Hvem skal forvalte kirkebyggene?
En sentral føring i lovforslaget er at staten i mindre grad skal regulere Den norske kirkes organisering. Lovforslaget inneholder kun to setninger om forvaltning av kirkebygg. Den ene setningen presiserer det selvfølgelige om at kirkene fortsatt skal eies av soknet. Den andre setningen sier at Kirkemøtet fastsetter alt om regelverk og forvaltning av kirker for øvrig. Noe mer er det visst ikke å si fra statens side om den saken. Dette innebærer at soknets organer ikke gis noen selvstendige oppgaver eller eieransvar for kirkebygget ut over det som Kirkemøtet forhåpentligvis velger å fastsette i en ny ordning.
Lovforslaget går imidlertid langt i å anbefale at kirkebyggfeltet egner seg for mer nasjonal styring, og forvaltningen anbefales lagt til et høyere nivå enn kommunenivået. Det er påfallende hvor tydelig lovforslaget omtaler fordelene ved en mer sentralisert kirkebyggforvaltning. Samtidig er det tilsvarende taust om betydningen av den sterke lokale bindingen mellom sted og kirkebygg. Jeg tror nærhet og tilhørighet skaper ansvarsfølelse, omsorg og ikke minst stolthet overfor byggene. Byggene er en del av lokalsamfunnets stedsvev og karakter. Jeg synes det er vågalt å bryte den tusenårige tradisjonen som knytter forvaltningen av kirkebygget til lokalsamfunnet. De kirkelige fellesrådene har videreført og fornyet denne tradisjonen på en måte som bør legge premisser for innholdet i den nye trossamfunnsloven.
Det er verdt å merke seg at Riksrevisjonens undersøkelse i 2009/2010 om kirkebyggenes vedlikehold, ikke fant noen klar sammenheng mellom tilstanden på kirkebyggene og kommunestørrelse. Det framkommer derfor knapt med faglig grunnlag for forutsetningen om at kirkebyggforvaltningen blir ivaretatt bedre ved at ansvaret løsrives fra soknet og det kommunale nivået. For å sikre profesjonalitet bør det lokale ansvaret suppleres med gode støttesystemer og ressurser som ivaretar hensynet til faglighet og kulturminnefaglig bygnings- og inventarkompetanse. Jeg tror det er enklere å utvikle gode støttesystemer framfor å erstatte det som er bygd opp i fellesrådene med noe helt nytt.
Jeg er kritisk til et lovforslag som så tydelig legger opp til at staten aktivt fratar lokal kirkeeiers lovregulerte eieroppgaver i å forvalte sin egen eiendom. Viser jeg med dette manglende tillit til Kirkemøtets rolle som styringsorgan for hele Den norske kirke? Slett ikke. Kirkemøtet bør avgjort gis mer ansvar for overordnet regulering på kirkebyggfeltet. En ny ordning bør ikke gå så drastisk til verks at det underkjenner soknets grunnleggende eieransvar. Jeg ønsker en ordning som anerkjenner og balanserer de to grunnleggende enhetene i Den norske kirke. Lovforslaget innebærer en tydelig vektlegging på Kirkemøtets overordnede styring på bekostning av soknets selvstendighet. Dette skaper en uønsket skjevhet som bryter med premissene i nåværende kirkeordning. Vi må unngå den selvmotsigende situasjonen som oppstår hvis staten endrer på grunnleggende forhold i trossamfunnet Den norske kirke i forbindelse med avvikling av statskirkeordningen.
Vi viser for øvrig til KAs notat med omtale og vurdering av feltet kirkebygg i Kulturdepartementets høringsforslag til ny lov for tros- og livssynssamfunn på ka.no
