Fredede og vernede kirker

Fredede og vernede kirkerI et kulturminneperspektiv er det spesielt at kirkebyggene fremdeles brukes til det samme formålet som de opprinnelig ble oppført til. I dag kan vi lese dem som de viktigste symboluttrykkene for de trosforestillinger og det gudstjenesteliv som har funnet sted siden innføringen av kristendommen i Norge.

Gjennom historien har kirkebyggene hatt en sentral plass i folks liv. De var gjerne lokalsamfunnets eneste offentlige bygg, og en sentral arena i folks sosiale liv. Kirkebyggene med deres kunst og interiør har en stor kulturminneverdi. Dette er kulturminner som er viktige både som symbolske og fysiske gjenstander. De forteller oss noe om hvordan det var før, og kan dermed bli en viktig identitetsmarkør i den enkeltes dannelsesreise. Kulturminnene kan tilføre et lokalsamfunn et særpreg, og gi opplevelser. De kan også fungere som en kommunikasjonsbro mellom generasjoner eller ulike kulturer, og slik skape større forståelse som gjør forskjeller mindre skremmende. 

Stavkirkenes unike posisjon

Kirkebyggene i Norge står i en særstilling som våre viktigste kulturminner. Stavkirkene er nasjonale skatter, men også deler av verdensarven. Det er bare i Norge slike kirkebygg finnes i dag. Opprinnelig ble stavkirker også oppført andre steder i Europa, men ingen slike er bevart i dag fordi man gikk over til å oppføre kirker i stein for holdbarhetens skyld.

Kirkebyggene formidler 

Ser man på bygningers utvikling i Norge, er det kun kirkebyggene som står igjen som tidsvitner med kjennetegn, utviklingstrekk og forskjeller i en tidsakse på 1000 år. Mange kirker avspeiler også en påvirkning fra Europas kunst og arkitekturutvikling. En annen viktig side er at kirkebyggene har vært praktbygg med kunstneriske utsmykkinger som gjerne representerer noe av det ypperste innenfor byggeteknikk og håndverk fra sin tid. Kirkebyggene er derfor viktige bærere og formidlere av den håndverks- og materialkunnskapen man har hatt i tidligere tider. Dette er fagkunnskap som i dag står i fare for å gå tapt, og det er ekstra viktig å ta vare på kirkebyggene slik at vi bevarer noen spor fra fortiden.

Gamle kirkebygg forplikter

I 386 av landets 430 kommuner finnes det minst 1 fredet eller listeført kirke.  Forpliktelsen ved å forvalte slike gamle kirkebygg kan, for mange fellesråd, gå langt utover det ansvaret som vanligvis påligger å forvalte kirkebygget som en menighetskirke. Fordi man også må fokusere på at noen av kirkebyggene er våre viktigste nasjonale kulturminner. Dette kan by på utfordringer og medfører et stort ansvar, men også en spennende oppgave etter hvert som man får mer kunnskap om den verdien man er satt til å forvalte.

Lovverk og internasjonale avtaler

Hensynet til kulturminnene står sterkt i Norge. Kulturminneloven har derfor forrang fremfor andre lover. Norge har dessuten inngått internasjonale avtaler hvor man forplikter seg til å ivareta kulturminner. Blant annet ble UNESCOS konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv gjort gjeldende fra 1977 og Granadakonvensjonen om vern av Europas arkitekturarv trådte i kraft i 1997.

Powered by Cornerstone