønnstabellen av arbeidstakerens lønnstrinn; forholdsvis for deltidsstilling. Når lønnstabellen i 2002 er falt bort, er grunnlønn den ordinære ytelse for arbeidsinnsats.

Følgende godtgjøringer skal ikke være med i beregningsgrunnlaget:
- tillegg for særskilt arbeidstid etter HTA kapittel 1, § 5, som t-trinn, faste årsbeløp eller etter timeliste,
- andre tillegg,
- variabel overtid,
- lønn for merarbeid ut over stillingens størrelse,
- møtegodtgjøring,
- godtgjøringer etter reiseregulativet (skyss, diett etc),
- telefongodtgjøring, flyttegodtgjøring etc
- feriepenger og regulativlønn utbetalt i feriemåneden (juni).
I stedet skal lønn for mai måned regnes to ganger.

Alle stillinger som menighetsrådet/fellesrådet/virksomheten har arbeidsgiveransvaret for, og som omfattes av HTA kapittel 1, § 1.1 skal i utgangspunktet være med i beregningsgrunnlaget, uavhengig om arbeidstakeren får måneds- eller timelønn. Det skal bare tas med lønn for én arbeidstaker pr stilling, dvs lønn for vikar skal ikke tas med hvis den som innehar stillingen mottar lønn.

Lønn til uorganiserte arbeidstakere skal være med i beregningsgrunnlaget.
Følgende stillinger skal ikke være med i beregningsgrunnlaget:
- stillinger som er overført til kapittel 5,
- ferie- og sykevikarer,
- arbeidstakere på sysselsettingstiltak,
- sivilarbeidere,
- unge arbeidstakere og lærlinger,
- «ettåringer»,
- kortvarige engasjementer på mindre enn 6 måneder,
- stillinger på kommunal tjenesteyting som utfører arbeid for menighetsråd/fellesråd,
- ubesatte stillinger,
- lederstillinger (se nedenfor).
Hvis det tas utgangspunkt i regnskapsdata for lønnsutgifter, må det korrigeres for
- lederlønn,
- feriepenger/lønn i juni (mai to ganger)
- lønn til stillinger som ikke skal tas med
- overtid/merarbeid
- møtegodtgjøring

Eksempel på beregning er gitt i vedlegg 1 til dette rundskrivet.

Dersom personer har sluttet i løpet av året som danner grunnlaget for beregning av potten, og stillingen har stått ledig eller er inndratt, skal likevel utbetalt lønn dette året innregnes i potten.

Dersom antall stillinger/årsverk har endret seg vesentlig, må beregningsgrunnlaget korrigeres for dette. KA anbefaler at det settes en grense på endring av årsverk på ± 20%.

Lederstillinger
Forhandlingsbestemmelsen i kapittel 3, pkt 3.4 omfatter først og fremst daglig leder/kirkeverge etter KL § 13, 2. ledd. Andre aktuelle stilinger kan være ass. leder/personalsjef i større fellesråd som har som oppgave å gjennomføre lokale forhandlinger på vegne av arbeidsgiver. Lokale forhandlinger om lønn til disse skal derfor følge denne forhandlingsbestemmelsen i kapittel 3, pkt 3.4 i stedet for kapittel 4, pkt 4.3.1. Det betyr at utbetalt lønn til daglig leder/kirkeverge og evt andre stillinger som forhandler lønn etter denne hjemmelen ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget for den lokale potten til 4.3.1-forhandlingene, og at disse ikke kan stille lønnskrav gjennom sin organisasjon ved forhandlingene etter pkt 4.3.1.

Disponering av potten
Ved bortfall av den sentrale lønnstabellen, benyttes begrepet lønnssats. Lønnssatsen oppgis da som årslønn delt på 1.000. Eks.: Lønnssatsen 228,3 betyr en årslønn i hel stilling på kr 228.300. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsvis. Partene er enige om å anbefale at det i forbindelse med lokale forhandlinger og ved nytilsettinger tilstrebes å bruke hele 1.000 kr for årslønn i hel stilling, jfr hjelpetabell.

Det er bare grunnlønnstillegget som skal kostnadsberegnes og tas av potten, dvs differansen mellom årsbeløpene for grunnlønn før og etter lønnstillegget. Økning i andre godtgjøringer som kommer som følge av lønnsendringen, som f.eks helge- og høytidstillegg etter HTA kapittel 1, pkt 5.3 og evt kvelds- og nattillegg etter pkt 5.4.1 skal ikke kostnadsberegnes, fordi disse godtgjøringene heller ikke er tatt med i beregning av potten. Pensjonskostnader skal ikke tas hensyn til ved disponering av potten. Potten skal heller ikke belastes med lønnstillegg til ubesatte stillinger. Eksempel på disponering av potten er tatt inn som vedlegg 2 til dette rundskrivet.

Representasjon fra organisasjonene
Det er arbeidstakerorganisasjonene som gjennom sitt partsforhold med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har rett til å forhandle lokalt på vegne av sine medlemmer. Det gjelder også deltakelse i de lønnspolitiske drøftingene etter pkt 4.3.0.
Disse 14 organisasjonene er:
- Den norske kirkes kateketforening
- Den norske kirkes presteforening
- Det Norske Diakonforbund
- Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
- Flerfaglig FellesOrganisasjon
- KFO
- Musikernes fellesorganisasjon
- Norges Ingeniørorganisasjon
- Norges Juristforbund
- Norsk Forskerforbund
- Norsk Kommuneforbund
- Norsk Naturforvalterforbund
- Norsk Sykepleierforbund
- Utdanningsforbundet

Det er normalt organisasjonenes tillitsvalgte/områdetillitsvalgte som ivaretar dette, jfr bestemmelsene i Hovedavtalen § 9. Organisasjonene har i hht HA § 8-9 plikt til å informere arbeidsgiver skriftlig om hvem som er tillitsvalgt. Dersom det mot formodning ikke er utpekt tillitsvalgt/områdetillitsvalgt, bør arbeidsgiver tilskynde og legge til rette for at dette skjer. Samtidig oppfordres arbeidsgiver til å være smidig for at forhandlingene kan gjennomføres på en ryddig måte.

Overlevering av krav
Kravene fra de tilsatte skal komme fra en arbeidstakerorganisasjon med partsrett. Dersom det kommer inn krav direkte fra en enkelttilsatt som er organisert, bør arbeidsgiver henvise kravet videre til dennes organisasjon.

Forholdet til uorganiserte
KA anbefaler å legge til grunn den praksis overfor uorganiserte arbeidstakere som er etablert i kommunene, og som er basert på en avgjørelse i Arbeidsretten i 1995 (jfr KS’ B-rundskriv nr 64/95). Vi ber våre medlemmer å innrette seg etter følgende:

Uorganiserte arbeidstakere har ikke forhandlingsrett, men arbeidsgiver plikter å vurdere de uorganisertes lønns- og arbeidsvilkår i forhold til de organiserte arbeidstakerne i lokale forhandlinger. Når det gjelder 4.3.1-forhandlinger plikter arbeidsgiver å opplyse om
1. arbeidsgiver akter å gi lønnstillegg til uorganiserte arbeidstakere,
2. hvor stor del av potten som aktes disponert til uorganiserte arbeidstakere, og
3. hvilke konkrete lønnsendringer det er tale om.

Tilsatte som er medlem i arbeidstakerorganisasjoner som ikke har partsrett, regnes i KA’s tariffområde som uorganiserte.

Vektlegginger
I forbindelse med forhandlingene pr 01.05.2002 er partene enige om følgende:

Partene lokalt skal i forhandlingene særskilt ta høyde for relasjonsproblematikk og sikre at ledere og arbeidsledere med direkte lederansvar blir lønnet minimum 6.000 kr høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede. Unntak fra dette vil eksempelvis være underordnet som har stilling med selvstendig fagansvar i hht Tjenesteordning, personlig avlønning etter HTA kapittel 1, § 3, pkt 3.4, særskilt avlønning på grunn av spesial-/spisskompetanse, retrettstilling og lignende.

Sikringen vil f.eks kunne gjelde formann/arbeidsleder v/kirkegård og styrer v/barnehage. Unntaket innebærer f.eks at diakon/kantor/kateket ikke automatisk skal «skyve» daglig leder i menighet lønnsmessig foran seg.

Vi minner i denne sammenheng også om merknaden om at 5198 Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn minstelønn for 5169 Førskolelærer (uravstemmingsdokumentet side 6). Differansen er relatert til minstelønnen, og ikke til andre arbeidstakere, og er heller ikke knyttet til minimumssatsen på 6.000 kr ovenfor.

KA er innforstått med at det her kan oppstå en konflikt ved at potten ikke strekker til i forhold til de ledere som kommer inn under forutsetningen ved disse forhandlingene. KA vil da tilrå at hensynet til de økonomiske rammen veier tyngst, slik at noe(n) av disse tilleggene evt. utstår til forhandlingene pr 01.01.2003.

I forbindelse med forhandlingene pr 01.01.2003 har partene uttalt:
Forhandlingene bør sørge for en lønnsutvikling som er gunstig med sikte på likelønn mellom kjønnene.

Andre forhold
Der det er behov for opprydding i bruk av stillingskoder, anbefaler KA at dette blir gjort til gjenstand for forhandlinger ved denne anledningen.

Praktisk gjennomføring
Det er fellesråd/menighetsråd/styre som organ som står ansvarlig som arbeidsgiver for gjennomføring av forhandlingene. Det vil de fleste steder være hensiktsmessig å velge/utnevne noen til et forhandlingsutvalg. For å få gjennomgående representasjon, kan dette med fordel være arbeidsutvalget. Det er normalt at daglig leder (kirkeverge) deltar i forhandlingene på arbeidsgivers side. Fellesrådet/menighetsrådet/styret bør på forhånd gi fullmakter til forhandlingsutvalget innen gitte rammer. Protokollene fra forhandlingene må skrives i overensstemmelse med fullmakten.

Samordning
I forhandlingsbestemmelsenes pkt 4.3.0 har partene forpliktet seg til å gjennomføre forhandlingene på en «rasjonell og hensiktsmessig måte», og det oppfordres til å «finne praktiske arbeidsformer ved f.eks å samordne forhandlingene». Dette gjelder i første rekke samordning mellom arbeidstakerorganisasjonene. De sentrale partene har også drøftet samarbeid mellom arbeidsgivere.
Vi viser til Retningslinjer for lokale forhandlinger, 3. ledd:
«Dersom de lokale partene blir enige om det, kan arbeidstakerorganisasjoner samordne forhandlingene, jfr pkt 4.3.0 annet ledd. Arbeidsgivere i et område (f.eks et prosti) oppfordres til å vurdere teknisk samarbeid for å rasjonalisere arbeidet med forhandlingene.»

Teknisk samarbeid mellom arbeidsgivere innebærer f.eks en felles, praktisk gjennomføring av de lokale forhandlingene. Det kan oppnevnes én forhandlingsleder for alle arbeidsgiverne, men de enkelte avgjørelser tas i den respektive forhandlingsdelegasjon. Samordningen innebærer ikke at arbeidsgiverne kan operere med en felles «pott», men at disse holdes atskilt. Protokollene skal skrives med hver enkelt arbeidsgiver.

Samarbeid fellesråd/menighetsråd
Mange steder har både fellesrådet og enkelte menighetsråd arbeidsgiveransvar. Når de lokale lønnsforhandlingene skal forberedes, antar KA at det vil være tjenlig at de menighetsråd som har egne stillinger samarbeider tett med fellesrådet om forhandlingene, og at det i disse tilfellene til og med vil kunne være hensiktsmessig å samle alt i én pott. Slike forhold bør menighetsråd/fellesråd avklare internt før det tas opp til drøftingene med arbeidstakerorganisasjonene etter HTA kapittel 4, pkt 4.3.0. Det forutsettes at partene er enige om en slik løsning.

Protokoller
Det skal alltid skrives protokoll fra lokale forhandlinger. Selv om forhandlingene høsten 2002 organiseres i én forhandlingsrunde, skal det utarbeides atskilte protokoller for de lønnstilleggene som gis hhv pr 01.05.2002 og 01.01.2003.

Protokollen skal inneholde:
- tid og sted for forhandlingene,
- navn på partene,
- hjemmel for forhandlingene,
- hvem som var til stede,
- ved enighet: hva partene er enige om, f.eks hvilke arbeidstakere det angår, og fra hvilket tidspunkt det skal gjelde,
- ved uenighet: hva partene ikke kom til enighet om,
- eventuelle forbehold,
- underskrifter fra begge/alle parter.

Evt. uenighetsprotokoll skrives med arbeidstakerorganisasjonen vedr. alle dens medlemmer.

Det er anledning for partene å tilkjennegi synspunkter i en protokolltilførsel. Ensidige protokolltilførsler tas inn etter underskriftene.
Eksempler på protokoller er gjengitt som vedlegg 3 til dette rundskrivet. KA anbefaler ikke at det føres inn felles protokolltilførsler som binder partene ved framtidige lokale lønnsforhandlinger, men at protokollene begrenses strengt til å handle om konkrete lønnsendringer fra de aktuelle virkningsdatoene. Formuleringer av f.eks lønnsmessige intensjoner hører hjemme i de lønnspolitiske drøftingene etter HTA kapittel 4, pkt 4.3.0.

Uenighet/anke
Bestemmelsene om framgangsmåten for å løse uenighet i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene er endret, se kapittel 4, pkt 4.3.1. Det er lagt opp til at de sentrale partene har et større ansvar for å bidra til en endelig løsning, evt i samarbeid med de lokale parter. Dersom dette ikke fører fram, løses tvisten i hht Hovedavtalen § 4-3 som tidligere.

Det betyr ikke at enhver uenighet lokalt skal bringes inne for de sentrale partene for organisatorisk behandling. Det er opp til hver av partene å ta stilling til om det er nødvendig/ønskelig. Fristen for å bringe uenighet inn for de sentrale partene er satt til 01.12.2002.

Lønn og offentlighet
Under lokale lønnsforhandlinger vil det kunne reises spørsmål om i hvilken grad arbeidsgiver kan utlevere lønnsopplysninger om de tilsatte. KA vil her vise til de retningslinjene som staten har gitt i personalmelding (PM) nr 16/2002, og gjengir her hovedpunktene:

- Kirkelige organer er omfattet både av Personopplysningsloven (POL) og Offenlighetsloven (OFL).
- Lønnsopplysninger er etter POL’s definisjon personopplysninger, som ikke kan utleveres uten hjemmel. Skriftlig samtykke fra den tilsatte er en slik hjemmel, og Datatilsynet har lagt til grunn at en tilsatt gjennom sitt medlemskap i en fagorganisasjon har gitt samtykke til at lønnsopplysninger kan utleveres til dennes organisasjon.
- Lønnsopplysninger er ikke opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt i hht OFL. Det betyr at alle arbeidstakerorganisasjonene kan få innsyn i dokumenter som viser lønnsplassering til samtlige tilsatte.
- Under forhandlingene anses enhver som har fremmet krav for å ha gitt samtykke til at opplysningene blir kjent for partene i forhandlingene.
- Innholdet i protokollen fra forhandlingene vil normalt ikke være taushetsbelagt, dersom det begjæres innsyn.
- Oppsummert vil det være slik at arbeidsgiver på eget initiativ kun kan utlevere lønnsopplysninger om den enkelte tilsatte til dennes fagforening. Dersom det begjæres innsyn i dokumenter som inneholder lønnsopplysninger, kan slikt innsyn gis også til andre, f.eks ved papirkopi. Dokumentet kan ikke inneholde andre sensitive opplysninger, f.eks fagforeningstilknytning.

Frister/datoer
- Kravene fra arbeidstakerorganisasjonene skal være overlevert lokal arbeidsgiver innen 01.10.2002.
- Forhandlingene skal gjennomføres innen 01.11.2002.
- Resultatet av forhandlingene skal gjøres gjeldende hhv. fra 01.05.2002 (potten på 0,5%) og fra 01.01.2003 (potten på 1,5%).
- Frist for anke, dvs å bringe uenighet inn for de sentrale parter er 01.12.2002.

Forhandlinger etter andre forhandlingshjemler
I HTA kapittel 4 er det gitt hjemler i pkt 4.3.2 og 4.3.3 for forhandlinger om endret lønnsplassering ut over det som nå skal gjennomføres etter pkt 4.3.1 (kapittel 3, pkt 3.4 er omtalt ovenfor). KA vil minne om kriteriene for slike forhandlinger, slik de er gjengitt i den enkelte bestemmelse. Det er ikke noe formelt i veien for å gjennomføre forhandlinger etter pkt4.3.2 eller 4.3.3 på samme tid som etter 4.3.1. I så fall bør dette tas opp med arbeidstakerorganisasjonene i det lønnspolitiske drøftingsmøtet, og det må utferdiges atskilte protokoller for den enkelte forhandlingshjemmel.

Frank Grimstad
Adm.direktør

Vedlegg 1, 2 og 3 er nedlastbare i rtf-format - se høyre spalte - nesten øverst

Vedlegg 1: Beregning av lønnsmasse og pott - eksempel
Vedlegg 2: Disponering av potten - eksempel
Vedlegg 3: Protokoller - eksempler