Høringsvar til Kirkerådet

Ressursnivået i Den norske kirke

Publisert: 11/11/2004

Vi viser til brev av 1. november 2004 der Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon inviteres til å komme med skriftlig innspill til utredningen ”Ressursnivået i Den norske kirke” som Kirkerådet legger fram for Kirkemøtet 2004.

Utredningen er laget for å gi svar på et brev fra det regjeringsoppnevnte Stat/kirke-utvalget der det bl.a. heter: Derfor ønsker utvalget en vurdering av hvilket ressursnivå som er nødvendig for at Den norske kirke skal kunne ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte, samt hvilke kriterier som skal legges til grunn for å bestemme dette ressursnivået. Den korte høringsfristen gjør at vi ikke har hatt mulighet til en mer inngående vurdering av beregningsmåter og andre mer faglige problemstillinger i en slik utredning. Vi ønsker primært å peke på noen overordede spørsmål som Kirkemøtet kan vurdere i behandlingen av saken.

Vårt hovedinntrykk etter en gjennomgang av utredningen er at det hefter mye usikkerhet og uavklarte premisser i forhold til konklusjoner og anbefalinger. Vi vil her peke på følgende forhold:

Uklarhet mht bakgrunn og forståelse av henvendelsen fra Stat – kirke-utvalget
Stat - kirke-utvalget skal ifølge sitt mandat vurdere ”Finansiering av kirkelig virksomhet, herunder spørsmål knyttet til medlemsavgift, livssynsavgift, skatt og statlige/kommunale bevilgninger.” Vi er ikke kjent med at dette utvalget har fått i oppdrag å vurdere nivå/størrelsen på ressursbehovet for Den norske kirke. Henvendelsen fra utvalget gir lite hjelp til å forstå bakgrunn/begrunnelsen for henvendelsen, ut over en eventuelt sammenheng mellom finansieringsordning og ressursbehov som ikke presiseres nærmere. Det er videre påfallende at henvendelsen fra Stat – kirke-utvalget bruker såpass upresise begreper som ”nødvendig ressursnivå” og ”forsvarlig måte” uten å tolke/avgrense disse nærmere. Det er på denne bakgrunn vanskelig å vurdere om utredningen gir et adekvat svar på Stat – kirke-utvalgets utfordring. Det er også vanskelig å vurdere på hvilken måte utredningen vil inngå i arbeidet i utvalget.

Hva er formålet/hensikt med utredningen
Denne uklarheten knyttet til oppdraget/bakgrunn for henvendelsen bidrar til å skape en usikkerhet når det gjelder formålet/hensikten med utredningen fra Kirkerådets side – og dermed også for Kirkemøtets vedtak i saken. Denne usikkerheten kommer bl.a. til uttrykk i formatet og metodikken som er valgt. Vi synes derfor det er vanskelig å vurdere om utredningen tilstrekkelig faglig og kirkelig forankret som beslutningsgrunnlag for Kirkemøtet. På den ene siden er utredningen ambisiøs når den forsøker å gi en samlet og tallmessig og framstilling av kirkens ressursbehov. Denne tilnærmingen tilsier på mange måter at en hadde valgt en enda mer omfattende, faglig og ressurskrevende utredningsprosess enn det som er blitt valgt. På den annen side ville det ha vært mulig for Kirkerådet å besvare henvendelsen fra Stat – kirke-utvalget ved en mer avgrenset henvisning til tidligere utredninger og vedtak i Kirkemøtet og andre eksisterende utredningsarbeid. (F.eks. Kirkemøtets vedtak om kirkelig økonomi/statsbudsjett, bemanningsplanen og KAs beregninger av vedlikeholdsbehovet for kirkene). Vårt helhetsinntrykk er at utredningen inviterer til en dristig tallmessig vurdering av ”nødvendig ressursnivå” som ikke er tilstrekkelig utredet.

Dagens eller framtidens ressursbehov?
Utredningen peker på at ulike syn på kirken og kirkens oppgaver (ekklesiologi) legger viktige premisser for å vurdere ressursbehov. Likevel sies det at det ligger utenfor utredningens rammer å drøfte denne sammenhengen, ut over å vise til arbeidet om en parallell utredning om ”Den norske kirkes identitet og oppdrag”. I stedet for en teologisk drøfting av kirkens oppgaver legger utredningen til grunn en formal beskrivelse av kirkens oppgaver ved å vise til § 16 i grunnloven, kirkelovens omtale av oppgavene for ulike kirkelige organer, og vedtatte planer, programmer og tjenesteordninger vedtatt av Kirkemøtet (pkt 2.2). Med dette som utgangspunkt gir utredningen en samlet oversikt over gjeldende oppgaver for lokale, regionale og sentrale kirkelige organer (pkt 2.3). Denne beskrivelsen gir etter vår oppfatning langt på vei et dekkende bilde av oppgaver og ansvarsforhold etter dagens kirkeordning. Det forblir likevel en uklar sammenheng mellom denne beskrivelsen av dagens kirkeordning og en anbefaling av et tallfestet ressursbehov ved en eventuell nyorganisering av Den norske kirke. Vi tror bl.a. at ulike kirkemodeller og kirkesyn også medfører ulike kriterier og prioriteringer for kirkens ressursbehov. Dette blir i liten grad drøftet i utredningen.

Hva slags status har Kirkemøtets vedtak i saken?
Utredningen og Kirkemøtets vedtak i saken er primært et innspill i Stat – kirke-utvalgets pågående arbeid. KA antar imidlertid at den ressursinnsats som er lagt i dette arbeidet tilsier at saken vil bli tillagt en mer utvidet betydning. Vi vil anbefale at dette drøftes spesielt i Kirkemøtes behandling. Vil for eksempel vedtaket i saken danne grunnlag for kirkens løpende dialog med dagens bevilgende myndigheter? Skal Kirkemøtets vedtak være uttrykk for en samlet, helhetlig og retningsgivende prioritering av når det gjelder økonomiske ressurser i Den norske kirke i årene framover? Hvordan vil eventuelt en slik samlet plan kommunisere inn mot ulike politiske miljø i lys av mer avgrensede satsingsområder i kirken (f.eks. dåpsopplæringen). Vår tilbakeholdenhet til å gi vår tilslutning til utredningen er bl.a. knyttet til usikkerhet når det gjelder tolking og bruk av Kirkemøtets i saken i andre kontekster enn som innspill til Stat – kirke-utvalget. Vi vil her peke på at dagens sammensatte finansieringssystem for kirken krever svært ulik tilnærming både når det gjelder planprosess, argumentasjon og tiltak i møte med de forskjellige bevilgende myndigheter.

Hovedspørsmål
KA vil framheve særlig ett hovedproblem med dagens finansieringsordning for Den norske kirke: I kirkeloven beskrives en rekke oppgaver som er lagt til soknet v/menighetsrådet. Disse oppgavene kan samles i kirkelovens uttrykk om ”å vekke og nære det kristelige liv i soknet”. Nåværende finansieringsordning sørger i liten grad for offentlige midler som kan bidra til at soknets organer kan løse disse oppgavene. Det offentliges utgiftsansvar er i stor grad avgrenset til kirkebygg, kirkegård og en sentral regulert prestetjenesten og de oppgaver som følger av denne. Et stort flertall av menighetsrådene opplever derfor at det det i hovedsak bare er prestetjenesten og frivillig innsats som bærer det kristelige liv i soknet. KAs hovedanliggende når det gjelder ressursbehov vil være å styrke lokalmenighetens evne til å realisere sitt grunnleggende oppdrag. Vi er tilbakeholdne med synspunkter på hva en slik styrking av midler til soknet skal brukes til – ut ifra at en slik prioritering primært bør skje i de lokale styringsorganene. Vi finner det derfor vanskelig å tallfeste bestemte beløp og et bestemt omfang av stillinger ut fra nasjonale standarder, jf vår høringsuttalelse til opptrappingsplan for kirkelig bemanning.
 
Vi finner her grunn til å peke på denne alvorlige mangel ved dagens finansieringsordning som bl.a. begrenser muligheten for strategisk arbeid med kirkens finansielle ressurser. Dagens ordning innebærer f.eks. at redusert antall gudstjenester eller færre kirker ikke nødvendigvis frigjør ressurser til annen innsats, slike kutt vil i stedet redusere den kommunale utgiftsforpliktelsen overfor den lokale kirke.

Utredningens dokumentasjon av dagens ressursnivå
Innledningsvis har utredningen en gjennomgang av kirkens oppgaver og i fortsettelsen en dokumentasjon av hvilke ressurser kirken i dag disponerer. Styrken i utredningen ligger etter KA’s vurdering i kap. 5 som dokumenterer hvor mye ressurser som i dag brukes for å drive Den norske kirke. Her sammenholdes utgiftene på lokalt, regionalt og sentralt nivå på en måte det ikke har vært gjort tidligere. Utredningen viser oversikter over den samlede kirkelige ressursbruk på landsbasis og fordelt på det enkelte bispedømme. Til grunn for oppstillingen ligger oversikter over ressursbruken på fellesrådsnivå (disse tallene er ikke medtatt i utredningen).

Ved at statlige midler knyttet til prestetjenesten er brutt ned på fellesrådsnivå, fins det for første gang en samlet oversikt over ressursbruken i det enkelte fellesrådsområde. KA antar at disse opplysningene relativt lett vil kunne oppdateres etter hvert som senere års regnskap blir tilgjengelige. Kirkerådet har derfor framskaffet et godt verktøy for løpende å kunne dokumentere ressursbruken i kirken.

Et slikt verktøy vil være viktig å ha tilgjengelig når en skal vurdere alternative finansieringsordninger for kirken. Endringer i finansieringsordning vil med nødvendighet også medføre noe endringer i ressursfordelingen. Om slike endringer i ressursfordelingen skal være store eller små, vil være opptil kirkens ansvarlige organ å avgjøre. Men det er helt avgjørende at beslutningstakerne i forkant har tilgjengelig dokumentasjon på hvordan ulike endringsforslag vil slå ut.

Utredningens vurdering av kirkens ressursbehov.
Når utredningen går over fra å dokumentere dagens situasjon til å vurdere hvilke behov kirken har, kommer svakheter i dokumentet til syne. Utredningen har etter KA’s vurdering ingen overbevisende argumentasjon for hvilke kriterier som skal legges til grunn for å dokumentere kirkens behov.
Innledningsvis i kap.6 vises bl.a. til at ”I tillegg har tidsaspektet for denne utredningen gjort det umulig å utvikle en helt ny beregningsmåte”. Kirkerådets styringsgruppe for reformarbeidet har derfor valgt å ta utgangspunkt i modelltenkningen i opptrappingsplanen for kirkelig bemanning, supplert med noen justeringer i forhold til dagens situasjon på de områder der opptrappingsplanen ikke har kriterier for ressursbehov. Styringsgruppen sier at en vil ”legge fram tekst og tallmateriale som kan gi Kirkerådet grunnlag for å foreta en vurdering av hva som er nødvendig ressursnivå i Den norske kirke” (kap.6.), men legger i kap.7.4 til at utredningen har beregnet ”ut fra tydelige og forholdsvis enkle premisser, hva et nødvendig ressursnivå vil være slik kirken i dag er organisert”.

Styringsgruppens regnestykke for ressursbehov framkommer ved å

1. beregne lønnskostnader til de stillinger det er behov for i hht. Bemanningsplanen
2. legge til driftskostnader på 35 % til det antall årsverk (2.600) som må legges til dagens bemanning for å komme på nivå med Bemanningsplanen
3. legge til dagens nivå på øvrige driftsutgifter til administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål, supplert med,    økte midler til vedlikehold påbakgrunn av KA’s beregninger, kr. 10 mill ekstra til inventar/utstyr i kirkene, kr. 31. mill. ekstra til kirkegårder, noe prisstiging siden 2002 til administrasjon og andre kirkelige formål , tils. kr. 21 mill
4. legge til grunn dagens ressursnivå på regionalt og sentralt nivå , supplert med de behov for nye årsverk bispedømmerådene og Kirkerådet har meldt inn i forbindelse med arbeidet med Bemanningsplanen ( 85 årsverk + 6 årsverk)

Det er vanskelig å mene noe tydelig vedr. om dette blir en passende mengde ressurser for at kirken skal kunne ivareta sine oppgaver på en ”forsvarlig” måte. KA registrerer at de fleste fellesråd opplever at det er vanskelig å få ressursene til å strekke til de oppgaver en er pålagt. Det er derfor åpenbart at kirken har bruk for økte ressurser. Soknets organer er pålagt å ivareta en rekke oppgaver, men har stor frihet til selv å definere mål for sin virksomhet, særlig innenfor kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk. De foretar egne valg mht. i hvilken grad de satser på frivillig innsats og samarbeid med andre aktører. Hva som er ”forsvarlig” ressursnivå krever derfor en nærmere presisering.
 
Det synes som at det her legges til grunn at de beregnede ressurser er nødvendige for at kirken skal kunne ivareta de oppgaver den etter sin selvforståelse må ivareta. En slik tenkning kan gi som konklusjon at kirken i dag er langt fra å ivareta sine oppgaver på en ”forsvarlig” måte. Vi tviler på at dette er en tjenlig og dekkende av kirkens nåværende innsats.
 
Oppsummering

1. Utredningen ”Ressursnivået i Den norske kirke” dokumenterer og gir en samlet og hensiktsmessig beskrivelse av dagens ressursbruk, både lokalt, regionalt og sentralt. Utredningen har her bidratt til et godt grunnlagsmateriale som vil være et godt verktøy for videre arbeid med finansieringsformer og ressursbehov i Den norske kirke.
2. Utredningen danner et godt grunnlag for kirkens videre drøfting av ressursnivå og prioritering av kirkens økonomiske ressurser. Utredningen kan også bidra til bevisstgjøring og refleksjon om kostnadene som følger av nåværende organisering av kirkens virksomhet og nåværende sokne- og kirkestruktur.
3. Usikkerhet når det gjelder formål og premisser for utredningen og reservasjoner i forhold til de valgte beregningsmåtene gjør at vi er mer tilbakeholdne med å anbefale utredningen som grunnlag for vedtak om framtidig anbefalt ressursnivå og ressursprioritering for Den norske kirke. Denne tilbakeholdenheten gjelder særlig de tallfestede beregningene av anbefalt ressursbehov.

Med hilsen
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
 
Frank Grimstad
adm.dir

Del i sosiale medier:
Relaterte lenker
Powered by Cornerstone