HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2013:13 Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi

Publisert: 28/03/2014

Finansdepartementet

Vår dato: 11.04.14 Vår ref.:  Deres dato: 18.12.13 Deres ref.: Saksbehandler: Marit Halvorsen Hougsnæs

KA viser til Finansdepartementets brev datert 18. desember 2013 med invitasjon om å komme med høringsuttalelse til Holdenutvalgets rapport, NOU 2013:13 Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi. 

KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) har siden opprettelsen i 1997 vært en selvstendig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter med kirkelig forankring. Av KAs 523 medlemsbedrifter, er de fleste kirkelige fellesråd. I tillegg består medlemsmassen av menighetsråd, barnehager, stiftelser og noen sentrale kirkelige organisasjoner. Virksomhetene sysselsetter til sammen om lag 6 500.  Det innebærer at de fleste av medlemmene er små virksomheter med få ansatte. Kombinasjonen av små enheter og kommunal finansiering er særegent for KAs medlemsmasse.

Frem til 1997 var hoveddelen av KAs medlemmer del av kommunal sektor og således bundet av tariffavtalene i denne sektoren. Ved utskilling av soknene som egne rettssubjekter ved endringer i kirkeloven av 1996, ble det fremforhandlet et eget selvstendig avtaleverk med KA som part på arbeidsgiversiden. Tariffavtalene lå da nært opp til avtalene som var gjeldende for kommunene gjennom KS. Etter 16 år som selvstendig tariffområde, har fremdeles tariffavtalene mange likhetstrekk og følger hverandre i hovedtrekk.

Når det gjelder lønnsdannelsen, forhandler KA tariffavtalene etter KS i tid.  Både ramme og profil i lønnsoppgjørene på kommunal sektor har fungert retningsgivende for lønnsoppgjørene i KA-området.

KAs synspunkter

KA deler utvalgets vurderinger om at lønnsdannelsen i Norge bør ivareta konkurranseutsatt sektor.  Frontfagmodellen har i så henseende vist seg som en tjenlig modell for håndtering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende både mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor og mellom partene i norsk arbeidsliv.   KA støtter derfor utvalgets anbefaling om at frontfagmodellen fortsatt legges til grunn for lønnsdannelsen.    

KA er videre tilfreds med den forståelse utvalget legger til grunn om at resultatet i frontfagene verken er å regne som lønnstak eller -gulv, men skal fungere som retningsgivende norm over tid. Partene i den enkelte bransje må fortsatt ha frihet til å fastsette profil ut fra behovene i den enkelte bransje. Det gir fleksibilitet og mulighet til å ta hensyn til særskilte utfordringer i det enkelte tariffområde. 

KA deler utvalgets bekymring med hensyn til langsiktige utviklingstrekk i norsk økonomi. Det er et faktum at lønnsnivået i Norge allerede ligger 55 % over våre handelspartnere, jf opplysninger fra TBU-utvalget (2014:62).   Ulike politikkområder må virke sammen for å møte de langsiktige utfordringer norsk økonomi står overfor.    Langsiktige hensyn både i forhold til miljø, velferd og arbeidsliv tilsier nødvendigheten av større moderasjon både i forhold til aktivitetsnivå i petroleumsvirksomheten og bruk av oljepenger (handlingsregelen). 

KA har merket seg at utvalget vurderer frontfagmodellen som egnet også til å kunne regulere lønnsdannelsen i en periode med mindre stabilitet enn i dag og/eller en svekket økonomi.   KA har ikke gjort selvstendige vurderinger av dette. På generelt grunnlag vil vi likevel mene at det bør være en viktig oppgave for relevante fag- og forskningsmiljøer å stimulere til forbedret og evt. alternativ modellutvikling på dette området som på øvrige samfunnsområder.      

Når det gjelder mer konkrete forslag til endringer, vil KA støtte utvalget i at det er viktig at det fremskaffes et mest mulig pålitelig teknisk beregningsgrunnlag som grunnlag for lønnsforhandlingene.   Det tekniske beregningsutvalg og SSB har her en svært viktig rolle. Det er viktig at rammen i frontfaget inkluderer resultatet fra funksjonæroppgjøret i industrien og at denne beregningen er ferdigstilt på et tidligere tidspunkt enn i dag.

KA understreker avslutningsvis at det er viktig i større grad å få synliggjort indirekte lønnskostnader som pensjon mv. (s. 185 ff).   KA har tariffestet en offentlig tjenestepensjonsordning som utgjør betydelige kostnader for arbeidsgiver.  Selv om årslønnsveksten er den viktigste referanse som ligger til grunn for de årlige lønnsforhandlinger, mener KA at det er rimelig at også indirekte lønnskostnader blir hensyntatt ved sammenligning mellom sektorer og bransjer.  

Med hilsen

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

 

Frank Grimstad e.f.                                       Marit Halvorsen Hougsnæs
adm.direktør                                                  direktør

 

                                                                                              

Del i sosiale medier:
Relaterte dokumenter
Powered by Cornerstone