Forord

I 2020 er det 100 år siden menighetsrådene ble lovfestet. Med lovfestingen ble det borgerlige demokrati og det allmenne lekmannsskjønn ført inn i styringen av Den norske kirke. Ved at alle døpte medlemmer fikk mulighet til å stemme, og selv stille til valg, har kirken blitt befestet som en folkekirke der medlemmene har en reell innflytelse til stadig engasjement og fornyelse.

Mangfoldige tusen medlemmer er valgt i menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd, kirkeråd og Kirkemøte, senest ved valget i 2019. I innstillingen «Styrket demokrati i Den norske kirke» fra 2008, skrev det daværende Kirkedepartementet:

«Departementet motiverer behovet for styrking av det kirkelige demokrati med målsettingen om å bevare Den norske kirke som åpen og inkluderende folkekirke. Skal kirken kunne være dette, er den avhengig av tillit i den brede medlemsmassen. En demokratisk styringsstruktur vil etter departementets oppfatning bidra til å bevare og skape trygghet, tillit og tilhørighet hos medlemmene» (s. 22).

Med etableringen av soknet som selvstendig rettssubjekt i 1997 og Den norske kirke i 2017, og med ny trossamfunnslov fra 2021, er det etablert en selvstendig kirkelig forvaltningsstruktur. Dette vil bidra til at organisering og ledelse av kirkelig virksomhet er forankret i kirkens folkevalgte organer. Samtidig må kirke og lokalmenigheter tilpasse seg nye rammebetingelser, videreutvikle frivilligheten og jobbe aktivt i samhandling med lokalsamfunn og offentlige organer.

Denne håndboken er skrevet for å bidra til økt bevissthet og kunnskap om lederrollen i kirkelige råd. Vi håper dette vil styrke utviklingen av en demokratisk kultur og gi økt legitimitet til de valgte lederne i kirken. Bygging av demokrati handler om mange forhold, men kanskje først og fremst om forvaltningen av både «kyndighet og myndighet». Med utgangspunkt i kompetanse om kirke og samfunn, skal man forvalte det ansvaret man har fått med «myndighet».

Målsettingen er å utfordre rådsledere til å bli mer bevisst sin rolle i det lokale råd og det samlede styringssystem i kirken. Parallelt kan det stimulere bevisstheten hos daglige ledere og øvrige tilsatte om menighetsrådets og fellesrådets rolle som arbeidsgiver og styringsorgan. I tillegg ønsker vi også å bidra til at det kirkelige rådsarbeid er preget av åpenhet, ryddighet og etisk bevissthet. Vi tror dette bidrar til å styrke tilliten og omdømmet for det kirkelige demokrati.

Målgruppen er rådsledere, men med en spesiell innretning mot de lokale rådsledere i menighetsråd i ettsoknskommuner og kirkelig fellesråd. Likevel vil vi gjennomgående bruke begrepet «rådsleder», da bispedømmerådsledere har mye av det samme ansvarsområdet. Håndboken vil ha stoff om den folkevalgte rådslederrollen, samt konkrete temaer som relasjon til lokalsamfunn, strategiarbeid og møteledelse, noe som også vil være relevant for menighetsrådsledere. Erfaringer fra KA sitt arbeid med utredning, rådgivning og opplæring ligger til grunn for heftet.

Vi håper at håndboken kan bidra til å stimulere diskusjon om tjenlige lederroller og styringsformer i kirken.

Dette ressursheftet er i hovedsak skrevet av Frank Grimstad og Harald Askeland, med bidrag fra Marit Omland Nordbotten, Ingrid B Tenfjord og Øystein Dahle.

Oslo, 3. desember 2020

Marit Halvorsen Hougsnæs
Administrerende direktør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

 

 

Powered by Cornerstone