Rapporter og undersøkelser om gravplassvirksomhet

Når er det greit å gjenbruke en kistegrav? (KA, 2020) 
Rapporten presenterer erfaringer om temaet gjenbruk av kistegraver basert på funn fra en kvantitativ spørreundersøkelse hvor 227 av landets 356 kommuner deltok. Det er videre gjennomført intervjuer med ti utvalgte gravplassmyndigheter blant de kommunene som oppgir at de har utfordringer med gjenbruk av kistegraver. 89,5 prosent av gravplassmyndighetene oppgir at de praktiserer gjenbruk av kistegraver. Av disse sier hele 78,1 prosent at de i ulik grad har utfordringer med ikke tilfredsstillende nedbryting av kisten. Dette indikerer at problemstillinger med gjenbruk av kistegraver berører manges hverdag og kan utfordre HMS-rutiner, etikk og verdighet på gravplassen. Flere forvaltninger har gjort avbøtende tiltak som forlenget fredningstid (57%), kalking av graver (2%), oppfylling av terreng (13%) og endring av gravfelt til bare å kunne benyttes til urnegraver (33%). Rapporten referer til gjeldende regelverk, men tar ikke stilling til om gjeldende praksis er i henhold til regelverket. Det er eget kapittel om etikk på gravplassen. Rapporten viser et behov for mer lokalt HMS- arbeid. Dette utfordrer og må jobbes videre med i egnede fora. Med utgangspunkt rapporten arbeider KA nå med å utarbeide veiledningsmateriell om temaet gjenbruk av kistegraver. 
 

Naturmangfold på gravplassen (KA, Gravplassrådgiver, Kirkerådet 2020)
Veilederen om naturmangfold på gravplassen er et samarbeidprosjekt mellom Gravplassrådgiver,
KA Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter og Kirkerådet. 
Innledningsvis forteller vi hvordan Gravferdsetaten i Oslo har lagt til rett for et større naturmangfold ved Vestre gravlund. Videre finner dere en generell omtale om naturmangfold og omtale av gravplassenes ulike funksjoner og verdier. Vi understreker at en allerede i planleggingsfasen må legge til rette for naturmangfold og har påpekt ulike forhold som bør tas hensyn til. Til sist gir vi noen generelle råd og forslag til tiltak for hvordan en kan legge om driften for å fremme naturmangfold.
 

Bårerom – kapasitet, funksjon og ansvar (KA 2020)
Rapporten har et særlig fokus på kapasitet og bårerommenes funksjonalitet. Korona-epidemien har aktualisert oppmerksomheten på bårerom og relasjonen mellom kommune og kirkelig gravplassmyndighet vedrørende ansvar for beredskap og tilstrekkelig kapasitet. Dette speiles i flere av kommentarene i undersøkelsen. I spørreundersøkelsen oppgir 2,3 prosent av gravplassmyndighetene at de ikke har bårerom med kjøling i sin kommune. 70,3 prosent oppgir at de har ett eller flere bårerom i tilknytning til gravplassene og 27, 4 prosent av forvaltningene oppgir at det bare finnes bårerom med kjøling hos annen instans i kommunen. Av kommentarene fremgår det at syning oftest blir gjort på bårerom eller annet lokale ved sykehjemmene eller sykehusene. Flere gravplassmyndigheter oppgir at kapellene, og for noens vedkommende, også kirkerommet benyttes til dette formålet. Bårerom er en viktig brikke i en verdig behandling av de døde og bidrar til en verdig avskjed for de etterlatte. Flere av respondentene påpeker utfordringer ved at gjeldende gravferdslov ikke regulerer ansvaret for å holde seg med bårerom og etterlyser sentrale føringer på dette området.
 

Gravplassundersøkelsen 2018 (KA, 2018) 
Undersøkelsen er utarbeidet på grunnlag av en omfattende spørreundersøkelse KA gjennomførte våren 2018. Alle som hadde det lokale ansvaret for gravplassforvaltningen i 2018 er omfattet av undersøkelsen. Offentlig gravplassforvaltning berører alle i samfunnet og er regulert via gravferdslov med tilhørende forskrift. Gravferdslov og forskrift ble revidert i 2012 / 2014. Hovedformålet med endringene var å legge bedre til rette for å ivareta behovene religiøse- og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging Dette er uttrykt allerede i § 1, faneparagrafen. Paragrafen gir retning til flere av de vedtatte endringene i gravferdsloven. Eksempler på dette er knyttet til innvielse av ny gravplass, særskilt tilrettelagte graver for å imøtekomme religiøse- og livssynsmessige minoriteter og økt brukermedvirkning. Utviklingen på disse områdene inngår i rapporten. Undersøkelsen adresserer også kostnadsutviklingen på feltet, som festeavgift, kremasjonsavgift, kostnader ved utenbygds gravlegging og opparbeiding av nye gravplasser. I analysen av innkomne svar, har en lagt vekt på å få fram eventuelle variasjoner for ulike parameter mellom kommuner med ulik befolkningsstørrelse og mellom fylker. 

Nedbrytingsforhold på gravplasser (NIBIO 2020)
Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» har som mål å finne sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold, og ulike jordtyper. En bedre forståelse av prosessene og avgjørende faktorer for nedbrytning vil danne et tryggere bestemmelsesgrunnlag for valg av jordblandinger til gravplasser, og er derfor viktig for gravplassforvaltningen fremover. Da prosjektet skal prøve å fylle noe av det faglige tomrommet innen temaet, er det viktig å ta utgangspunkt i de erfaringer og kunnskap som foreligger, som sammenstilles i denne rapporten. Det er viktig å være klar over at kunnskapsgrunnlaget på dette området er mangelfullt. Det har imidlertid vært et ønske om å få presentert det som finnes av kunnskap framfor å vente på resultater av mer omfattende undersøkelser.
 

Veileder for geoteknisk vurdering ved anleggelse av gravplass (NIBIO 2020)
Mange kommuner har et behov for å utvide sin gravkapasitet ved utvidelse av gamle gravplasser eller etablering av nye, for å overholde Gravferdsloven § 2, om å alltid ha ledige graver til 3 % av sin befolkning. Ved anleggelse av gravplasser og nye gravfelt er det observert svært ulike løsninger for jord og drenering, og varierende funksjon og egnethet deretter. Årsaken til dette er manglende krav og spesifikasjoner til jordtyper for kistegraver og urnegraver. Geotekniske veiledere har derfor sprikende innhold og kvalitet. Styringsgruppen i prosjekt «Egnet jord til kistegraver» har engasjert NIBIO for å utrede en veileder til grunnundersøkelser, som skal dekke manglene i gravferdsforskriften og sørge for en mer enhetlig vurdering av områders egnethet som gravplass. Gravene må etableres slik at de kan gjenbrukes når fredningstiden har gått ut (Gravferdsloven § 8, 1. avsnitt), etter minst 20 år. For at gjenbruk skal være mulig, må nedbrytning av kiste med innhold ha vært så fullstendig at bare grove knokler og kisterester er igjen fra forrige gravlegging (Gravferdsforskriften § 12). I urnegraver forutsettes det at urnen er nedbrutt (Gravferdsforskriften § 31). Dette fordrer et jordsmonn som er egnet for graver.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Cornerstone