Har du råd til å la være?

Håvard Jørgen Russnes, kirkeverge i Notodden
Publisert: 15/09/2015
«Søknadene om rentekompensasjon er de enkleste søknadene jeg skriver.» Det sier Håvard J. Russnes, kirkeverge i Notodden. «Vi har også fått rentekompensasjon når vi har finansiert prosjekter med fondsmidler. Da går jo det i pluss for kommunen,» forteller han.

Notodden kirkelige fellesråd har flere ganger hatt glede av ordningen med rentekompensasjon for kirkebygg. «Det er enklere å møte politikerne og argumentere for midler til vedlikehold når jeg kan fortelle at de får renta dekket og vel så det,» sier Russnes.

Turen innom rådmann for å få søknadene stemplet er alltid trivelige. Her er det «kaffi og god prat». Han opplever også at det bruke ordningen gir mer velvilje hos rådmann og kommunens økonomiavdeling.

I ett tilfelle lånte fellesrådet selv for å gjennomføre et prosjekt med rentekompensasjon. Kommunestyre gjorde da vedtak om at driftsrammen til fellesrådet skulle økes tilsvarende avdraget på lånet. Med gode betingelser på lånet ble dette en ekstrainntekt for fellesrådet, og ga mer i rentekompensasjon enn i faktiske renteutgifter.

 

3 gode grunner til å søke rentekompensasjon:

Staten bidrar med midler gjennom ordningenHar du råd til å la være?

KA har beregnet at rentekompensasjon tilsvarende et tiltak med en kostnadsramme på 1.500.000 totalt vil utgjøre 450.000 kroner gitt at rentenivået blir liggende på dagens nivå de neste 20 årene. Dette vil si at Staten nesten dekker 1/3 av kostnaden om man ser bort fra inflasjon.

Ordningen har ikke krav om lånefinansiering

Det er ikke et krav at tiltaket som gjennomføres må lånefinansieres for å komme inn under rentekompensasjonsordningen. Eksempelvis kan et fellesråd som allerede har fått bevilget penger fra kommunen til istandsetting av et tak eller gjennomføring av et eller flere brannsikringstiltak som er omfattet av ordningen, bør anmode kommunen om at det søkes rentekompensasjon for dette. Rentekompensasjon utbetales som hovedregel til kommunen, men kommunen står fritt til å overføre disse midlene til fellesrådet.

Bruk av private eller innsamlede midler til utbedringer kan også utløse rentekompensasjon

Som hovedregel er det kommunen som får utbetalt rentekompensasjonen. I de tilfeller hvor fellesrådet eller andre bidrar med midler til tiltak som det innvilges rentekompensasjon for, plikter kommunen å kanalisere midlene tilbake til det organ som har dekket utgiftene

Beregning av rentekompensasjon
Forutsetning: Godkjent prosjektkostnad kroner 1.500.000 – rentesats 2,5 % i hele perioden.1

Har du råd til å la være?

1 Rentesatsen på 2,5% er basert på dagens rentenivå. Dersom det generelle rentenivået går opp, vil også utbetalingene til rentekompensasjonen øke tilsvarende renteøkningen.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone