Evaluering av den kulturelle skolesekken

Vi viser til deres brev av 19. januar med invitasjon til å komme med synspunkter på evalueringsrapporten, jf deres høringsbrev av 9. november 2006. Viser også til samtale med Solveig Vivill Vinsrygg 2. mars 2007 vedrørende sen oversendelse av høringsvar fra KA.

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon er en medlemsorganisasjon for virksomheter med kirkelig forankring. Hovedtyngden av KAs medlemmer består av kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke. Våre medlemmer opptrer som eier av norske kirkebygg, og disse byggene representerer en unik samling av byggekunst, arkitekturhistorie, kirkekunst og håndverkshistorie. Kirkene er også ramme for en bred og omfattende kulturaktivitet innenfor de fleste kunstuttrykk.

KA har merket seg at St.meld. nr. 38 (2002–2003) ”Den kulturelle skulesekken” la betydelig vekt på tiltaket skulle bidra til å styrke samarbeidet mellom lokale kulturaktører og skolen. Som suksessmål for Den kulturelle skolesekken (DKS) var det spesielt pekt på at hele kunst- og kulturfeltet skal være representert og at kulturtilbudene skulle ha lokale forankring. Flere steder i storingsmeldingen blir Den norske kirke og andre trossamfunn spesielt omtalt som ressurs for gjennomføring av DKS. I Stortingsmeldingen heter det bl.a. i pkt 4.6.5.:

"Religiøs tru har ein estetisk dimensjon som til alle tider har gjeve seg utslag gjennom kunst og kultur. Bygningar og utsmykking, musikk og tekster uttrykkjer trua sin bodskaptil menneska og menneska sin lengt etter meining, nærleik og samanheng med noko som er sterkare og betre enn den einskilde og det jordiske. Uttrykka speglar kva dei forskjellige tider og kulturar har vore opptekne av og har lagt vekt på. … Den norske kyrkja forvaltar ein monaleg del av vår kulturarv gjennom dei om lag 1600 kyrkjene her i landet. Dels formidlar dei historia om levekår og tru i tidlegare tider, dels knyter dei fortid og notid saman fordi dei formidlar ei levande tru. … Det rike kulturmaterialet, arkitektur, biletkunst, trearbeid, tekstilkunst og liturgisk utstyr, som mange av kyrkjene inneheld, er kjelder til kunnskap, lokal identitet og oppleving. I samvirke med regionale kunstinstitusjonar, museum, Riksantikvaren og kyrkjelyden vil ein kunne nytte denne rikdomen i undervisninga. Livet i kyrkjene, musikken, liturgiane og teks-tane vil òg vera kjelder til profesjonell formidling av kunst for elevar. I mange kyrkjer er det tilsett kyr-kjemusikarar, som kan vere potensielle ressursar i samband med formidling av musikk, og for å stimulere til eigne forsøk som utøvarar."

KA var svært tilfreds med den brede omtalen av kirken som kulturaktør og kirken som en ønsket bidragsyter for DKS i stortingsmeldingen. Mandatet for evalueringen av DKS var forholdsvis bredt med fokus både på innhold og struktur. Vi registrerer at rapporten ”Ekstraordinært eller selvfølgelig?” ikke omtaler eller vurderer kirker og kirkelig kultur som kulturaktør i forhold til gjennomføringen av DKS. KA mener at evalueringen på denne måten har unngått å omtale et viktig anliggende i Stortingsmeldingen. Vi vil på denne bakgrunn anmode om at departementet i lys av føringene i stortingsmeldingen vurderer den kirkelig kultur spesielt i oppfølgingen av evalueringsrapporten.

Så langt KA kjenner til det utviklet relativt få kulturtilbud innenfor DKS med fokus på kirkebygg, kirkekunst eller utøvende kirkelig kulturarbeid. Dette på tross av at kirken er bærer av sentrale ressurser som er relevant for DKS. Vi vil her peke på følgende forhold:

- I norsk sammenheng representerer de 1 620 kirkebyggene en unik samling av byggekunst, arkitekturhistorie, stilhistorie og håndverkshistorie. Kirkebyggene har hatt en sammensatt og mangfoldige utviklingshistorie mht impulser og påvirkning. I kirkebyggene vises sammensatte kunstuttrykk ved at felleseuropeiske trender, nasjonale strømninger og lokale/regionale impulser forenes. Kirkekunst og kirkeinventar viser derfor vesentlige sider ved vår kulturhistorie gjennom flere hundre år, og det er med på å gi hver enkelt kirke sitt særpreg. Riksantikvaren har uttalt at kirkene samlet er Norges største kunstgalleri.

- Kirkegården er det eldste offentlige uterom de fleste steder i Norge. Kirkegården er derfor på flere måter en materialisering av ethvert steds historie. Kirkegården er derfor et av de sentrale kulturminner vi har. Gravmonumentene viser stilhistorie og kulturhistorie av nasjonale eller lokal karakter.

- Med utgangpunkt i disse kirkene foregår det en omfattende kulturvirksomhet. I tillegg til gudstjenester og kirkelige handlinger hvor ulike kulturuttrykk står sentralt, arrangerer menighetene årlig om lag 6 000 konserter med til sammen om lag 1 mill besøkende (tall fra Kirkelig årsstatistikk fra 2004). I tillegg kommer utleie av kirker ulike arrangører av konserter og andre kulturtilbud, og disse har sannsynligvis et enda høyere besøkstall (tall foreligger ikke).

- Lokalt i Den norske kirke er det tilsatt om lag 8 000 personer, og en betydelig del av disse er enten utøvende kulturarbeidere eller har kulturformidling eller kulturbevaring som sine kjerneoppgaver. I Den norske kirke er det bl.a. tilsatt nesten 1 000 kirkemusikere. Som eksempel kan det nevnes at det drives ca 1250 barne- og ungdomskor, og ca 800 voksenkor. Disse har til sammen om lag 50 000 medlemmer.

Hvis vårt inntrykk om at den kirkelige kulturarv og kirkelig forankret kultur er svakt representert i DKS, innebærer dette etter vår oppfatning at et viktig aspekt for målsettingen med DKS ikke er oppfylt. Kirkebyggets unike dokumentasjon av kulturhistoriene burde gjøre kirken til en sentral aktør i det tilbudet som skal utvikles for DKS. I tillegg blir DKS mangelfunn hvis ikke barn og unge får møte det mangfoldet av kunstuttrykk og perspektiv som den religiøse kulturen rommer. Sammenhengen mellom kultur, religiøsitet og identitet vil bl.a. være avgjørende i dialog mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

KA tror det er sammensatte årsaker til det vi frykter er et kirkelig fravær i DKS. Vi vil her peke på noen mulige forhold:

- Vi opplever at det internt i Den norske kirke har det vært forholdsvis lite fokus og kunnskap om DKS og de forutsetninger og muligheter som her ligger for samarbeid med skolen. Dette kan være uttrykk for at sekretariatet i DKS og andre aktuelle aktører i liten grad har sett på kirkelige instanser som relevant samarbeidspartnere. Dette kan også skyldes at kirkelige miljøer i liten grad har sett mulighetene på området. For å styrke innsatsen vil KA invitere til samarbeid om informasjon og andre tiltak for en mer offensiv satsning på DKS i det kirkelige området.

- Den norske kirke har en sterk lokal forankring, men har i mindre grad utviklet en struktur på regionalt og nasjonalt nivå med kompetanse og ressurser på kulturfeltet. Vi tror det er behov for særlige tiltak som kan sikre større profesjonalitet fra kirkens side i forhold til utvikling av tilbud som har den kvalitet som DKS forutsetter. KA vil her anbefale at styringsgruppen og sekretariatet i DKS i samarbeid med kirkelig instanser vurderer hensiktmessige tiltak som kan bidra til at relevante tilbud utvikles. Det bør bl.a. vurderes om det kan avsettes egne utviklingsmidler til kirkerelaterte prosjekter.

- Mange av våre medlemmer har møtt holdninger hos aktørene innenfor DKS om at kirkens livsynsmessige ståsted er en begrensing for å kunne tilby kulturtilbud i kirkebygget eller med kirkelige kulturaktører når hele skolen er målgruppe. Med utgangspunkt bl.a. i føringene i stortingsmeldingen burde dette være en ubegrunnet begrensning. Vi tror at økende livssynsmessig mangfold ikke bør medføre at religiøst forankret kultur møtes med skepsis eller avvisning fra skolens side, vi tror tvert i mot at skolen blir en viktig arena for religiøs dialog der religiøs kunst og kultur bør få en tydelig plass.

Vi tror det er nødvendig å klargjøre premissene om at kirken kan være en fullverdig samarbeidspartner i forhold til utvikling av tilbud innenfor DKS. Samtidig bør kirkelig instanser bli bevisstgjort hva som forventes for at tilbudene kan gjennomføres på skolens premisser. Dette kan redusere usikkerheten både hos skole, kulturaktører og kirke for samarbeid om tiltak i forhold til
DKS. For bl.a. å tydeliggjøre kirkens plass i det videre arbeid med DKS vil vi anbefale at representanter for det kirkelige kulturfeltet får plass i DKSs styrende og/eller rådgivende organer.

Med hilsen
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

Frank Grimstad
adm. direktør