Bortimot tusen av Den norske kirkes drøyt 1.630 kirkebygg er omfattet av en form for vern.
Detaljer finnes i rundskriv Q06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Det er utgitt av Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet og er relatert til trossamfunnsloven, gravplassloven og kulturminneloven.
En kirkes vernestatus gir juridiske føringer for drift, vedlikehold og utvikling. Dette har følger for handlingsrom og saksbehandling dersom eier/forvalter ønsker å gjøre endringer på bygget.
Behov for endringer på kirkebygg er gjerne knyttet til et ønske om mer universell utforming. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vektlegger at byggene og omgivelsene våre skal være tilgjengelige for alle.
Alle nye kirkebygg som oppføres etter at loven begynte å gjelde (2008) må oppfylle kravene til fysisk tilrettelegging i plan- og bygningsloven. For eksisterende kirkebygg gjelder kravene bare for nye byggetiltak.
Antidiskrimineringsloven pålegger likevel alle offentlige virksomheter, herunder fellesrådene, å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.
En naturlig målsetting vil da være å forsøke å finne løsninger som ligger så tett opp til intensjonene i dagens nybyggkrav som mulig, «så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde», som det heter i loven. Gjennom lov om offentlige anskaffelser § 5 er man også pålagt å ta hensyn til universell utforming ved anskaffelser av varer og tjenester.
KAs veileder om tilgjengelighet til kirkebygg kan lastes ned som pdf her.