Tiltak som hindrer utløsing av skred

Tiltak som hindrer utløsning av skred i bratt terreng er ofte mest effektive i spesifikke terrengtyper og mot bestemte skredtyper. Der man kan hindre selve skredutløsningen, fremfor å sikre lenger nede i skredbanen vil dette være gunstig. Eksempler på tiltak er:

• Etablering av drensgrøfter i utløsningsområdene for å redusere sannsynligheten for utløsning av skred i bratt terreng. Drensgrøftene skal lede vann mot naturlig bekkeløp.
  • Erfaringsmessig relativt lave kostnader
• Vegetasjon som reduserer sannsynlighet for utløsning av skred (Skog som vern mot naturfarer (NVE, 20/2020)
• Boltesikring som hindrer steinsprang å bli utløst
  • Dersom steinsprangfaren gjelder et begrenset og tilgjengelig område vil dette være enkel anleggsgjennomføring, og relativt lave kostnader. Det vil være mer komplisert dersom det er større områder eller utfordrende framkommelighet. Krever anvisning av ingeniørgeolog. 
• Samleskjermer for å hindre fokksnø i utløsningsområder eller støtteforebygninger som forankrer snøen slik at sannsynlighet for skred reduseres
• Tiltak som reduserer faren for utløsing av kvikkleireskred:
  • Erosjonssikring, stabiliserende fyllinger, heving av elve-/bekkeleie, utslaking av bratte partier, drenering i bratte skråninger, grunnforsterkning
  • Under gjennomføring av stabiliserende tiltak i kvikkleiresoner må det utvises stor aktsomhet, og sikkerheten mot skred skal ivaretas i alle faser av anleggsarbeidet. Alle nevnte tiltak vil vanligvis være lokalisert utenfor kirkens eiendom. Alle tiltak krever detaljerte geoteknisk prosjektering.

Montering av tosidig natursteinsmur som flommur.Foto: Multiconsult

Miljøtilpassing langs flommurens utside. Innsiden ferdig planert klar for tilsåing.Foto: Multiconsult

Fysiske sikringstiltak som sikrer mot flomvann eller skredmasser ved hendelser:

Sikringstiltak som har som formål redusere skred- og flomfaren ved kirkebygget / gravplassen krever ofte store terrenginngrep eller bygging av store konstruksjoner, og vil erfaringsmessig være relativt kostbart.  I mange tilfeller vil det være aktuelt å etablere tiltak som ikke ligger innen kirkens eiendom. I disse tilfellene må man gå i dialog med kommunen og ev. private grunneiere med tanke på hvilke muligheter man har for arealbruk. Eksempler på tiltak vil være:

• Flomvoll og murer som hindrer flomvann å nå kirkens eiendom
  • Kompleksitet og kostnad avhengig av størrelse og arealbehov.
• Fangvoll, ledevoll og gjerder som stanser eller leder unna skredmasser (jordmasser og snø) fra å treffe kirkens eiendom
  • Kompleksitet og kostnad avhengig av størrelse og arealbehov
• Erosjonssikring med steinsetting av vassdrag og elvebredder for å hindre utgraving ved flom og/eller hindre utglidninger/skred
  • Kompleksitet og kostnad avhengig av størrelse og arealbehov
• Fangnett som fanger opp steinsprang
  • I begrenset område kan det være et relativt rimelig tiltak
• Etablering av vegetasjon som hindring mot skredmasser
  • Skog vil gjerne ha begrenset virkning mot skredmasser nedenfor løsneområdet da det ofte er snakk om mye masser og høy hastighet.

Nevnte tiltak vil være kunne være lokalisert både på kirkens eiendom og/eller utenfor.

Steinsprangnett som hindrer blokker i å falle ut fra fjellhammeren.Foto: Multiconsult

Flomsikring Holvikelva.Foto: Multiconsult

Flomsikring Holvikelva.Foto: Multiconsult

Tiltak på kirkebygget

Permanente tiltak og endringer på og i kirkebygget kan være aktuelt for å sikre bygg og gjenstander. Eksempler på tiltak vil være:

• Heve høyde på bebyggelse, justering av høyde på gulv
  • Komplekst og kostbart tiltak
• Heve høyde på sårbart inventar, endre intern plassering i kirken
  • Relativt enkelt tiltak
• Endre plassering av sårbart inventar, for å eks. redusere risiko for skade ved steinsprang
  • Relativt enkelt tiltak