Ny relasjon mellom folkekirke og stat
"Forutsigbarhet er svært viktig, og jeg håper nå på et bredt forlik i Stortinget om hovedlinjene i reformen,» sier Grimstad.
Den norske kirke nasjonalt blir nå et eget rettssubjekt og overtar arbeidsgiveransvaret for over 1600 statlige tilsatte. KA har ment at grunnlovsendringene i 2012 gjør det naturlig med en videreutvikling av forholdet mellom kirke og stat, slik dette forslaget legger opp til. Stortinget har gjennom Grunnloven lagt til grunn et tydeligere skille, men også en fortsatt relasjon mellom kirke og stat. "Vi har forventninger til at Stortinget synliggjør begge disse dimensjonene i sin behandling," sier Grimstad.
"Vi forventer at Stortinget tydeliggjør statens forpliktelser overfor Den norske kirke som landsdekkende folkekirke," fortsetter Grimstad.
Proposisjonen beskriver også planene for regjeringens videre arbeid med kirke- og livssynspolitikken. Det er behov for å videreutvikle politikken på dette feltet også etter at denne reformen er videreført. Det fremgår imidlertid ikke av proposisjonen at Kirkemøtet i 2015 gjennomførte en grundig behandling av fremtidig lovgivning for Den norske kirke. Proposisjonen har unnlatt å nevne at Kirkemøtet har vedtatt et ønske om en egen kirkelov, samt at kommunens ansvar for å finansiere den lokale kirke videreføres.
KA er som arbeidsgiverorganisasjon valgt som Den norske kirkes samarbeidspartner i virksomhetsoverdragelsen. Det vil være viktig å sikre at vekslingen mellom gammel og ny arbeidsgiver skjer på en god måte. Arbeidstakerne som blir berørt bør oppleve forutsigbarhet og Den norske kirke må videreutvikles som en attraktiv arbeidsplass.
KA er glad for å ha fått gjennomslag på flere viktige punkter i høringen. Vi finner likevel grunn til å nevne at lovforslaget innebærer at navnet Den norske kirke får en dobbel betydning: Det vil både bety hele kirken med alle sine lokale enheter, samtidig som det også betegner det nye rettssubjektet. Flere steder i lovforslaget kan det oppstå uklarhet om det refereres til hele Den norske kirke eller om det er rettssubjektet som omtales. KA har ikke fått gjennomslag for at bør arbeides mer med å finne et dekkende og hensiktsmessig navn/betegnelse for det nasjonale rettssubjektet.
Sammen med mange andre høringsinstanser pekte KA på behovet for å fastholde statens ansvar for finansieringen av trosopplæringen. Regjeringens forslag innebærer ingen omtale av statens økonomiske forpliktelse for trosopplæring, og de vil at tilskuddet til trosopplæring skal inngår i et samlet rammetilskudd til Kirkemøtets disposisjon. KA mener det er grunn til å diskutere ulike utslag av at alle statlige bevilgninger inngår i en samlet ramme.
Hele proposisjonen med lovforslag kan leses her.
Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor
