Høringsinnspill til høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Publisert: 31/10/2017

Det vises til høringsbrev datert 31. juli d.å. vedrørende ovennevnte høring. 

KA er en arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med kirkelig forankring med om lag 500 medlemsvirksomheter. De fleste medlemsvirksomhetene er kirkelige fellesråd som i henhold til kirkeloven § 14 er arbeidsgiver for lokalt tilsatt personell i Den norske kirke. Øvrige medlemmer er andre kirkelige virksomheter og organisasjoner.

Deltidsarbeid er utbredt i deler av KA-sektoren. Dette skyldes flere forhold, blant annet de rettslige rammebetingelser som regulerer den lokale kirke. Det skal etter loven være kirkelige fellesråd i alle kommuner, og med dagens kommunestruktur, blir mange av de lokalkirkelige administrasjoner innenfor hver kommune svært små arbeidsplasser. I tillegg er det knyttet spesifikke kompetansekrav til mange av stillingene, oppgavene som skal løses er mange og de skal utføres til ulike tider. 

KA er enig i den politiske målsetningen om at flest mulig arbeidstakere skal ha fulle stillinger. Dette er også nedfelt i Hovedtariffavtalen i KA-sektoren, hvor det er inntatt en bestemmelse om at det som hovedregel skal tilsettes i full stilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Ved ledighet skal det foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger.

Den høye andelen deltidsstillinger i KA - sektoren er utfordrende, og det arbeides kontinuerlig, både lokalt og mellom de sentrale tariffpartene, for å redusere den høye andelen. KA mener imidlertid at forslaget om å gi deltidsansatte fortrinnsrett til del av ledig stilling ikke er egnet til å løse deltidsutfordringen, hverken i nærværende sektor eller i samfunnet generelt. Plikt til å dele opp ledige stillinger er uforholdsmessig inngripende i arbeidsgivers styringsrett, og det begrenser virksomhetens mulighet til å organisere og styre ressursene til det beste for virksomheten. Hvorvidt ledige stillinger skal deles opp, er en vurdering som bør tas av arbeidsgiver, etter drøftinger med de lokale tillitsvalgte.


KA har følgende kommentarer til lovforslagene:

1. Deltidsansattes fortrinnsrett til del av stilling 

Departementet forslår en presisering i aml § 14-3 om at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett også til en del av en utlyst stilling, under forutsetning av at det kan gjennomføres uten at det innebærer noen vesentlig ulempe for virksomheten og at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen. 

Bakgrunnen for forslaget er Høyesteretts avgjørelse i sak HR-2016-867-A, hvor det ble slått fast at deltidsansatte ikke kan kreve fortrinnsrett, med mindre vedkommende kan tre inn i hele den utlyste stillingen. Dommen innebar en endring av den etablerte praksis på området slik den var utviklet av Tvisteløsningsnemnda.

Departementet viser til den tidligere praksis i Tvisteløsningsnemnda og mener at utfallet i sakene viser at det er mulig å kombinere å ha en regel om fortrinnsrett også til en del av en stilling, samtidig som virksomhetens behov blir ivaretatt.

Det legges til grunn fra departementets side at den foreslåtte bestemmelsen skal praktiseres i henhold til tidligere praksis i Tvisteløsningsnemnda. Her viser praksis at terskelen for å nå frem med et krav om fortrinnsrett har vært særlig høy i saker som gjelder bare en del av en utlyst stilling. Nemnda har lagt særlig vekt på at «reststillingen» arbeidsgiver vil bli sittende igjen med ofte i seg selv vil kunne innebære en «særlig ulempe». Under henvisning til tidligere praksis fra nemnda, legger departementet til grunn at hovedregelen vil være at en deling av en utlyst stilling vil utgjøre en ulempe for arbeidsgiver, og at det derfor skal stilles relativt små krav til arbeidsgivers konkretisering av negative virkninger.

Som arbeidsgiverorganisasjon vil KA gjøre rede for de utfordringer som oppstår ved spørsmålet om en ledig stilling skal deles opp. Selv om arbeidsgiver etter den foreslåtte bestemmelsen kan nekte oppdeling av ledig stilling dersom dette medfører «vesentlige ulemper», er det likevel et relativt stort inngrep i arbeidsgivers rett til å organisere og styre oppgavefordelingen og ressursene i virksomheten å måtte gjøre dette. Flesteparten av KAs medlemsbedrifter er små virksomheter med mange deltidsstillinger. Dette skyldes kombinasjonen av få ressurser, ulikartede oppgaver, stillinger med særskilte kompetansekrav samt aktiviteter på ulike tider; både i uken, helgen og på røde dager. For å opprettholde en forsvarlig drift fordrer dette at virksomhetene må finne riktig balanse mellom å ha nok ansatte til å løse oppgavene, samtidig som at deltidsstillingene ikke må bli for små slik at rekrutteringsgrunnlaget blir dårlig, jf. vurderingen av «reststillingen».

På denne bakgrunn mener derfor KA prinsipalt at det ikke bør være en plikt for arbeidsgiver å dele opp en ledig stilling slik departementet foreslår. Dersom en oppdeling av ledig stilling er uproblematisk for arbeidsgiver, vil arbeidsgiver kunne gjøre dette ut fra en personalpolitisk vurdering.

Subsidiært, dersom departementets forslag blir vedtatt, mener KA at det er uheldig at ordlyden i bestemmelsen ikke gjenspeiler det materielle innholdet i bestemmelsen. Dette gjelder først og fremst vilkåret om «vesentlige ulempe». Ordlyden indikerer at det stilles strenge krav dersom arbeidsgiver skal kunne å nekte noen fortrinnsrett til en del av en stilling. 

I det daglige personalarbeidet er det vanlig at partene lokalt forholder seg direkte til arbeidsmiljøloven og bestemmelsens ordlyd. Lovteksten gjør de hverken i stand til å vurdere rekkevidden av bestemmelsen, ei heller foreta de riktige vurderingene. En slik uklarhet kan skape både uberettigede forventninger og unødvendige uenigheter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

KA foreslå derfor at vilkåret om at arbeidsgiver må vise til vesentlige ulemper for virksomheten for å avvise krav om fortrinnsrett til en del av en stilling, må endres slik at ordlyden er i samsvar med bestemmelsens materielle innhold. Både hensynene til forutsigbarhet, klarhet og tilgjengelighet tilsier dette.

Helt konkret foreslår KA at ordet «vesentlige» tas bort, slik at ordet «ulemper» enten står alene, eller at «vesentlige» erstattes med «påviste» eller «reelle».

I forlengelsen av det ovenstående, og selv om det ikke er omtalt i høringsnotatet, så mener KA i tillegg at forutsetningen om at fortrinnsretten til utvidelse etter aml § 14-3 gjelder stillinger med om lag de samme arbeidsoppgaver som de den deltidsansatte allerede utfører, bør uttrykkes mer eksplisitt i bestemmelsen og helst som et eget vilkår. Det vises til Tvisteløsningsnemdas praksis hvor det fremgår at det er en forutsetning for fortrinnsretten at det gjelder stillinger med om lag de samme arbeidsoppgaver, jf. f.eks. vedtak 162/17 hvor nemnda skriver følgende: «Det presiseres i forarbeidene til bestemmelsen (Innst. O nr. 100 for 2004-2005 pkt. 17.2) at fortrinnsretten til utvidelse etter § 14-3 gjelder stillinger med om lag de samme arbeidsoppgaver som den deltidsansatte allerede utfører. Dette er også lagt til grunn i nemdas praksis, og fremgår også av lovens ordlyd som omtaler at fortrinnsretten gjelder «utvidet stilling»».

2. Rettskraft

KA støtter forslaget om å gi Tvisteløsningsnemndas avgjørelser rettskraft. Tvisteløsningsnemda og dens avgjørelser har stor autoritet, og KAs erfaringer tilsier at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har tillit til ordningen. Å gi disse avgjørelsene rettskraft vil - når avgjørelsen ikke bringes inn for domstolene innen fristen - skape ro rundt de lokale prosessene. 

3. Søksmålsfrist

KA er enig med departementet om at det er viktig at søksmålsfristen på åtte uker i arbeidsmiljøloven § 17-2, 3.ledd er mest mulig reell, og at det derfor bør presiseres i bestemmelsen at fristen først skal begynne å løpe når vedtaket sendes ut. KA mener imidlertid at den foreslåtte formuleringen ikke er egnet til å skape nødvendig klarhet i når fristen begynner å løpe, fordi det i bestemmelsen ikke vises til ett tidspunkt, men til to; vedtakstidspunktet og utsendelsestidspunktet. 

For å få klarere frem hvilket tidspunkt som danner utgangspunkt for fristen, foreslås følgende alternative formulering: «Frist for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunkt vedtaket sendes ut.» Det bør da fremgå av forarbeidene at det er dato for selve utsendelsen av vedtaket som er fristutgangspunktet. Alternativt kan fristutgangspunktet knyttes til tidspunktet for når vedtaket kommer frem til partene, basert på samme regel som gjelder for oppsigelse, jf. Aml § 15-4, 2.ledd.

4. Plassering av fristregler for å fremme sak for nemnda

KA støtter departementets forslag om å flytte fristreglene for å fremme sak for nemnda fra Forskrift om tvisteløsningsnemd til arbeidsmiljøloven. Denne endringen skaper bedre forutsigbarhet for både arbeidsgiver og arbeidstaker.


Vennlig hilsen
KA

 
Marit Halvorsen Hougsnæs
direktør
 

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone