Brannsikring

Brannsikring Kirkebranner - store og små - ødelegger uerstattelige verdier og skaper stekre følelser hos mennesker som ser at deres kirke brenner. KA arbeider for å hindre at kirker brenner. Sentralt i dette arbeidet står kunnskapsheving og gode rutiner hos de som har ansvar for kirkene.
Brannsikring

Brannårsak

Årsakene til kirkebrannene kan grovt deles inn i to kategorier. Det elektriske anlegget samt lynnedslag, samt uforsiktighet står for om lag 50 prosent av brannene. I tillegg er kirkene utsatt for påtenning, og så mye som 50 prosent av kirkebrannene er bevisst påsatt. KA har utarbeidet en brosjyre (trykk her for pdf-versjon) som omhandler hvordan en kan forebygge og begrense skader ved påsatte kirkebranner.

Passiv brannsikring av kirkebygg

Mange av fasadebrannene i eldre trefasader spres i hulrommet mellom tømmerkassen og ytre panel. Dette er brannutvikling som er meget vanskelig for brannvesen å begrense og slokke. KA har utarbeidet en veilder som viser hvordan eldre trefasader kan bli bedre brannsikret gjennom noen enkle tiltak.

Hvordan hindre og redusere spredning av fasadebrann i eldre trekirker (KA 2018)

Automatiske slokkeanlegg og brannvarslingsanlegg

Alle kirkebygg bør ha brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenet 110. Mer informasjon om brannvarslingsanlegg finnes blant annet i

Brannvarslingssystem for kirkebygg (KA 2012)

I tillegg bør andelen av automatiske slokkeanlegg for kirkebygg økes, da mange av kirkebyggene er konstruksjonsmessige tørre og innsatstiden for brannvesenet er mange steder lang. KA har i en årrekke jobbet for å øke andelen, samt bidratt til å utvikle bedre tilpassede slokkeutstyr for kirkebygg. Et prosjekt for å få installert automatisk slokkesystem er ofte et større prosjekt hvor fellesrådet naturlig vil innhente brannfaglig bistand. KA har utarbeidet en del veiledningsmateriele til hjelp i slike prosjekter.

Hvorfor og hvordan anskaffe automatiske slokkeanlegg? (KA 2015)

Rapport FULLSKALATEST (2018)

Akseptkriterier og prekvalifikasjonskrav (2019)

Veileder for offentlige anskaffelser KA

I tillegg bør passiv brannsikring inngå i prosjektet, les mer i veilederen:

Hvordan hindre og redusere spredning av fasadebrann i eldre trekirker (KA 2018)

Organisering og dokumentering av brannvernarbeidet

Brannsikring av kirkebygg (2010/2014)

Brannverndokumentasjonsmal (docx)

10 punkt for bedre brannsikring

Ansvar for brannsikkerhet

I henhold til lov om vern mot brann og eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) har eieren av et kirkebygg plikt til å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann:

  • hindre at brann oppstår
  • sikre at personer i bygningen kan rømme sikkert og effektivt i tilfelle brann
  • forhindre brannspredning
  • tilrettelegge for rask, effektiv og skånsom slokkeinnsats

Tekniske tiltak

Eier og brukere av bygningen har plikt til å vedlikeholde sikringstiltakene, og sørge for at de virker etter hensikten. I Norge eies de fleste kirker av soknet og forvaltes av et kirkelig fellesråd. Det er dermed det kirkelige fellesrådet (kirkebyggforvalteren) som skal sørge for at organisatoriske, tekniske og bygningsmessige krav til brannsikkerheten er oppfylt.

Organisatoriske tiltak og tilsyn

Gjennom organisatoriske tilnærminger skal brannsikkerheten i alle bygg, også kirker, være tilfredsstillende og i samsvar med regelverkets krav. Med organisatorisk tilnærming menes her et internkontrollsystem som omfatter plassering av ansvar og oppgaver i organisasjonen, kartlegging av risiko, etablering av tiltak og tilrettelegging av prosedyrer og instrukser både for drift og egenkontroll. Når dette er på plass, skal sikkerheten være god nok.

Likevel har brannvernmyndighetene etablert et tilsynsregime, som gjennom kontroll og eventuell reaksjon skal påse at regelverkets krav blir fulgt opp. Det er kun i det siste leddet her at brannmyndighetene kommer inn. Delingen mellom fellesrådets og brannvesenets ansvar er nærmere beskrevet i veilederen

Dokumentasjonskrav

Kirkeforvalterne er pålagt krav om å dokumentere brannsikkerheten for sine kirkebygg. KA har utarbeidet en mal til hjelp i dette arbeidet, den kan kirkeforvalterne få ved å henvende seg til KA.Vår erfaring er at til mer kirkeforvalteren utarbeider av dokumentasjonen, til mer tilpasset og funksjonelt blir resultatet. Det er viktig at branndokumentasjonen er levende dokumenter som er tilpasset kirkebygget og den aktiviteten som utøves der.En god branndokumentasjon legger grunnlaget for en bedre brannsikkerhet, og er et godt utgangspunkt for et samarbeid med lokalt brannvesen.

Risikovurdering

I følge brannvernloven plikter kirkeforvalterne å gjennomføre en risikovurdering av brannfaren for sine kirkebygg. KA har utarbeidet en risikomatrise som er tilpasset de kirkelige fellesrådenes brann- og tyverisikkerhetsutfordringer. Matrisen er enkel i bruk, den er lagdelt og arbeidet ender opp i handlingsplaner for hvert av de aktuelle feltene. Risikomatrisen ligger som link i www.kirkebyggdatabasen.no under hvert kirkebygg. Det anbefales at flere fra staben deltar i risikoanalysearbeidet, og at det utarbeides en analyse for hver kirke. Handlingsplanene kan skrives ut og lagres i en perm. Når handlingsplanen er gjennomført, kan sikkerhetsansvarlig oppdatere risikomatrisen, slik at den stemmer overens med det faktiske risikonivået.

Maks antall personer i kirken

Kirkeforvalteren har ansvaret for at det foreligger en dokumentert utregning av maks antall tillatte personer i kirken til samme tid. KA har utarbeidet en mal for dette, slik at kirkeforvalteren selv kan regne ut antallet. Malen tar utgangspunkt i antall nødutganger og dørenes bredde, og ved hjelp ev en enkel brøk vil kirkeforvalteren få oversikt over forsvarlig maksantall for sine kirkebygg. Malen er å finne som vedlegg på KAs nettside om brannsikkerhet. Maks antall personer i kirkebygg, utregningsveiledning og utregningsskjema

Personsikkerhet

Kirker defineres som særskilte brannobjekter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven, og er dermed underlagt særskilte krav i forebyggendeforskriften. Om kirker defineres som et særskilt brannobjekt type a eller type c, vil være avhengig av antall personer som kan oppholde seg i kirken, og av kirkens kulturhistoriske verdi.Personsikkerheten skal alltid ha første prioritet når det gjelder brannsikkerhet, og rømning blir derfor et viktig tema.

Sentrale elementer i det forebyggende arbeidet

Hver kirke skal ha en brannvernleder. Brannvernlederen har ansvaret for at det blir utført tilstrekkelig brannvern i kirken. Det formelle sikkerhetsansvaret ligger hos kirkevergen, og kan ikke delegeres. Oppgavene kan derimot delegeres, derfor kan andre enn kirkevergen være brannvernleder.Noen sentrale punkt for det forebyggende brannvernsarbeidet er: Å lage en oversikt over brannfarene i kirken. Gjennomgå alle rom og sjekk om det er oppsamling og lagring av brennbart materiale på steder hvor slik lagring ikke er forsvarlig, benytt heller egnede og godkjente rom og beholdere. Skjøteledninger har en tendens til å bli mer permanente, enn de var tenkt til. Dette kan være en brannrisiko. Vurder heller å erstatte skjøteledninger med faste opplegg. Kabler som ikke er i bruk skal enten fjernes eller avsluttes på en forskriftsmessig måte. Faste timere kan kobles til alt fra kaffetraktere til orgelmotor, og er en billig og god brannforebyggende investering. Lag rutiner for bruk av levende lys, også på personalkontoret og andre kontorer. Fjern busker eller annet rundt bygningen som kan brukes til å lage bål, og lås fast søpleconteinere i god avstand fra kirken. Gi personalet opplæring i å tenke sikkerhet, gjennomfør jevnlige brannkurs i kirken, og sett brannsikkerhet som fast tema på stabsmøtet.

Store arrangement

I §7 i brannvernloven vises det til meldeplikt ved store arrangement. Det varierer fra sted til sted hva branntilsynet ønsker melding om, det kan derfor være fornuftig å avklare med det lokale branntilsyn hvordan meldeplikten skal ivaretas lokalt. I forhold til de arrangementene brannvesenet ønsker melding om, viser loven til at det er arrangementsansvarlig som skal sende melding. Dette punktet kan skape noe forvirring, da det er fellesrådet ved kirkevergen som har ansvaret for sikkerheten, mens det ofte er menighetsrådet som står som arrangør. For å unngå problemer og misforståelser lokalt, anbefales det at kirkevergen lager klare retningslinjer for brannsikkerheten i kirken, slik at arrangør har klare bestemmelser å forholde seg til ved utarbeidelsen av melding til brannvesenet. Ved store konserter bør det legges stor vekt på at kontrakt med arrangør inneholder tilstrekkelig brannsikkerhetsforanstaltninger. Jo flere forhold man har avklart skriftlig på forhånd, jo færre misforståelser vil dukke opp underveis.

Åpne kirker

Når det gjelder brannsikkerhet i åpne kirker er naturligvis det mest optimale å ha kontinuerlig vakthold. Det er ikke alltid det lar seg gjøre, derfor er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet rundt faren for påtenning og branntilløp. Mens påtenning er en bevisst handling, kan et branntilløp oppstå ved et uhell, også uten at personen som forårsaket uhellet er klar over branntilløpet. Et sentralt punkt er å vurdere forbud mot levende lys. Når det gjelder lysglober blir disse ofte stående tilgjengelig ved åpne kirker. Da hensikten med en lysglobe er å tenne lys, kan det være en fordel å heller fjerne lysgloben når kirken ikke er bemannet.

Lysglobe

Bruk av lysglobe har økt betraktelig i norske kirkebygg de siste årene. Det å tenne et lys er personlig seremoni, som er med på å gi et vakkert felles uttrykk. Når man velger å sette inn en lysglobe i kirken bør man også tenke gjennom brannsikkerheten. Ikke plasser en lysglobe på et sted der det ikke er rikelig plass til den. Ikke plasser lysgloben ved en trang passasje ved inngangen, eller der det er lavt under taket f.eks under galleri. Påse også at det ikke er brennbart materiale i umiddelbar nærhet. Unngå et underlag som gjør at den lett kan velte. Ved å plassere globen i en kasse med grus, vil sjansen for å uforvarende komme bort i den minsker, samtidig som grusen vil hindre branntilløp hvis lys faller ned. Unngå å plassere globen på pleksiglass, eller direkte på teppe, da disse underlagene kan være med å gi næring til en brann.

Innsatsplan

I følge brannvernloven er det lokale brannvesen pålagt å lage en innsatsplan, dvs en plan på hvordan de skal slukke en eventuell brann i alle kirkene i kommunen. KA oppfordrer kirkeforvalterne til å etterspørre en slik plan, fordi brannvesen og kirkeverger er avhengig av et samarbeid for at en eventuell slukking skal fungere best mulig. Brannvesenet trenger en del opplysninger fra kirkeforvalterne, slik at de kjenner objektet, tilkomstmulighet, høyde på tårn, tilgang til loft, vanntilførsel og lignende. Kirkeforvalteren trenger informasjon om brannvesenets faktiske mulighet til å slukke en brann. Disse opplysningene er sentrale i forhold til hvordan man jobber forebyggende med brannvern i kirken.

Evakueringsplan for verdier - Restverdiredning RVR

Norges største samling av kulturminner befinner seg i kirkebyggene, det er derfor viktig å ikke bare ha en plan for berging av mennesker, men også ha en plan for berging av verdier. Ved å registrere inventaret i kirkebyggdatabasen med beskrivende foto, har en ikke bare gjort et godt sikkerhetsarbeid for tyveri, men også lagt til rette for å kunne rekonstruere gjenstander som blir ødelagt i brann. Når først registreringen er gjort, kan hele lista eksporteres til excel og bearbeides slik at man kan lage en kort oversikt med bilde som kan brukes som evakueringsplan.

Viktige punkt å få med er: Bilde av gjenstanden, kort informasjon om gjenstanden, årstall o.l for å synliggjøre en kulturhistorisk verdi. Beskriv plasseringen av gjenstanden, og om gjenstanden er festet på noen spesiell måte. Hvis det trengs nøkler o.l for å løsne gjenstanden bør disse nøklene ligge tilgjengelig i brannboksen. Hvis det er spesielle hensyn en bør ta ved flytting, bør dette nevnes. Det er viktig å synliggjøre hva som skal skje med gjenstanden etter at den er berget ut av kirken. Noen må ta den i mot på utsiden, og det bør være avtalt på forhånd hvor gjenstandene videre skal oppbevares. Det er kirkevergen som må ta initiativ til å lage en slik oversikt, men involver brannvesenet i å tenke praktiske løsninger for redning. Det er som oftest brannvesenet som får mulighet til å redde ut gjenstandene. Gjør dem kjent med listen, be dem på befaring i kirken slik at dere sammen kan finne de beste løsningene. Les mer om restverdiredning her

Lynvernanlegg

Det finnes i hovedsak to typer lynvernanlegg som benyttes på kirkebygg. Det enkleste anlegget (FRANKLIN) har kun en nedløpet til jording fra kirketårnet, mens det anlegget som anbefalet (FARRADAYS) har minimum fire nedløp og med det sprer den spenningen hvis lynet slår ned i kirkebygget. 

KA har utarbeidet to veiledere for lynvernanlegg, en som tar for seg bestilling av anlegg og en som tar for seg hvilke hensyn som må tas ved montering. Les mer om lynvern her

 


Powered by Cornerstone