– Lovforslaget svekker soknet

Publisert: 28/09/2017
– Jeg er kritisk til at høringsforslaget for ny trossamfunnslov vil tømme soknet for oppgaver og ansvar. Soknet anerkjennes som et eget rettssubjekt, men lovforslaget innebærer at dagens lovregulerte beskrivelse av ansvar og oppgaver oppheves, sier KAs direktør Frank Grimstad.

Kulturdepartementets høringsforslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn innebærer at kirkeloven og lover om tros- og livssynssamfunn samles i en felles trossamfunnslov. For trossamfunn utenfor Den norske kirke er det få vesentlige endringer, med unntak av et minimumskrav om 500 medlemmer for å få tilskudd, samt en omlegging fra kommunal til statlig tilskuddsordning. For Den norske kirke er endringene mer omfattende. 40 paragrafer i dagens kirkelov foreslås redusert til et kapittel med 9 paragrafer. Verken kirkelig fellesråd, bispedømmerådet eller Kirkerådet omtales, da det er kun menighetsråd og Kirkemøtet som foreslås videreført som lovregulerte organer. 

Grimstad er glad for at lovforslaget anerkjenner soknet som et eget rettssubjekt, men han liker dårlig at lovforslaget opphever dagens lovregulerte beskrivelse av ansvar og oppgaver.

– Vi oppfatter at dette endrer grunnleggende på eksisterende myndighetsforhold internt i Den norske kirke. Jeg er bekymret fordi dette kan medfører en svekkelse av soknets status og den lokale kirke. Det er også lite tillitvekkende at det foreslås så vesentlige endringer på et område der det foreligger lite utredninger og høringer, sier KA-direktøren.

Grimstad synes det er positivt at det offentlige finansielle ansvar for tros- og livssynssamfunn videreføres, og at Den norske kirkes særlig rolle som landsdekkende folkekirke anerkjennes. Han er også positiv til at et av forslagene viderefører den kommunale finansieringen av den lokale kirke og fortsatt kirkelig gravferdsansvar. Dette er i tråd med det store flertallet av uttalelsene i menighetsråd og kirkelig fellesråd, samt Kirkemøtet. Grimstad frykter likevel at flere av forslagene bidrar til å svekke grunnlaget for fortsatt kommunal finansiering, og at dette vil kunne føre til gradvis nedbygging av en landsdekkende folkekirke.

– Omfang og formål for det kommunale utgiftsansvaret framstår som mer avgrenset. Et lovregulert kommunalt finansieringsansvar bør også lovfeste et organ som opptrer som ansvarlig mottaker og forvalter av kommunalt tilskudd til kirken, understreker Grimstad.

Ved behandlingen av kirkeloven fra 1996 var det sentralt å få avklart soknets status og oppgaver, forholdet mellom kirken og kommunen, og arbeidsgiverforhold for lokalkirkelig tilsatte.

– Lovforslaget bidrar til å skape vesentlig usikkerhet nettopp på disse områdene. Som arbeidsgiverorganisasjon reagerer vi særlig negativt på at vesentlige arbeidsgiverforhold omtales så lettvint, sier Grimstad.

– Vi er åpen for at lovregulering og finansieringsordning for tros- og livssynssamfunn gjennomgås og fornyes. KA frykter imidlertid at statens eget behov for forenkling går på bekostning av vesentlige hensyn for å videreføre en demokratisk og lokal forankret folkekirke. Vi vil arbeide mot de forslagene som kan gi folkekirkelig forvitring, usikkerhet for tilsatte og svekkelse av soknets stilling, avslutter Grimstad.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone