KA-bloggen uke 19

Interessant test på uenighetskultur

Øyvind Håbrekke er kommunikasjonssjef i KA. Foto: Ingar Næss
Publisert: 12/05/2017
Denne gangen var det sjeldent mye medieoppmerksomhet om diskusjoner og uenighet på KAs landsråd. Mange har tatt til orde for at vi trenger å utvikle bedre uenighetskultur på kirkelige arenaer. Dette var i så måte en interessant test.

«Det var høy temperatur da KA-landsrådet diskuterte fremtidsstrategi.» Det skrev Vårt Land etter landsrådet i KA som ble avsluttet for vel to uker siden. Denne gangen var det sjeldent mye medieoppmerksomhet om diskusjoner og uenighet på KAs landsråd.

«Her er kirkens nye maktbase», var Dagens tittel. «Tidligere maktrivaler skal nå finne sammen. Det er ikke helt friksjonsfritt,» skrev avisen videre og viste blant annet til fraksjonsmøter i forkant av landsrådet.

Grunnen til at det knyttet seg særlig interesse til årets landsråd er endringene i medlemsmassen. Etter at de sentralkirkelige organer i Den norske kirke ble fristilt fra staten har det nye rettssubjektet Den norske kirke blitt medlem i KA som sin arbeidsgiverorganisasjon.

Tidligere har landsrådet i KA bestått av representanter for lokalkirkelige organer og organisasjonsmedlemmene. Fra i år har Kirkemøtet 17 av 68 delegater. Vedtektene var også endret slik at landsrådet totalt sett var utvidet og det var dermed den største landsrådssamlingen KA har hatt.

KA har med utgangspunkt i sin medlemsmasse spilt en rolle som talerør for lokalkirkelige organer. Derfor var det naturlig nok interesse for et nytt landsråd med ny sammensetning.

"Hva er ordinære politiske prosesser i slike fora?"

Landsrådet i KA er ikke vesensforskjellig fra mange andre generalforsamlinger og landsmøter hvor tillitsvalgte møtes for å velge styre og vedta strategiplaner. Det er ulike syn og prioriteringer, det er delegasjoner som representerer ulike organer, men også stor grad av interessefellesskap og enighet om overordnede mål.

Hva er ordinære politiske prosesser i slike fora? At grupperinger møtes på forhånd og underveis for å koordinere, slik både fellesrådsrepresentantene og representantene for rettssubjektet gjorde, er ikke uvanlig, og kan ses som et tegn på at delegater og delegasjoner tok ansvaret alvorlig.

Interessant test på uenighetskulturEn av voteringene under landsrådet i KA 2017. Foto: KA

Noen kan også oppleve det uvant at forslag blir karakterisert med begreper som «krigserklæring» og «provokasjon». Samtidig bør det når det er politisk uenighet være stort rom for å skrive slike uttalelser på kontoen for engasjement og temperatur.

Strategiplan og valg var de to sakene det var knyttet størst spenning til. Ved behandlingen av strategiplanen var det først en generell debatt med muligheter til å fremme endringsforslag til styrets utkast til plan.

Dirigentene utviste klokskap ved deretter å foreslå at det ble nedsatt en redaksjonskomite på fire medlemmer der ulike syn var representert.

Etter lunsjpausen kunne denne komiteen så legge frem justerte forslag som det så ble enighet om i landsrådet. Etter at alle endringsforslagene var behandlet eller trukket, kunne landsrådet så vedta hele strategiplanen enstemmig.

Valg, og særlig styrevalg, vil alltid være en arena hvor mange er opptatt av å få sine hensyn og interesser ivaretatt. Her var kjønn, landsdeler, yrke, og selvsagt hvilken medlemskategori man er knyttet til, viktige variabler.

"En viktig test på om det er gode politiske prosesser i en organisasjon, er hvorvidt flertallet tar hensyn til mindretallet eller bare bruker makta til å kjøre sitt løp."

Ser man bare på den siste variabelen, så er fordelingen i landsrådet slik at fellesrådsrepresentantene har 70 % av delegatene i landsrådet. Kirkemøtet har i underkant av 25 %, og organisasjonsmedlemmene har 5 %. Da er det naturlig nok spenning knyttet til hvordan ulike grupperinger blir ivaretatt.

En viktig test på om det er gode politiske prosesser i en organisasjon, er hvorvidt flertallet tar hensyn til mindretallet eller bare bruker makta til å kjøre sitt løp.

KAs medlemmer og representantene må selv vurdere i hvilken grad man er fornøyd med landsrådets vedtak. Jeg skal ikke mene noe om styresammensetningen, utover å fastslå at alle de tre medlemsgrupperingene ble ivaretatt og representert i styret.

Det er ingen selvfølge at man oppnår så stor grad av balanse i styresammensetningen. Dette var på mange måter den første testen på de politiske prosessene i det nye KA.

Selv om det er ytret kritiske kommentarer til at de ulike medlemskategoriene møttes i fraksjonsmøter, må man erkjenne at uten koordinering i slike møter, hadde det vært vanskelig å sikre at alle medlemskategoriene fikk plass i styret. Særlig har de som representerer flertall et betydelig ansvar her.

Landsrådet 2017 var annerledes enn tidligere. Det var behov for mer politiske prosesser og politisk håndverk. Mange har tatt til orde for at vi trenger å utvikle en bedre uenighetskultur på kirkelige arenaer. Dette var i så måte en interessant test. Det ligger ikke til min rolle å svare på om den er bestått.

Men jeg vil hevde at de nevnte mekanismene og arbeidsformene jeg har referert til, er en helt naturlig del av en profesjonell generalforsamling med gode politiske beslutningsprosesser. Så får hver enkelt delegat og hver enkelt medlemsvirksomhet gjøre seg opp sine egne oppfatninger av om testen ble bestått.

Landsrådet vedtok også å møtes igjen på nytt allerede i 2018. Styret hadde lagt opp til 2019. Dermed vil landsrådet allerede neste år fortsette arbeidet med å utvikle KA videre, og å utvikle kultur for beslutningsprosesser og samhandling i et landskap hvor det både er interessemotsetninger og fellesinteresser.

Sist, men ikke minst: Jeg vil gi honnør til medier som tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og dekker spørsmål om makt og innflytelse i kirkelandskapet. Den norske kirke er sammen med idretten landets største folkebevegelse. Den både fortjener og trenger samme offentlighetens søkelys som blir idretten til del.

Øyvind Håbrekke er kommunikasjonssjef i KA

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone