Høringssvar til Kultur- og kirkedepartementet

St.meld. nr. 14: Børs og katedral

Publisert: 30/03/2005

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA)  har følgende kommentarer  og vurderinger knyttet til Stortingsmelding nr. 14:

Generelt til situasjonsbeskrivelsen i meldingen
Kirkens økonomiske rammeordninger skiller seg derfor ikke vesentlig fra hovedtrekkene i det offentlige finansieringssystem. De samfunnsmessige rammeordninger har også i omfattende grad bygd på lokalsamfunnets ansvar og selvstyre, men med nasjonale ordninger for utjevning og regulering ut fra hensynet til likhet. Det vil derfor være god grunn til å hevde, som regjeringen gjør, at lokal kirkelig virksomhet i hovedsak bør være et ansvar for lokalsamfunnet ved kommunene. Hovedsvakhetene ved regjeringens forslag vil kunne knyttes til følgende vurderinger:

Kirken framstår som en todelt organisasjon, med en geistlig virksomhet og en lokal rådsbasert virksomhet, der disse to organisasjonene gis ulike rammebetingelser. Mens geistlig virksomhet og rådene på regionalt og sentralt nivå er underlagt statlig finansiering tilpasset de mål og resultater staten stiller, vil det ikke være sikret økonomiske ressurser til de oppgaver og krav som stilles til lokal rådsbasert virksomhet. Det vil si en etatsvirksomhet som styres aktivt og der krav utløser ressurser som fordeles noenlunde jevnt, og en sektor som i stor grad er gitt lovpålagte oppgaver uten tilsvarende vilje fra lovgiver til å sikre rammebetingelsene. En slik todeling av virkemiddelbruk, som medfører betydelig forskjell i rammebetingelser og kirkelig tjenestetilbud, er uantakelig for kirken som sektor.

Staten løper fra sitt ansvar for kirken som sektor, en sektor som er opprettet og gitt et selvstendig ansvar gjennom lov. Gjennom lov er kirkelig virksomhet forventet å ligge på nivå med offentlig sektor for øvrig både med hensyn til ivaretakelse av arbeidsgiveransvar, økonomiforvaltning og generell saksbehandling. I tillegg skal menighetsrådene, og fellesrådene som plan- og arbeidsgiverorgan, bidra til utvikling av diakoni, kirkelig undervisning og kirkemusikalsk aktivitet i menighetene, samt å stille ressurser og rammebetingelser til rådighet for ivaretakelsen av geistlig tjeneste, gudstjenester og kirkelige handlinger. Selv om de kirkelige råd lokalt er pålagt dette ansvaret, har staten overlatt rådenes finansielle mulighet til å ivareta ansvaret til kommunale bevilgninger. Kirkelig sektors mulighet for å ivareta sitt samfunnsmessige ansvar avhenger slik av kommunesektoren, uten at det er sikret tilstrekkelige styrings-, veilednings- og kontrollvirkemidler.

Regjeringen konstaterer i St meld nr 14 at det gis betydelige variasjoner mellom fellesrådene i de ulike kommuner med hensyn til ressurssituasjonen. Likevel finnes det ingen analyse av årsaken til disse ulikheter, i hvilken grad de er ønskelige eller hvordan de kan oppveies ved statlige styringsvirkemidler. Fordelingen av det eksisterende statlige tilskuddet følger de prinsipper for tilskudd til administrasjon som eksisterer i kommunene, dvs knyttet til et basistilskudd. Dette er i kommunesektoren begrunnet i at behovet for en grunnleggende administrativ enhet er tilstede uavhengig av kommunestørrelse. Tilsvarende gjelder for kirkelige fellesråd som for å ivareta lovpålagte oppgaver skal ha stilling som daglig leder. Eksisterende fordeling av statstilskuddet bygger på samme prinsipp, med et basisbeløp og en rest som utjevnes pr innbygger. En omlegging av tilskuddet, der det legges inn i de generelle rammeoverføringer til kommunesektoren, vil bety en omfattende omfordeling av tilskuddet i forhold til dagens fordeling. Dette faktum er overhodet ikke berørt i regjeringens økonomimelding.

KA  vil hevde at meldingen gir et for positivt bilde av den lokale kirkes  økonomi. Tallene som er fremlagt skjuler stor grad av ulikhet i den lokale kirkes økonomi. Det er en svakhet ved materialet at det ikke reflekteres hva  vurderingene sees i forhold til.

KA vil påpeke følgende forhold som problematiske i den lokale  kirkes økonomi som ike reflekteres i meldingen. Disse påpekninger baseres i hovedsak på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå: 23% av fellesrådene har nedgang

KA vil også  si seg uenig at den lokale kirkelige forvaltning har funnet en standard og et nivå som er  tilstrekkelig.

Vi vil særlig peke på to trekk:
1. Det er i liten grad lagt til rette for sekretærordninger7daglig ledelse for menighetsråd. Dette innebærer at lekmannsforvaltningen fortsatt preger kirken på menighetsrådsnivå
2. En del elementære forhold og krav til  standard i den lokale forvaltning er ennå ikke på plass.

Vi vil særlig peke på:

Opplysninsvesentes fond
KA anser den begrunnelse som er gitt for at staten er eier ikke er  tilstrekkelig til å fatte vedtak om  eierforholdet.

Nærmere om finansieringsordningen som er foreslått
KA deler ønsket om forenkling i den kirkelige økonomi. KA vil hevde at den delte økonomi både prisnipielt og praktisk innebærer et problem i kirken. dagens kirkeordning med to lokale kirkelige forvaltninger er etter KAs oppfatning både prinsipielt og praktisk problematisk. Den forenkling som er foreslått i meldingen innebærer etter KAs oppfatning en tydeliggjøring av denne todeling. Fra en side sett er det en forenkling. Når KA allikevel ser store problemer knyttet til den foreslåtte løsning, er det  blant annet av følgende grunner:

Rendyrking av statens ansvar for prestetjenesten
Geistlig tjeneste fremstår som et satsingsområde (det eneste?) i meldingen. KA ser behovet for økt satsing på prestetjenesten. Meldingen  ser iomidlertid ikke  på sammenhengen i økt satsing på prestetjenesten og konsekvensene for den lokale kirkes  økonomi.  De økonomiske og administrative konsekvenser  beløper seg til omtrent 150.000 kroner pr- årsvek. Vår erfaring er at økoning i  utgifter til prestestillinger ikke følges opp med kommunale bevilgninger ut fra KIRKELOVEN § 15. Satsing på prestetjenesten er ikke i samsvar med kirkens prioriteringer av stillinger og tjenester. KA vil særlig påpeke behovet for satsing på barne- og ungdomsarbeid.

Tilskudd til  undervisning, diakoni og kirkemusikk
Generelt har staten få virkemidler overfor sektoren. Tilskuddet til  menighetene via bispedømmerådene er etter KAs oppfatning et viktig virkemiddel for å påvirke profilen på aktivitet lokalt. Ved å fraskrive seg dette virkemiddel står staten i realiteten uten virkemidler overfor den lokale kirke. Lovpålagt ansvar må følges av ressurser til å  ivareta ansvaret.

109-millioner til kirkelig virksomhet
KA vil påpeke at KAs økonomiutredning konkluderte med at reformen kostet misnt 250 millioner kroner. Dette var før budsjett og regnskapsforskrifter m.v. var vedtatt. 39 millioner som  tilskudd til kommunene og 100millioner til fellesrådene via bispedømmerådene ble resultatet. Situasjonen er at fellesrådene  er avhengig av disse midlene. En omlegging vil medføre usikkerhet for de lokale kirkelige organer og må foretas med varsomhet. Vi henviser til vårt forslag om fremtidig kortsiktig løsning.

Fremtidige veivalg i kirkeøkonomien
KAs krav til en fremtidig kirkelig økonomi er:

  • Enhetlig økonomi i kirken
  • Likhet i det kirkelige tilbudet innenfor visse områder
  • Forutsigbarhet
  • Styrke det lokale demokratiske element
  • Styrke kirkens rammebetingelser


Lokal autonomi vil medføre ulike prioriteringer, men det er vkktig å understreke muligheten til  likt tilbud .

To hovedmodeller vil føre til forenkling:

  • Staten overtar ansvaret
  • Kommunen oivertar hele det økonomiske ansvaret


KA ser i dette tilfelle bort fra en form for kirkeskatt, medlemsavgift eller livssynsavgift i en eventuell fremtidig finansierinsordning  jfr. arbeidet i kirke-stat utvalget. KA vil  påpeke at en rendyrking av disse to modeller krever ytterligere utredning

Staten som finansieringskilde
KA vil særlig  peke på at det at "staten overtar", reiser en rekke problemstillinger av prinsipiell karakter. KA vil særlig peke på spørsmål som:
* Hva vil det kreve at staten overtar? Skal den overta kommunens utgiftsforpliktelser eller skal det skapes/etableres  kirken som offentlig sektor parallell med kommunal sektor?
* Hvordan skal denne sektoren styres og utvikles?  Skal den fremstå som sektorpolitikk eller skal den styres fra KUF?

Fra KAs side vil vi peke på at det også innebærer en drøfting av bispedømmerådenes rolle i pengefordeling. KA vil peke på å utvikle konsultasjonsordninger mellom KUF og KA paralellet med de som i dag skjer mellom  KS og KRD. Dette er viktig å få avklart ettersom Den norske kirke fortsatt er organisert  med  KR og BDR som ytre etater i forhold til KUF.

Kommunen som finansierinskilde
KA vil peke på at en enhetlig kirkelig økonomi der kommunen tar hele det økonomiske ansvar - også for geistlig tjeneste, innebærer grunnleggendeendringer i kirkeordningen. Sentralt her er blant annet Kongens myndighet etter Grunnlovens § 16. Uansett modell er det også viktig for KA å påpeke behovet for fordelingskriterier.

I forhold til dette vil det i denne omgang være  mulighet for justeringer av  eksisternde system for  pengeflyt.
KAs forslag til  forenklinger og justeringer i denne omgang ( i påvente av grundigere utredning av enhetlig økonomi):

Følgende prisnipper legges til grunn  for valget i denne omgang:

  • Den lokale kirkes økonomi må styrkes
  • Staten bør på sektornivå ha en politikk  for den lokale kirke
  • Tildelingen bør være utjevnende

Ut fra disse premisser foreslår KA følgende:

1. Staten øker tilskuddet til den lokale kirke med 100 millioner. Denne styrkingen  slås sammen med 109 millioner som idag bevilges via bispedømmerådene. Disse  210 millioner  fordeles som øremerkede tilskudd til kommunene. De fordeles med et grunntilskkudd på kr. 165.000 og resten pro capita. Det legges føringer på at midlene skal gå til å styrke det utadrettede arbeid- primært forebyggende arbeid blant barn og unge
2. Staten  beholder paragraf  23 i Kirkleoven med  tilskudd til undervisning, diakoni og kirkemusikk etter dagens modell. Dette vil kunne tas opp i sin bredde når Stortinget skal  behandle spørsmålet om lovregulering av dåpsopplæring. Posten økes for å tyeke også diakonale og kirkemusikalske tiltak.
3. Det utvikles en veileder for  samarbeidsavtaler mellom kommune og kirke lokalt. Denne veileder skal inneholde kvalitetskravc til  nivå og standard m.v.
4. Det opprettes konsultasjonsordninger mellom KA og staten vedr. den lokale kirkes økonomi analogt med konsultasjonsordningen for kommunesektoren.
5. Prestenes skyssgodtgodtgjrøing  overtas av bispedømmerådet
6. Det avsettes kr. 50 millioner  fra staten som tilskudd til vedlikehold av middelallderkirker
7. Staten bevilger direkte til drift av Nidaros Domkirke og Oslo Domkirke på grunn av deres spesielle nasjonalkikelige situasjon- med henholdsvis  5 og 2 millioner

Opplysningsvesenets fond
Når det gjelder Opplysningsvesenets fond  vil KA foreslå følgende:
1. Primært ønsker KA å få fastslått  eiendomsforholdet. Det er KAs klare oppfatning at  fondet - dersom det skal foretas en politisk beslutning,  er å forstå som kirkelig eiendom. Henvisning til lakselovens § 22 er etter KAs oppfatning  lite egnet til å fastslå eiendomsforholdet til OVF. Subsidiært  er KA mer interessert i forvaltningen enn av eierforholdet i denne omgang.
2. Når det gjelder forvaltningen av fondet ønsker KA  å åpne for en noe større bruk enn i dag. KA ser for seg følgende  merbruk:

Forskning og utvikling
KA ser et stort behov for forsknings- og utviklingsarbeid innenfor kirkesektoren. Ikke minst det faktum  at  mange små kommuner medfører mange små fellesråd/fellesrådsadministrasjoner  har avdekket et stort behov for forsøks-og utviklingsarbeid knyyet til samarbeid mellom felelsråd. Det finnes i dag overhodet ikke midler til slikt arbeid. Fra KAs side er dette svært problematisk. KA ønsker derfor å  benytte mer av OVF til slikt formål. KA foreslår derfor at det avsettes 5 millioner hvert år til utvikling av den kirkelige organisasjon. Tildeling bør skje i et samarbeid mellom KA, KUF og KIFO

Forsikring
KA foreslår at det avsettes 10 millioner årlig til en slik felles forsikringsordning

Lovendringer
KA vil forslå to konkrete lovendringer knyttet til behandlingen av Stortingsmelding nr. 14:

Eiendomsoverdragelse
Kirkeloven av 1996  innebar ingen endringer i  soknets eierforhold til kirker og kirkegårder . Endringen besto i at kirkelig fellesråd opptrer på vegne av soknet i stedet for kommunen. Rettelser i grunnbøker på dette punkt har vist seg komplisert og tidkrevende.  Også den økonomiske side knyttet til dokumentavgift m.v. har vist seg komplisert. En hjemmel i lov for at disse rettingen skal skje  vederlagsfritt vilspare fellesrådene for vetydelige summer. KA foreslår derfor en slik hjemmel tatt inn i  Kirkeloven.

Forsøksvirksomhet
Forsøksvirksomhet knyttet til samarbeid mellom fellesråd m.v. vanskeliggjøres i dag av at det ikke finnes hjemmel for å drive slikt arbeid på tvers av fellesrådsgrenser. KA vil foreslå at det i kirkeloven inntas en  formulering som gir departementet hjemmel for å tillate forsøksvirksomhet.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone