Rådslederen i forhold til daglig leder/kirkeverge

Rådets leder er sentral i funksjonen der rådet styrer virksomheten gjennom daglig leder. Det er vanlig å skille mellom styring og ledelse, selv om språkbruken i praksis kan gå over i hverandre. Med styring menes oftest beslutninger, vedtak og prioritering av organisasjonens ressurser. Ledelse handler mer om den innflytelse som en leder kan ha på de tilsatte og organisasjonen. Rådets oppgave er først og fremt å styre gjennom vedtak og fastsette ordninger/rammer, prioriteringer og retningsvalg.  Daglig leder/kirkeverge skal lede virksomheten mellom møtene i rådet, følge opp saker, og bidra til at de tilsatte og organisasjonen utvikler slik som styret ønsker. Styrets rolle har sitt tyngdepunkt i formelle vedtak, mens leders rolle har sitt tyngdepunkt i relasjoner til tilsatte og samarbeidspartnere.

En av rådets viktigste oppgaver er derfor å sørge for at man har en kompetent daglig leder/kirkeverge. I dette kapittelet tar vi utgangspunkt i forholdet mellom kirkelig fellesråd og kirkeverge, men de fleste av temaene er relevante for andre råd og styrer. Rekruttering og tilsetting av øverste daglig leder er kanskje rådets viktigste vedtak i en valgperiode. Rådet har også en sentral oppgave i å følge opp den tilsatte lederen. Det er helt avgjørende at rådet bidrar til å skape et ryddig og avklart forhold mellom rådet ogkirkeverge. Erfaringsmessig ligger mange av årsakene til dårlig fungerende råd i uavklart rolleforståelse mellom råd og daglig ledelse. Motsatt erfarer vi at der dette samspillet fungerer kan man utrette mye.

Enhver leder har krav på tilbakemelding fra overordnende. Dette innebærer både bekreftelse på det positive og tilbakemelding på det som ikke fungerer. Rådet som styre, med rådets leder som viktig kontaktpunkt, må opptre på en slik måte at det fremmer både motivasjon, trivsel og engasjement hos kirkeverge, noe som ofte vil spre seg til resten av organisasjonen. Rådet som styre bør også være en løpende diskusjonspartner for kirkeverge. Det er rådet som gjennom stillingsbeskrivelse, delegasjonsvedtak og lederavtale avklarer nærmere oppgavene og myndigheten for kirkeverge. Det er rådets leder som får et hovedansvar for å følge opp kirkeverge og bidra til at forholdet mellom styret og tilsatt leder utvikler seg på en god måte.

 

Utvikling i lederrollen

Rådets leder vil utgjøre det formelle bindeleddet mellom folkevalgte rådet og kirkeverge og resten av administrasjonen. For å få til en god og nødvendig samhandling mellom rådet og kirkeverge, bør det etableres et formelt og konstruktivt samarbeid mellom rådsleder og daglig leder.

Gjennom det alminnelige lov/regelverk og rettspraksis er det etablert noen grunnleggende forventninger og oppgaver som er lagt til øverste daglig leder for en virksomhet. Dette vil også være gjeldende for kirkevergestillingen. Det kirkelige regelverket gir imidlertid ikke spesielle bestemmelser om kirkevergen som øverste daglig leder. Det er organene selv, som gjennom delegasjonsvedtak, lederavtale mv avklarer kirkevergens myndighet og handlingsrom. Lovverket har ikke fastlagt en tittel, men en funksjon. Det er i det daglige arbeid mellom rådsmøtene, at kirkevergens ansvar og myndighet skal utfolde seg. En viktig diskusjon rådet må ta er rolleavklaringen i forhold til kirkevergen. Denne avklaringen gjelder ikke bare «hvem som skal gjøre hva», men hva slags daglig leder vil rådet ha.

Ledelse av kirkelige fagstillinger

Kirken har tradisjonelt vært preget av sterke fagstillinger med en tydelig profesjonsidentitet. Den kirkelige arbeidsplasskultur og også en del kirkelig regelverk vektlegger den enkelte medarbeider sitt faglige ansvar, det er først i senere år at styrings- og ledelsesrollene i kirken er blitt tydeliggjort.  og ofte mindre vekt på ledelse og styring fra overordnede. Forventningene til leder blir derfor en del steder fortsatt begrenset til en rolle som tilrettelegger for praktiske, økonomiske og administrative forhold. I en slik tradisjon forventes det at daglig leder skal være en støttende administrator som ikke utfordrer verdier, kultur eller faglige vurderinger av den enkelte, men begrenser seg til administrasjon, oppfølging og koordinering.

Ledelse av tilsatte i stillinger med krav om høy faglig kompetanse, slik som f.eks. diakoner, kateketer, kantorer og prester, stiller derfor noen særlige krav til den som er kirkeverge/daglig leder. På den ene siden skal kirkeverge/daglig leder gjennom sin ledelse bidra til at de tilsatte arbeider i tråd med planer og prioriteringer som er gjort av kirkens organer. Dette inkluderer både støtte, tilrettelegging, veiledning og korrigering. I tillegg følger det av lederansvaret å organisere og koordinere ansatte med ulikt ansvar og arbeidsoppgaver til å løse oppgaver sammen - mot felles mål.

Samtidig må daglig leder/kirkeverge anerkjenne og verdsette disse medarbeideres selvstendige ansvaret for den faglige utførelsen av egne arbeidsoppgaver. Den tilsatte leder må unngå detaljstyring eller overprøving av faglige vurdering. Dette krever en gjennomtenkt avveining, ettersom det er kirkeverge som samtidig står ansvarlig overfor rådet for kvalitet og framdrift i virksomhetens samlede arbeid. Dette er en tematikk som med fordel kan tematiseres i dialogen mellom kirkeverge og rådsleder. Og rådet kan gjennom medarbeiderundersøkelser o.l. få avdekket områder i kirkevergens lederstil der det er behov for oppfølging eller korreksjon.

Det som er omtalt over, gjelder også medarbeidere som er vigslet til tjeneste og som dermed står under særskilt tilsyn fra biskopen. Å stå under tilsyn fra biskopen innebærer ingen endring i relasjonen til arbeidsgiver/daglig leder, men vigsling innebærer at disse medarbeiderne har avgitt et personlig løfte om lojalitet overfor Den norske kirke læregrunnlag både i egen arbeidsutførelse og livsførsel, i tillegg til den alminnelige lojalitetsplikt som påhviler alle arbeidstakere i ethvert arbeidsforhold. At disse medarbeidere står under biskopens tilsyn kan bl.a. innebære at de blir invitert av biskopen på særlige fagsamlinger e.l. i bispedømmet.    

Styring, ledelse og administrasjon

De senere års utvikling i forståelse av ledelse utfordrer et tradisjonelte tydelige skille mellom styring og administrasjon. Øverste daglige leder utfordres i økende grad til å bidra til strategisk tenkning, utvikling av organisasjonen og involvering i virksomhetens verdier og satsinger. Tilsatt leder forventes å «se lenger enn» andre, og bidra til å klargjøre veivalg og utforme retning i rådets politikk.. Utvikling i lederrollen har gått fra «administrasjon til ledelse», noe som bl.a. innebærer at tilsatt leder i større grad får en strategisk og politisk rolle i organisasjonen. Denne utviklingen utfordrer den klare rolledelingen mellom rådet og øverste daglig leder. Det er likevel ønskelig med tydelig avklaring av roller og ansvar. Daglig leders lederrolle må utfolde seg innenfor de rammer som settes av rådet. Og rådsleder skal ikke blande seg inn i saksbehandlingen eller i personalsaker i det daglige, selv om rådet har et overordnet arbeidsgiveransvar.

Kirkeverger kan møte sprikende forventninger fra omgivelsene. Skal han/hun primært forstås som «sekretær for fellesrådet» eller «direktør for virksomheten»? Noen rådsmedlemmer har tradisjonelt et avgrensende syn på daglig leder med få forventinger om synlighet, initiativ og aktiv ledelse. Andre rådsmedlemmer ønsker en kirkeverge som går inn i en mer aktiv og selvstendig lederrolle. Denne forventningen om et aktivt lederskap blir ofte mest tydelig når det gjelder forventning om at kirkevergen skal håndterepersonalkonflikter og aktivt bidra til et godt arbeidsmiljø.  På dette området er det ønskelig at rådet og kirkeverge avklarer forventninger, både internt i rådet, og mellom rådet og kirkevergen. Det er i denne sammenheng nødvendig at rådet tar hensyn til hva som ble uttrykt som forventing av kirkeverge ved tilsetting. Det er urimelig å stille krav om at kirkevergen skal gå inn i en helt annen lederrolle enn det som ble lagt til grunn ved tilsetting. Dersom samarbeidet skulle bli anstrengt, og man er usikker på hvordan situasjonen bør håndteres, kan man rådføre seg med andre, som for eksempel KA.

Vi tror at kirken er tjent med tydelige og utviklingsorienterte ledere som kan bidra til å tenke strategisk om kirkens oppgaver i lokalsamfunnet. Det forutsetter imidlertid at dialogen og rolleavklaringen mellom rådet og kirkeverge er en pågående og formalisert prosess. Særlig forutsetter det at forholdet mellom rådsleder og kirkeverge er avklart. Vi anbefaler her KAs nettressurser for ledersamtale og lederavtaler.

Det er viktig for god styring at rådsleder har en avklart forståelse også av prostens rolle i rådet.

Prosten leder prestetjenesten i et prosti. Prosten utøver arbeidsgivers styringsrett overfor prestene og bidrar til samordning mellom prestene og rådene. Prosten eller annen prest oppnevnes av biskopen i fellesrådet.

Den «geistlige tjeneste» er representert i de demokratiske organer på alle nivåer, jfr. det som tidligere er beskrevet som samvirkemodellen. Det er ikke slik at verken prest eller prost er «biskopens representant» i rådene. De er oppnevnt av biskopen, men når de er valgt er de ordinære medlemmer av rådene med full stemmerett, valgbare til alle underutvalg mv. (Det samme gjelder for kommunal representant i fellesrådet). De er også ansvarlige for rådenes vedtak som kollegium på lik linje med øvrige medlemmer. Prosten eller annen prest i fellesrådet får en slags dobbeltrolle overfor kirkevergen. I det daglige er de likeverdige samarbeidspartnere. Når prost/prest er en del av fellesrådet tar han/hun del i det kollegiale råd som er kirkevergens arbeidsgiver.

De senere år er det sterkere fokusert at prostene skal bidra til samordning mellom prestetjenesten og rådenes ansvar og mandat. Det er også understreket at prestene skal bidra til strategisk tenkning gjennom deltakelsen i rådene. I tjenesteordning for proster står det i § 2 at «Prosten er forpliktet på de mål og strategier som er fastsatt for virksomheten i Den norske kirke og i vedkommende bispedømme, og skal støtte opp om tiltak som fremmer disse.» Prostens rolle er omtalt i Tjenesteordning for prost §§ 3 og 6.

Utfordringen for en rådsleder blir etter dette å finne en god balansegang mellom å lytte til og anerkjenne prestens/prostens kompetanse og ansvar, og samtidig anerkjenne alle rådsmedlemmene likeverdige deltagelse i demokratiske beslutninger.

Powered by Cornerstone