Om kirkeasyl

Publisert: 21/01/2016
Tre asylsøkere har i dag gått i kirkeasyl i Sør-Varanger. KA vil anta at flyktningesituasjonen vil kunne medføre at spørsmålet om kirkeasyl vil kunne bli aktualisert. Når noen søker tilflukt i en kirke så vil dette utfordre den lokale kirke på en rekke måter. Et utvalg nedsatt av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke la i 2014 fram en betenkning om kirkeasyl. Dette er et ressursdokument som omtaler mange av de spørsmål som aktualiseres ved kirkeasyl. Mellomkirkelig råd har presisert at de ikke ønsker kirkelige fastsatte retningslinjer for kirkeasyl.  

Om kirkeasylDu kan lese rapporten ved å klikke på lenken som følger ved denne artikkelen. I betenkningen sies det bl.a. at kirkeasyl er en ad hoc-situasjon som oppstår når ett eller flere mennesker kommer til en kirke og ber om beskyttelse og blir værende der. Kirkeasyl er en praksis med lang tradisjon i Norge og i verden, men er ikke en kirkelig ordning eller institusjon som Den norske kirke har regler eller retningslinjer for. Hvis et kirkeasyl oppstår, må den enkelte menighet selv vurdere hvordan den best skal handle og forholde seg til situasjonen.

Noen hovedpunkter fra betenkningen når en situasjon med kirkeasyl oppstår:
•    Når en situasjon med kirkeasyl oppstår, vil det være behov for å informere og involvere de i menigheten og kirka som berøres. Menighetsrådet bør raskt møtes for å bli informert om situasjonen og vurdere de første praktiske spørsmålene som må avklares. Kirkelig fellesråd/kirkeverge/daglig leder bør også umiddelbart involveres bl.a. for å avklare ulike spørsmål om kirkebygget. Kirkelig tilsatte, prost, biskop og ledere av frivillig arbeid som vil berøres av kirkeasylet, bør også informeres om situasjonen.
•    Åpenhet omkring kirkeasyl og god kontakt med lokale myndigheter er helt nødvendig fra kirkas side. Derfor bør menigheten informere politiet når det er avklart at det har oppstått et kirkeasyl. Menigheten bør også ta kontakt med og konsultere lokale helse- og barnevernsmyndigheter, brannmyndigheter, samt oppsøke asylfaglig kompetanse for best mulig å avklare situasjonen.
•    Kirkeasyl er noe som ofte får stor oppmerksomhet i media, både lokalt og nasjonalt. Menigheten bør oppnevne en mediekoordinator som representerer kirka. I tillegg bør menigheten samtale med asylanten om hvordan vedkommende håndterer media. Det bør samtales om hva slags informasjon som egner seg for offentligheten, og hva som er personlige opplysninger som kan være lurt å skjerme.
•    Det kan oppstå situasjoner hvor man opplever at de som har oppsøkt kirkerommet ikke har et akutt behov for beskyttelse. Det har hendt at organiserte grupper har oppsøkt kirkerommet og brukt dette som base for en politisk aksjon. Det kan være sultestreik eller annen form for aksjon for å få oppmerksomhet om egen situasjon eller forhold i hjemlandet. Selv om man fra menighetens side kan ha forståelse for asylsøkernes aksjon, er ikke dette å forstå som et kirkeasyl, og må håndteres deretter.

Del i sosiale medier:
Relaterte lenker
Powered by Cornerstone