Kulturminner

I et kulturminneperspektiv er det spesielt at kirkebyggene fremdeles brukes til det samme formålet som de opprinnelig ble oppført til. I dag kan vi lese dem som de viktigste symboluttrykkene for de trosforestillinger og det gudstjenesteliv som har funnet sted siden innføringen av kristendommen i Norge.

Gjennom historien har kirkebyggene hatt en sentral plass i folks liv. De var gjerne lokalsamfunnets eneste offentlige bygg, og en sentral arena i folks sosiale liv. Kirkebyggene har vært praktbygg med kunstneriske utsmykkinger som gjerne representerer noe av det ypperste innenfor byggeteknikk og håndverk fra sin tid, samtidig er de aller fleste kirker fortsatt i bruk som menighetskirker. Forvaltning av kirkebygg må derfor balansere hensyn til både kulturminnevern og dagens bruk.

Gamle kirkebygg forplikter

I 386 av landets 430 kommuner finnes det minst 1 fredet eller listeført kirke.  Forpliktelsen ved å forvalte slike gamle kirkebygg kan, for mange fellesråd, gå langt utover det ansvaret som vanligvis påligger å forvalte kirkebygget som en menighetskirke. Fordi man også må fokusere på at noen av kirkebyggene er våre viktigste nasjonale kulturminner. Dette kan by på utfordringer og medfører et stort ansvar, men også en spennende oppgave etter hvert som man får mer kunnskap om den verdien man er satt til å forvalte.

Vernet, fredet eller listeført

Ca 60 % av norske kirker har et formelt vern, som enten fredede kirker og listeførte kirker. Dette gir juridiske føringer for drift, vedlikehold og utvikling. Det viktig å være klar over kirkens vernestatus fordi det har konsekvenser for saksbehandlingen. 

Alle kirker oppført før 1650 er fredet, i tillegg er noen kirker fredet ved vedtak. Kirker fra perioden 1650-1850 er automatisk listeførte, men også kirker bygget etter 1850 kan også være listeførte. Finn vernestatus ved å gå inn i Kirkebyggdatabasen eller søk på kirken på www.kirkesøk.no.

Alle kirker, uavhengig av vernestatus, krever at endringer og tiltak godkjennes av biskopen. For fredede kirker skal bygningsmessige endringer godkjennes av Riksantikvaren.
For listeførte kirker krever endringer og tiltak søknad til biskopen, som så går innom Riksantikvaren for faglig uttalelse, før endelig vedtak fattes av biskopen. 

KAs rådgivere kan bistå eier og forvaltere med spørsmål om vernestatus og konsekvenser av dette. 

Kartlegging av verdier  

Hva gjør en kirke betydningsfull og hvilke verdier finnes i kirkerommet? Forvaltning av kirkebygg krever er bevisst forhold til verdier i flere sammenhenger, både når det gjelder selve kirkebygget og inventar og kunst inne i en enkelt kirke. Vi kan vurdere kulturminner ut ifra en rekke kriterier eller verdier, ofte refererer til som kulturminneverdier. Vi velger å dele disse i tre hovedbolker: bruksverdi, opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Et bygg eller et inventarstykke kan ha alle eller noen av disse verdiene i større eller mindre grad og alle endringer og prioriteringer av kulturminner baserer seg på en vekting av disse verdiene. 

Eksempler på når det kan være nødvendig med en verdikartlegging

  • Ved utarbeidelse av redningsplaner som angir prioritere gjenstander som skal reddes ut av kirken ved en brann. Hvis ikke det ligger en verdikartlegging til grunn vil brannvesenet selv redde ut hva de tror er viktig. 
  • Ved søknad om endringer og tilpasninger. Kunnskap om kulturhistoriske verdier gir bedre søknader til biskop og Riksantikvar. 

Ta kontakt for råd om verdikartlegging

Powered by Cornerstone