Endringer i ferieloven

Det er tydeligere understreket i § 5 en plikt for både arbeidsgiver og arbeidstaker å se til at ferie avvikles i samsvar med loven. Adgangen til å avtale at inntil 12 virkedager (to uker) kan overføres til neste ferieår er videreført uendret. Dersom gjenstående ferie som i strid med loven likevel ikke blir avviklet, er det ikke lenger anledning til å kompensere for dette økonomisk. Slik ikke-avviklet ferie skal i så fall overføres til neste år, ev. i tillegg til det som er avtalt, jf. § 7 (3), annet ledd. Det er lovgivers intensjon at ikke-avviklet ferie ikke skal videreføres eller «hope seg opp» over flere år, og KA minner om arbeidsgivers plikt til å sørge for at arbeidstaker faktisk avvikler ferien. Manglende avviklet ferie kan fortsatt kompenseres økonomisk dersom årsaken er sykdom eller permisjon, jf. § 11 (2).
Begrensningen her gjelder ikke avtalefestet ferie, jf. HTA kapittel 1, § 7.

Forskuddsferie

Fra 2009 er det anledningen til å avtale forskuddsferie begrenset til 12 virkedager (to uker), i samme omfang som det er adgang til å avtale overføring av ferie til neste ferieår, jf. § 7 (3), første ledd.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

Tidligere var det arbeidstakere som fylte 60 år før 1. september i ferieåret som hadde rett på en ekstra ferieuke. Fra 2009 er det dem som fyller 60 år i ferieåret (kalenderåret) som har rett på den ekstra ferieuken, jf. § 5 (2).

Regnskapsmessige konsekvenser av denne lovendringen hva angår avsetning av feriepenger
er omtalt i rundskriv nr 01/2009.