Forvaltning og forskjellige bestemmelser

Kirkelig fellesråd er i medhold av gravferdsloven(gl) § 3 tillagt ansvar for offentlig gravplassmyndighet. Dette er normalordningen i Norge. Bispedømmerådet er klage- og godkjenningsorgan.
Dersom det bare er ett sokn i kommunen, er menighetsrådet tillagt det ansvar og myndighet som i gravferdsloven er lagt til kirkelig fellesråd (gl § 23, 1. ledd).

Etter avtale mellom kirkelig fellesråd og kommunen, kan gravplassforvaltningen med departementets godkjennelse overføres fra kirkelig fellesråd til kommunen. Fylkesmannen overtar i tilfelle den myndighet som i loven er lagt til bispedømmerådet (gl § 23, 2. ledd). Pr 2020 har fem kommuner totalansvar for offentlig gravplassforvaltning.

Gravplassforvaltningen er en viktig del av fellesrådets oppgaveportefølje. 
Fellesrådets oppgave som valgt organ er å fastsette overordnet politikk, vedta vedtekter og andre reglement.

Fellesrådet skal sikre at virksomheten har tilstrekkelig oppmerksomhet på tjenestekvalitet, sikkerhet og kvalifisert drift. Videre har rådet ansvar for å utrede nivået på festeavgift og kremasjonsavgift for de forvaltningene som har krematorier. Det er også fellesrådets oppgave å utrede behov for nye gravplassarealer. 

Mesteparten av saksbehandling og løpende oppgaveløsning skjer administrativt. Fellesrådet må sikre at beslutninger av prinsipiell karakter ikke blir tatt uten at det foreligger klare politiske retningslinjer og vedtak i rådet. Fellesrådet må derfor holdes godt orientert om arbeidsoppgavene knyttet til gravplassområdet og legge gjennomarbeidede rammebetingelser for virksomheten. Det anbefales at det utarbeides en gravplassmelding hvor blant annet en synliggjør area- og investeringsbehov på kort og lang sikt. Gravmeldingen bør rulleres parallelt med kommuneplanen.

Finansiering av gravplassforvaltningen

I gl § 3, 2. ledd heter det: Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. I tillegg er normalt festeavgift og andre gravplassrelaterte avgifter øremerket for gravplassområdet. Mange gravplassforvaltninger har også inntekter ved å utføre gravstell.

Lokale vedtekter og avgifter 

Kirkelig fellesråd fastsetter vedtekter for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av bispedømmerådet (gl § 21, 1. ledd).
Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet (gl § 21, 2. ledd).

Avgiftsnivå

Tallene under er hentet fra KAs gravplassundersøkelse.

Festeavgift

I 2018 var gjennomsnittlig festeavgift for en kistegrav kr 180,- per år. Høyeste oppgitt festevgift per år var kr 615,-. Fem prosent av forvaltningene oppgav at de ikke hadde festeavgift. 

Kremasjonsavgift

I samme undersøkelse oppga 24,9 prosent av respondentene at fellesrådet/kommunen dekker hele eller deler av kremasjonsavgiften for kommunens innbyggere.

Gjennomsnittlig kremasjonsavgift for de som må betale var kr 4 656,-. 

Gravplassforvaltningen er underlagt forvaltnings- og offentlighetslovens bestemmelser.
Videre er gravplassforvaltningen underlagt GDPR-forordningens regelverk. 
 

Powered by Cornerstone