Tariffmaraton
Partenes signatur markerte samtidig punktum for et merkeår på tariffområdet for kirkelig sektor. Aldri har det vært jobbet så intensivt og overordnet med tariffavtaler – både struktur og innretning – på KAs område.
Mens vi normalt ville ha roet ned etter fjorårets hovedoppgjør, bød høsten på innspurten på ”Prosjekt 2017” – fristillingen av 1600 kirkelig ansatte fra staten. Først i månedsskiftet november/desember 2016 oppnådde partene enighet om hvilket avtaleverk som skulle gjelde etter overføringen.
Parallelt utløp KAs ordinære særavtaler. Helt fram til utpå nyåret, ble det forhandlet om justeringer i disse.
Samtidig ventet en ny utfordring: Å se nærmere på tariffavtalenes innretning for de av KAs medlemmer som ikke er kirkelige organer. Først nærmere påske var en løsning på plass. Partene kom til enighet om å etablere en egen organisasjonsavtale på KA-sektoren bedre tilpasset disse medlemmenes rammebetingelser og finansieringsform. Fortsatt gjenstår det viktige avklaringer, men per i dag er ikrafttredelse per 1.januar 2018 for ny organisasjonsavtale realistisk.
De siste månedene, med de lyseste og lengste sommerkveldene, har handlet om mellomoppgjør og arbeidstid. St.Hansuka ble det forhandlet fra mandag til fredag. Uka etter var det ikke før sent torsdag enighet om alle elementene i ny arbeidstidsavtale for presteskapet.
En tariffmaraton er dermed tilbakelagt.
En fredagsblogg egner seg dårlig for nærmere detaljer. De ligger i protokoller og utfoldes nærmere i rundskriv. En fredagsblogg kan derimot egne seg til noen raske refleksjoner omkring tariffavtalers stilling i en kirkelig kontekst.
Den første landsdekkende tariffavtale ble inngått for 110 år siden – i 1907 - mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norsk Jern og Metallarbeiderforbund. Her ble det som er kjernespørsmålet i en tariffavtale slått fast; bindende, kollektive bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte.
Bakgrunnen for tariffavtalen var som kjent sterkt økende arbeidslivskonflikter før århundreskiftet. Konfliktene blusset opp igjen i mellomkrigstida, særlig i tilknytning til anleggsarbeidet som pågikk på Bergensbanen og ved Norsk Hydros anlegg på Notodden og Rjukan.
Helt fra starten tok også kirkelige arbeidstakere del i organiseringen av norsk arbeidsliv. Presteforeningen ble stiftet i 1900, Norsk kantor- og organistforbund i 1904 og Det norske diakonforbund i 1915. Fagforbundet og Delta har også mange kirkelige arbeidstakere i sin medlemsmasse. Fra 2017 er en samlet, fristilt kirkelig arbeidsgiverside organisert gjennom KA. Det må føyes til at denne situasjonsbeskrivelsen primært gjelder Den norske kirke, i mindre grad frivillige organisasjoner og andre kristne trossamfunn. Heller ikke i lutherske søsterkirker verden over er denne type organisert arbeidsliv innarbeidet.
Vår erfaring er at både arbeidsgivers styringsrett, ansattes medbestemmelse og forhandlingsrett om lønn og arbeidsvilkår er grunnleggende og betydningsfullt også på kirkelige arbeidsplasser. Det bidrar til å tydeliggjøre ansvar, makt og roller og hindrer at interessemotsetninger harmoniseres eller skyves under teppet.
Det organiserte arbeidslivets spilleregler har dette året igjen vist seg både nyttige og viktige. At uenighet så langt har blitt løst rundt forhandlingsbordet, uttrykker ansvarlighet og løsningsvilje på begge sider av bordet.
Vår ambisjon som arbeidsgiverorganisasjon har vært å komme i mål med løsninger som understøtter og gir handlingsrom for en landsdekkende folkekirke og andre kirkelige virksomheters oppdrag og utfordringer. Det vil være opp til innspill fra våre medlemmer å melde fra om ytterligere endringsbehov når det er tid for nye forhandlinger.
Etter å ha kommet i mål, kan jeg så berolige alle med at det står bedre til i KA enn det legenden forteller fra den første maraton. Utfallet for soldaten Pheidippides, som løp fra Marathon til Athen, var utmattelse og død kort tid etter at oppdraget var fullført.
Her nøyer vi oss med å slukke lysene på bakrommet, kaste sjokoladepapir i søpla sammen med tilbud og krav som ble forkastet og langsomt, langsomt tømme hodene for tariff og arbeidstidsbestemmelser.
Så vil jeg også føye til:
Makan til stødige, hardt arbeidende, morsomme, løsningsorienterte, grundige, tålmodige, sjokoladespisende, råe, blide og dyktige forhandlingsfolk å jobbe sammen med – som har holdt høyden gjennom hele dette dynamiske tariffåret – tror jeg det skal letes lenge etter!
Men nå er det sommer. Sommertid betyr fritid - også for kirkeforhandlere med maratonkondis.
