Seremonikirken brant ned – nå åpner storstua

– Endelig kan vi ta i bruk den nye kirken for det største soknet i kommunen. Dette skal bli en storstue, sier kirkeverge i Ringerike, Kjetil Gjærde. 26.  januar 2010 brant Hønefoss kirke ned til grunnen. Bygget var overtent da brannvesenet kom, og den verneverdige trekirken fra 1862 kunne ikke reddes.

– Dette er naturligvis helt uvirkelig. Man føler seg nummen og det er vanskelig å ta det inn. Det er så overveldende. Og det sier jeg som selv ikke er innfødt her. Jeg tenker mer på alle som har store og viktige minner herfra, både gledelige og triste. Dette er bare fullstendig uvirkelig, uttalte daværende prost Jan Otto Myrseth til VG.

Kjetil Gjærde, kirkeverge i Ringerike. Foto: Roar Olsen

Fra seremonikirke til storstue
Søndag 10. desember, nesten åtte år etterpå, står den nye kirken klar til vigsling. Da er det akkurat 155 år siden den gamle – og nå nedbrente – kirken ble vigslet. Selv om prosessen har vært lang fram mot ferdigstillelse, sitter kirkevergen med en god følelse.

– Her skal vi ha mange flere aktiviteter enn vi hadde i den gamle kirken. Kirken fra 1862 var en seremonikirke som vi ikke var helt fornøyde med, og vi hadde ombyggingsplanene klare da den brant. I den nye kirken har vi tatt inn de elementene vi ønsket oss i den gamle, sier kirkeverge Gjærde.

Engasjement skapte forsinkelse
Byggeprosesser etter kirkebranner tar ofte lang tid og er gjerne preget av intens debatt og mye følelser. Det er også vanlig at mange flere enn de mest aktive kirkegjengerne engasjerer seg. Kirkevergen mener den demokratiske prosessen har vært avgjørende for et godt resultat i Hønefoss.

– Vår prosess har vært mer demokratisk enn mange andre lignende prosesser, og den har kanskje vært mer demokratisk enn strengt tatt nødvendig. Men det er viktig å få med seg både mannen i gata de folkevalgte, sier han.

– Hvordan har det folkekirkelige engasjementet påvirket prosessen?

– I begynnelsen opplevde vi at det forsinket prosessen, for det var mye følelser og lite lytting til andre argumenter. Da følte jeg at vi var i skyttergravene, men engasjement er fantastisk, og det ville uansett ha vært tragisk hvis det ikke var engasjement rundt en ny kirke. Når det er sagt, er det kanskje ikke de som ropte høyest på folkemøtene som har vært ivrigst til å gå på gudstjeneste etterpå.

Fikk folket med seg
Både tomtevalg og utforming av kirken har vært oppe til debatt og avstemning på menighetsmøte/folkemøte. 82 prosent av de fremmøtte stemte for å bygge på branntomten, og slik ble det også.

Foto: Roar Olsen

Det ble lyst ut arkitektkonkurranse med mer enn 80 innkomne forslag. Fem forslag ble vurdert av en jury, som til slutt landet på prosjektet «Himmeltrærne» fra Link arkitektur. 90 prosent av de fremmøtte på menighetsmøte ga sin støtte til dette vedtaket.

Da gamle Hønefoss kirke brant, stod Ringerike kommune på listen over kommuner i økonomisk ubalanse (Robek-listen), noe som blant annet betyr at demåtte ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne ta opp lån. Ifølge kirkeverge Kjetil Gjærde, kanbevilgningen til ny kirke ha blitt preget av det. Til slutt gikk kommunen inn med 26,3 av de om lag 100 millionene som prosjektkostnadene endte på.

Tok opp lån på 18 millioner
Forsikringen dekket 36 millioner, menighetsrådet samlet inn 11 millioner, mens Ringerike kirkelige fellesråd bidratt med sju millioner. Fellesrådet har i tillegg tatt opp et lån på 18 millioner. Renter og avdrag blir betalt over driften, uten at de kommunale bevilgningene er økt for å ta høyde for dette.

–  Fellesrådet, som består av ti menigheter, har virkelig stått sammen om dette bygget, fastslår kirkevergen.

– Hva har vært det vanskeligste i denne prosessen?

–  Hverken kirkevergen eller de folkevalgte i felles- og menighetsråd har byggfaglig kompetanse. Det er valgt for å «styrke og nære det kristne livet», og brått skal de bli kirkebyggere. Det gir en vanvittig læringskurve, og man skal jobbe sammen med fagfolk som kan sakene sine veldig godt, sier kirkeverge i Ringerike, Kjetil Gjærde.