Feste av grav

I henhold til gravferdslovens § 14, kan kirkelig fellesråd inngå avtale om feste av grav. Det følger av samme bestemmelsen at det for feste av grav kan kreves avgift.

Hvem kan feste?

Den som i henhold til gravferdslovens § 9(4) besørger gravferden, er den som har rett til å være ansvarlig for graven dersom det opprettes en ny grav eller avdøde var fester for den aktuelle graven. Det er i henhold til gravferdslovens § 9 (2) den som er avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, som er den som har rett til å besørge gravferden og bli ansvarlig for graven. Andre etterlatte har likevel mulighet til å skriftlig kreve at kommunen avgjør spørsmålet om hvem som skal ha ansvar for graven.
Det følger av forskriften til gravferdsloven § 16 (2), at det er den som er ansvarlig for graven som har anledning til å feste graven når frigravsperioden er over. Det er kun én person som kan stå som fester av en grav.

Når kan det tas festeavgift

I henhold til gravferdslovens § 6 har avdøde personer med bopel i kommunen på dødsfallstidspunktet rett til fri, tilvist grav på gravplass i kommunen.  Det betyr at man ikke kan ta festeavgift for graven i fredningstiden for gravlegging i tilviste graver. Fredningstiden må i henhold til gravferdslovens § 8 være minimum 20 år. Den lokale gravferdsmyndigheten skal utvide denne dersom 20 år ikke er nok til å sikre tilstrekkelig nedbrytning av levningene.
 
Etter fredningstiden har fellesrådet anledning til å ta festeavgift for graven, dersom den som er ansvarlig for graven ønsker å feste gravstedet videre. Lokale regler om feste av grav må fremgå av fellesrådets vedtekter. Kirkelig fellesråd skal utstede festebrev og anmerke dette i gravregisteret.

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Se gravferdslovens § 6, annet ledd. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.

I henhold til forskrift til gravferdsloven § 17, kan man i forbindelse med dødsfall ta festeavgift for reservert grav ved siden av ny, fri grav. Det betyr at fester av et gravsted med to graver, kun betaler festeavgift for den reserverte graven i fredningstiden. Den første graven forblir fri grav i fredningsperioden. Fellesrådet kan fortsette å ta festeavgift for den reserverte graven når den tas i bruk.
Etter gjeldende regelverk er det slik at en grav det har blitt tatt festeavgift for, kan fellesrådet fortsette å ta avgift for med mindre annet er bestemt gjennom lokalt regelverk. Eksempelvis er det mulig å legge inn 20 års avgiftsfrihet i forbindelse med gravlegging i reservert, festet grav.

Festekontraktens lengde

Det kan ikke avtales festeavgift for lengre enn 20 år, men ved festetidens utløp kan festet fornyes. Avgjørende for at festet kan fornyes er at fester har holdt graven i hevd, og at en fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av kirkegården. Dette er opp til fellesrådet å vurdere ved spørsmål om fornyelser av festeavtaler.
Når festetiden er ute, opphører festeavgiften. Fester skal gis anledning til å fjerne gravminne. Det som ikke er fjernet innen seks måneder etter festetidens utløp tilfaller gravplassen. Fellesrådet må derfor varsle fester i god tid før festetiden er ute, slik at fester får anledning til å vurdere om gravminnet skal fjernes.

Festeavgiftens størrelse

Festeavgiftens størrelse fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. I følge KAs gravplassundersøkelse (2018) var gjennomsnittlig festeavgift på landsplan for kistegraver kr 180,- per år. Høyeste registrerte festeavgift var kr 630,- per år. 

 

Powered by Cornerstone