Fremtidig tros- og livssynspolitikk

Publisert: 24/11/2017
Mange er nå i innspurten med å gi høringssvar til Kulturdepartementets høring om trossamfunnslov. Engasjementet har vært upåklagelig. Det er bra, for dette er en viktig høring som legger føringer for mange år fremover.

I høringsprosessen er samarbeid mellom de ulike aktørene viktig. De siste ukene har det vært avholdt mange høringsmøter rundt om i bispedømmene. Departementet, Kirkerådet, Nettverk for kirkelige fellesråd og KA har sammen deltatt på disse møteplassene. De fleste av møtene har vi opplevd som saklige og gode. Vi håper det har gitt høringsinstansene god bakgrunn til å svare på de til dels kompliserte spørsmålene.

KA har fått tydelige tilbakemeldinger på at vi har bidratt til oppmerksomhet på krevende sider ved høringsforslaget blant annet når det gjelder finansiering, soknets stilling og lokalt arbeidsgiveransvar. Og vi er fornøyd med at vi opplever stor tilslutning til at disse spørsmålene blir satt på dagsorden.

Lovforslaget legger opp til at svært mye myndighet i Den norske kirke skal legges til Kirkemøtet. I høst har jeg derfor møtt mange som setter spørsmålstegn ved dagens valgordninger og sammensetning av Kirkemøtet. Mange har i diskusjonene gitt uttrykk for at det er krevende å gi så mye makt til et Kirkemøtet som ikke står ansvarlig overfor «menighetenes organ».
Kirkemøtedelegater er valgt av soknets medlemmer, men det er ingen direkte kobling mellom soknets organer og de regionale og nasjonale kirkelige organene.  KA har ved flere anledninger pekt på behovet for å vurdere sammensetningen av Kirkemøtet. Vi har likevel vektlagt demokratireformens premiss om direkte valg til Kirkemøtet som en av forutsetningene for Stortingets vedtak om selvstendiggjøringen av Den norske kirke.
Hva kan vi da gjøre for å skape bedre kontakt og tillit mellom de ulike nivåene i kirken i de viktige avgjørelser vi står overfor?

Mitt forslag er: Etabler «konsultasjonsmøter» i forkant og etterkant av Kirkemøtet i de enkelte bispedømmer. Disse konsultasjonsmøtene kan bestå av bispedømmerådet og representanter for valgte organer i lokalkirken. Hensikten bør være å skape arenaer der medlemmene av bispedømmeråd (som utgjør Kirkemøtet) kan redegjøre for hvordan de vil stemme i viktige saker som skal opp på Kirkemøtet. Tilsvarende kan lokalkirkens representanter stille spørsmål og utfordre bispedømmerådsmedlemmenes standpunkter og hva vil mene/stemme i de enkelte saker.
Også i etterkant av Kirkemøtene bør det opprettes kontaktmøter der man redegjør for resultatet i enkelte saker.
Dette vil etter min mening bidra til mer sammenheng i kirkens demokratiske struktur og bidra til å bygge tillit. Dette siste er vi helt avhengige av i tiden som kommer. Slike møter kan gjennomføres i alle bispedømmer allerede våren 2018.

Konsultasjonsmøtene vil være et første trinn.
Et neste trinn vil kunne være at endringer i kirkeordningen (som vedtas av Kirkemøtet) kun kan skje etter bred involvering og tilstrekkelig tilslutning hos lokale kirkelige organer. 

Jeg registrer i denne prosessen mistenkeliggjøring og delegitimering fra deler av kirken overfor det nye nettverket av fellesråd som nå etableres. Det er skuffende at det i 2017 skal være kontroversielt at  lekfolk i sentrale demokratiske posisjoner etablerer en felles arena. Er det slik at lekfolk kan være kjekke å ha til frivillig arbeid, men at de bør for all del ikke mene for mye om demokrati og kirkeordning? Er det problematisk at kirkens valgte representanter finner sammen og framfører felles synspunkter? Da er det i så fall langt igjen til kirken kan sies å være preget av demokratisk kultur. Det bekymrer.
 

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone