Høring om forbud mot ansiktsdekkende plagg

Vår dato: 13.09.2017     Saksbehandler: Øystein Dahle

Høringssvar fra KA

Vi viser til høringsnotat av 12. juni 2017 om forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner. KA er en arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, og vi har bl.a. mange menighetsbarnehager som medlemmer. Forslaget innebærer bl.a. endringer i barnehageloven, og KAs høringsuttalelse bygger bl.a. på en vurdering av forslagets konsekvenser for våre barnehagemedlemmer. Forslaget reiser imidlertid religionspolitiske og menneskerettslige utfordringer av mer generell karakter som også KA finner grunn til kommentere. 

Innledning
Høringsnotatet understreker at ansiktsdekkende plagg kan være til hinder for god samhandling og kommunikasjon i pedagogiske virksomheter. God kommunikasjon er avgjørende for et godt læringsutbytte og for at barn skal føle seg trygge. Dette er et anliggende som KA deler, og vi vil understreke at ansiktsdekkende plagg blant tilsatte i f.eks. barnehager vil være en barriere for å bygge tillit og trygghet mellom barn og voksne. KA støtter derfor høringsnotatets intensjon om å sikre gode rammer for kommunikasjon i omsorg og undervisning,

Bakgrunn og begrunnelse for bruk av ansiktsdekkende hodeplagg vil være ulik, motivasjonen kan være sammensatt av både religiøse, politiske eller tradisjonsbaserte forhold. Ifølge uttalelsen fra lovavdelingen i Justisdepartementet så legges det til grunn av bruk av plaggene nikab og burka er å anse som utøvelse av religion. Betydelig inngripen i adgangen til å bruke slike plagg er derfor å anse som en begrensing i adgangen til fri religionsutøvelse. 

Menneskerettslige dilemmaer
KA støtter hovedanbefalingene i utredningen «Der livssynsåpne samfunn» (NOU 2013:1) om en tros- og livssynspolitikk som aktivt legger til rette for at den enkelte kan leve ut sin livssynsbaserte overbevisning for å sikre enkeltindividets tros- og livssynsfrihet. Dette innebærer at både arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner skal være åpne for bruk av ulike typer religiøse symboler, klesdrakt o.l. Vi er samtidig opptatt av at tros- og livssynsfriheten ikke er absolutt; også livssynsbaserte uttrykk og tradisjoner må avveies opp mot andre sentrale menneskerettigheter og samfunnshensyn. 

For at et inngrep i religionsfriheten skal kunne aksepteres etter den europeiske menneskerettskonvensjonen må inngrepet bidra til å ivareta et legitimt formål etter konvensjonen, og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Rettslig begrensninger i adgangen til å bruke hodeplagg plagg må derfor ha en saklig begrunnelse. Begrunnelsen for eventuelle inngripen i den personlige frihet må etter KAs syn ikke begrunnes i en fortolkning av symbolenes betydning, men i praktiske forhold knyttet til konsekvensene av bruken av slike plagg. KA anerkjenner at lovforslagets begrunnelse for et generelt forbud er knyttet til vesentlige pedagogiske hensyn knyttet til kommunikasjon og samhandling. Vi mener likevel at høringsnotatet ikke i tilstrekkelig grad drøfter de menneskerettslige dilemmaer og avveininger som et generelt lovforbud mot ansiktsdekkende plagg reiser. 

Antall kvinner som bruker ansiktsdekkende hodeplagg er begrenset i Norge, og omfanget av problemer som søkes løst gjennom lovforbudet er i begrenset grad omtalt i høringsnotatet. Gitt det lave antallet personer som bruker nikab og burka i Norge, kan et nasjonalt forbud fremstå som et unødvendig omfattende tiltak og uproporsjonalt i forhold til problemets omfang. I høringsnotatet understrekes det at det er få som bruker nikab eller burka i Norge i dag, men det legges vekt på at et nasjonalt forbud er et klart og nødvendig signal fra storsamfunnet som kan virke forebyggende og på lengre sikt kan forhindre en økning i bruken av slike plagg. Etter KAs oppfatning er det uheldig å bruke generelle lovforbud som griper inn i den personlige frihet hvis formålet primært er å gi verdimessige signaler. 

Fri religionsutøvelse og hensynet til likestilling
KA vil understreke at likestilling mellom kjønnene er en helt grunnleggende verdi i det norske samfunn. KA finner grunn til å problematisere premisset om at hensynet til trosfrihet og fri religionsutøvelse skal ha forrang i forhold til sentrale likestillingshensyn. Bruk av ansiktsdekkende plagg er også en praksis som er utfordrende i et likestillingsperspektiv, og KA anerkjenner at dette kan være reelle og saklige forhold i vurderingen av et lovforbud mot ansiktsdekkende plagg. Høringsnotatets drøfting og faktagrunnlag når det gjelder konsekvensene for likestilling gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å vedta et generelt forbund. Vi har bl.a. merket oss at flere mener at et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg kan resultere i at flere kvinner blir isolert og utestengt fra arbeidslivet. Et forbud kan også forsterke spenninger mellom minoritetsmiljøer og resten av befolkningen. KA ønsker at forslag om lovregulering av ansiktsdekkende hodeplagg i større grad vurderer og dokumenterer de reelle og praktiske likestillingshensyn som gjør seg gjeldende. Det er først og fremst den faktiske kvinneundertrykkelsen som må bekjempes, ikke dens eventuelle symbolske uttrykk.

KA finner det også påfallende at høringsnotatet foreslår et generelt forbud i pedagogisk virksomhet, men eventuelle behov for tilsvarende regulering innenfor andre sektorer i samfunnet ikke blir drøftet. De hensyn som gjør seg gjeldende i en pedagogisk kontekst vil også være relevante i f.eks. mange deler av helse- og sosialsektoren. KA ønsker derfor at spørsmålet om bruk av heldekkende plagg i bl.a. arbeidslivet og i ulike deler av offentlig tjeneste blir behandlet på en mer helhetlig måte. 

KAs anbefaling
KA er ikke overbevist om at om at problemene med ansiktsdekkende hodeplagg har et slikt omfang og er av en slik karakter at det skal møtes med et nasjonalt forbud i tråd med høringsnotatets forslag. KA har merket seg at departementet sier i høringsnotatet at den enkelte arbeidsgiver vil ha anledning til å innføre begrensninger i bruk av ansiktsdekkende hodeplagg innenfor gjeldende styringsrett. Arbeidsgiver må da begrunne disse begrensningene i bl.a. pedagogiske hensyn som er vesentlig i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Høringsnotatet løfter også fram et viktig fordel med mer lokale løsninger når de skriver at «Lokale forbud åpner for dialog med de det gjelder i forkant av beslutningen om forbud og er mer fleksible med hensyn til innretning og håndheving. Dagens ordning med lokale forbud synes å fungere godt.»

Et alternativ til et generelt nasjonalt forbud vil være en bestemmelse som åpner for at virksomheter kan fastsette forbud mot ansiktsdekkende plagg der det er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Et slikt forbud må ikke være uforholdsmessig i forhold til formålet. Dette er en måte å avveie ulike interesser som vi kjenner fra bl.a. diskrimineringslovgivningen.

Vennlig hilsen
KA

Øystein Dahle
Direktør i Avdeling for kirke og samfunn