Forventer at Grande har en støttende tilnærming til tro og livssyn

– Vi vet at Trine Skei Grande har et positivt forhold til Den norske kirke og dens rolle som folkekirke og til livssynsmangfold. Det bør være et godt utgangspunkt for føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og jobbe for et livssynsåpent samfunn, selv om sterke krefter i partiet hennes jobber for et mer sekularistisk samfunn med dårligere rammevilkår for trossamfunn, sier Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Venstre-leder Trine Skei Grande presenteres som ny kulturminister onsdag ettermiddag. Ifølge VG valgte Grande denne rollen fordi partiet «mener kulturfeltet trenger en ny kurs, og at dette er et departement hvor det vil være mulig å synliggjøre hvilken forskjell det er å ha Venstre i makten eller ikke».

Lovarbeid og stortingsmelding
Som kulturminister vil Grande få ansvaret for tros- og livssynspolitikken. Et forslag til ny lov om trossamfunn har nylig vært på høring, og det blir Venstre-lederens jobb å følge opp med et ferdig forslag til lov (stortingsproposisjon).

– Vi håper og tror at hun vil lytte til innspill fra tros- og livssynsmiljøene og at hun vil ta høringssvarene på alvor, sier Frank Grimstad.

Etter et forslag fra nettopp Venstre er Kulturdepartementet også pålagt å legge fram en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, med utgangspunktet i Stålsett-utvalgets rapport «Det livssynsåpne samfunn» fra 2013. Kulturministeren har naturlig nok også ansvar for kulturminnevernet, noe som berører et stort antall kirkebygg, samt for frivillighetspolitikken.

Forventer gode rammebetingelser
– Det skjer mye på det religionspolitiske området nå. Som kulturminister kommer Trine Skei Grande til å ta mange valg som vil påvirke utviklingen for Den norske kirke og resten av trosfeltet i årene som kommer, sier Frank Grimstad.

I forbindelse med kirkevalget i 2015 uttalte Grande at hun ønsker seg en åpen og bred folkekirke.

– Vi er glade for at vi får en statsråd som vil kirken vel og som ønsker at den skal spille en viktig rolle også i fremtiden. Vi legger til grunn at hun vil sørge for de rammebetingelsene som trengs for at dette skal kunne bli en realitet, sier Frank Grimstad.

– Radikalt endret religionspolitikk
Den nye regjeringsplattformen (Jeløya-erklæringen) ble lagt fram søndag ettermiddag, og avsnittet om tro og livssyn har fått flere til å lure på hvilken politikk som vil bli ført på dette feltet. Flere av punktene under «Tro og livssyn» i Jeløya-plattformen bærer bud om en radikalt endret religionspolitikk, uttalte Frank Grimstad dagen etter at plattformen var lagt fram.

I erklæringen heter det at «Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende». Grimstad i KA har uttrykt bekymring over den tilsynelatende dreiningen bort fra tonen i Sundvollen-erklæringen der det blant annet het: «Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn, og vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle.»

Skepsis fra KrF
Også KrF-leder Knut Arild Hareide har uttrykt skepsis til det de leser som en mer sekulær tilnærming til religion i den nye regjeringsplattformen. Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier i en uttalelse på Den norske kirkes hjemmeside at det er uheldig at Jeløya-erklæringen ikke løfter tydeligere frem det kristne og humanistiske verdigrunnlaget.

– I Norge er tro og livssyn en naturlig del av det offentlige rom, og jeg har forventninger til at den nye regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Jeg ser frem til den bebudede stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk, som ivaretar både betydningen av tro og livssyn i samfunnet generelt, men også hva Den norske kirke betyr og har betydd, sier Raaum.

– Privatsak som angår det offentlige rom
I tirsdagens utgave av Dagen avviser Trine Skei Grande at Jeløya-erklæringen representerer en endring i trospolitikken sammenlignet med Sundvollen-erklæringen. Hun avviser også at det er bevisst valg at «kristen» kulturarv ikke er nevnt i løpet av de 84 sidene. Grande sier dessuten at Venstre ikke har noen ambisjoner om å endre Grunnlovens paragraf 16, der Den norske kirkes særstilling er nedfelt, selv om Venstres partiprogram fastslår at det er mål å «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven».

Grande understreker at tro og livssyn er et viktig politikkområde selv om regjeringen har slått fast at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende».

– Det er mange privatsaker som også er en del av det offentlige rom og debatt. Det er mange punkter der vi beveger oss i en mer tolerant retning når det gjelder trosuttrykk, uttaler Venstre-lederen til Dagen.