Økonomi i den lokale kirke
Den norske kirke er i hovedsak finansiert gjennom statlige og kommunale bevilgninger. Det statlige utgiftsansvaret for kirken, gjelder primært prestetjenesten og virksomheten ved de regionale og de sentralkirkelige organene. I tillegg har staten etablert noen tilskuddsordninger for virksomhetsom menighetsråd og kirkelig fellesråd har ansvar for. Det økonomiske ansvaret til kommunen er nedfelt i kirkeloven § 15, og er nærmere omtalt i Rundskriv V-5 2002.
Selv om kirken har en offentlig finansieringsordning, opplever menighetsråd og fellesråd at det også er behov for andre inntektskilder for å løse de oppgavene de er pålagt. De offentlige tilskuddene strekker ikke alltid til for å sikre en god standard på bygninger, anlegg og annen kirkelig virksomhet. Verken stat eller kommune har pålegg om å finansiere den kirkelige virksomheten generelt.
Kirkelig fellesråds økonomiske ansvar
Kirkelig fellesråd er i kirkeloven § 14 pålagt å ta seg av økonomiske oppgaver på vegne av soknet. Fellesrådet forvalter inntekter og formue i tilknytning til kirke og kirkefond og midler som bevilges av kommunen eller staten. I tillegg kommer midler som menighetsrådene kan stille til disposisjonfor fellesrådet for å løse oppgaver i sokna. En nærmere omtale av fellesrådets økonomiske ansvar og rammene for det lokalkirkelige økonomiarbeid finnes i kap 8 i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd.
Spesialrådgiver Trygve Nedland i KA har utarbeidet ti råd for god økonomiforvaltning i kirkelig fellesråd.
Regelverk og planarbeid i fellesråd og menighetsråd
For både fellesråd og menighetsråd er det utarbeidet regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon. Inntektene som rådene får, skal forvaltes i samsvar med disse reglene. Reglene er nedfelt i Forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke.
Fellesrådet er pålagt å utarbeide en samlet plan for hele den kirkelige virksomhet i kommunen. Her vil planarbeidet i menighetsrådene være et viktig grunnlag. For å unngå mange plandokumenter kan man la økonomiplanen være den overordnede planen for kirkelig virksomhet.
