ka-bloggen uke 9

Livssynsåpen og nøytral?

Publisert: 03/03/2017
Det praktiske dialogarbeidet som foregår rundt gravlegging og tilrettelegging på gravplassene, viser vei til en framtidsrettet måte å leve sammen på, i et livssynsmangfold. Det skriver Øystein Dahle i denne ukas KA-blogg.

De kirkelige fellesrådene har i dag forvaltningsansvaret for gravplassene. I flere offentlige utredninger og høringer har det blitt foreslått å overføre dette ansvaret til kommunene.

Ved hver korsvei har Stortinget likevel valgt å videreføre kirkens ansvar på dette området. Her har både historiske og praktiske argumenter vært brukt for å opprettholde kirkens ansvar. I tillegg har det vært pekt på at de kirkelige fellesrådene og de tilsatte på gravplassene gjør dette arbeidet på en god og likeverdig. Hvorfor forandre noe som fungerer godt?

Når regjeringen nå har sagt at de vil hente fram utredningen "Det livssynsåpne samfunn" (Stålsettutvalget) vil vi få en ny diskusjon om gravplassansvaret i framtida. Stålsettutvalget understreket at Den norske kirke har utført sitt gravferdsansvar på en god måte, også overfor de med annen tro eller livssyn.

I utredningen er det ingen kritikk om at kirken misbruker sin gravferdsmyndighet overfor de som har annen tro eller livssyn. Utvalgets konklusjon er likevel at dagens ordning med kirkelig fellesråd som lokal gravferdsmyndighet ikke kan videreføres - av prinsipielle grunner.

Det legges til grunn at den ”nøytrale” kommune er en forutsetning for et likeverdig tilbud i et samfunn med økende livssynsmessig mangfold. Den livssynsmessige forankringen til kirkelige fellesråd blir derfor et hinder for å kunne tilby et likeverdig gravferdstilbud.

På gravplassene utøves noen av religionenes mest symbolfylte og tradisjonstunge ritualer. Og gravplassforvaltningene møter mennesker i en sårbar livssituasjon. Livssynsmangfoldet har nå gjort gravplassene til et av de mest ladede flerreligiøse stedene. Gravplassene synliggjør en overgang fra enhetskultur til mangfoldskultur – rett utenfor kirkeveggen.

De som arbeider på gravplassene står overfor de samme typer dilemmaer som samfunnet for øvrig når det gjelder hvordan vi skal møte og tilrettelegge for tros- og livssynsmangfold og nye skikker/tradisjoner. Her trengs både kunnskap, klokskap og ryddighet.

Mitt klare inntrykk er at de som arbeider i denne sektoren har håndtert utfordringene på en skikkelig måte der også livssynsminoritetene opplever seg ivaretatt. Og denne overgangen til mangfoldskultur på gravplassene har foregått uten at gravplassene har blitt en konfliktarena. Klagesakene og negative mediasaker er omtrent fraværende.

Dagens debatt om tro- og livssynspolitikk er i økende grad preget av at religion knyttes til konflikt, skillelinjer og problemer. Sekularitet opptrer av og til som et mantra for en tro på at verden blir et bedre sted hvis religion får en lite framtredende plass. Forestillingen baserer seg på at konflikter reduseres hvis vi skyver tro og livssyn inn i den private sfære og skaper en sekulær offentlighet og nøytrale fellesrom.

Jeg mener imidlertid at gravplassene er et eksempel på at forestillingene om nøytralitet som forutsetning for likeverdighet og respekt bør utfordres.

Jeg mener imidlertid at gravplassene er et eksempel på at forestillingen om nøytralitet som forutsetning for likeverdighet og respekt bør utfordres. Kirkelig gravferdsmyndighet kan oppfattes som en rest av Den norske kirkes historiske hegemoni. Jeg tror imidlertid at det praktiske dialogarbeidet som foregår rundt gravlegging og tilrettelegging på gravplassene, viser vei til en framtidsrettet måte for å leve sammen i et livssynsmangfold.

Når "tro møter tro" kan resultatet bli dialog og likeverdig samtale, ikke spenning og konflikt. Gravplassene er blitt en praktisk arena for religionsdialog der vilje til forståelsen for den andre er bærende. De lokale gravplassforvaltningene skal bl.a. ha årlige møter med alle tros- og livssynssamfunn som er aktive på stedet. Her skal det drøftes hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas.

Livssynsåpenhet må ikke bety nøytralitet. Det kan også bety anerkjennelse av tro og livssyn. Kanskje har gravferdsmyndighetens livssynsmessige tilhørighet bidratt til økt forståelse for behov og ønsker hos mennesker med et annet religiøst ståsted?

Tilliten som er etablert er ikke basert på nøytralitet, men på en innsikt i at gravferden på ulik måte berører de mest eksistensielle og sårbare sidene av livet hos oss alle.

Arbeidet for et livssynsåpent og likeverdig samfunn for alle livssynsminoriteter må fortsette. Det er imidlertid en risiko for at kampen for det livssynsåpne samfunn kan tilsløre en sekulær livssynspolitisk agenda som bl.a. undergraver tilliten til livssynsbasert virksomhet. Det er ikke uten videre gitt at det av prinsipielle grunner må være nøytraliteten som er grunnlaget for likeverdigheten.

Dialog og respekt kan skapes der vi både er tydelig på egen identitet og samtidig har mot og vilje til å forstå den andre.

 

Øystein Dahle er direktør i Avdeling for kirke og samfunn i KA

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone