KA-rundskriv 11/04 av 6. mai 2004

Generell momskompensasjon - noen avklaringer

Publisert: 06/05/2004
I dette rundskrivet gjøres det rede for noen forhold rundt momskompensasjonsordningen med særlig henblikk på konsekvenser for kirkelig fellesråd og menighetsråd - særlig da at alle menighetsråd også omfattes av ordningen. Det vises til KA-rundskriv nr. 30/03 av 23.12.2003 der det ble gitt en generell orientering om ordningen som ble innført fra 01.01.04.
Allerede før loven trådte i kraft 1. januar 2004 var det flere uavklarte spørsmål, og det ble signalisert at Finansdepartementet ville komme med nærmere fortolkninger. Finansdepartementet sendte ut en fortolkningsuttalelse datert 2. mars 2004. Den gir svar på flere av de spørsmål som var reist. De fleste spørsmål vil naturlig nok ha mest relevans for kommunene, men det er også avklaringer som har spesiell interesse for kirkesektoren. Det er også omtalt forhold som er av alminnelig interesse for alle som omfattes av ordningen.

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse er tilgjengelig på Finansdepartementets nettsted.

Når det gjelder opplegg for innsending av krav og revisorattestasjon, er det fra Skattedirektoratet uttalt at det man arbeider med en egen brosjyre som vil bli sendt til de kompensasjonsberettigede. Denne vil forhåpentligvis foreligge i nær framtid.

1. MENIGHETSRÅDENE OMFATTES AV LOVEN
Lovens § 2 har i opplistingen av hvem som omfattes, kun nevnt Kirkelig Fellesråd. Etter lovens bokstav ville ikke menighetsrådene i flersognskommuner være omfattet. Dette åpnet for spørsmål om det var spesielt tilsiktet at disse skulle falle ut, eller om det i realiteten var ment at menighetsrådene var innbefattet. Dette var ett av de spørsmål det var nødvendig å få en særskilt fortolkningsuttalelse på. Under punkt 3 i departementets uttalelse drøftes dette spørsmålet med henvisning til kirkelovens bestemmelser om ansvarsdeling mellom Fellesråd og menighetsråd og hvilke oppgaver som hører inn under de respektive råd. Det uttales: "Departementet antar imidlertid at også anskaffelser gjort av menighetsråd i flersognskommuner gir grunnlag for å kreve merverdiavgiftskompensasjon".

Det vises videre til praktiske hensyn og at menighetsrådenes merverdiavgiftsmessige anskaffelser er av beskjedent omfang. Det er videre vist til praktiske problemer med å fordele kostnadene i "ett-sogns kommuner" når menighetsrådet også utøver rollen som kirkelig fellesråd.

I forhold til menighetsrådene er det aktuelt å minne om at det er et generelt krav at kompensasjonsberettiget moms i et kalenderår minst må utgjøre kr 20.000. (Kompensasjonsloven § 6, 2. ledd).

Vi forstår departementets uttalelse slik at menighetsrådenes anskaffelser ikke har vært med i beregningsgrunnlaget for trekk i rammetilskudd til kommunene. Utvidelsen til at også menighetsrådene omfattes, gjennomføres uten at det skjer ytterligere trekk i rammetilskudd til kommunene. Det antas derfor at det ikke er grunnlag for reduksjon i kommunale bevilgninger til kirken med bakgrunn i menighetsrådenes rett til mva. refusjon.

Det er et krav for å kunne søke om kompensasjon at det enkelte menighetsråd er særskilt registrert i Enhetsregisteret.

2. 20.000 KRONERS GRENSEN
Kravet om at kompensasjonsberettiget merverdiavgift minst må utgjøre kr. 20.000,- i et kalenderår, gjelder for det enkelte råd. Det vil ikke være anledning til å se dette i sammenheng med kirkelig fellesråd eller med andre menighetsråd. I de tilfeller at et menighetsråd også driver virksomhet som faller inn under pkt. c (helse- undervisning- eller sosialtjenester) eller d (barnehage) i § 2, antar vi at det er den samlede virksomheten som menighetsrådet er ansvarlig for som må legges til grunn når beløpsgrensen på 20.000 skal vurderes. Dette vil være tilfelle selv om ulike virksomheter fører særskilte regnskap.

Barnehager som er organisert som egne stiftelser el.lign., vil på selvstendig grunnlag måtte vurderes om de kommer over beløpsgrensen.

Det vil nok i noen sammenhenger oppstå spørsmål om grensedragning med hensyn til om anskaffelser naturlig hører hjemme i fellesrådenes eller i menighetsrådenes regnskaper.

Innkjøp for alle midler der fellesrådet er tilskuddsmottaker eller evt. mottar gaver direkte fra giver, kan regnskapsføres over fellesrådets regnskap. Innkjøp for alle midler der menighetsrådet er tilskuddsmottaker eller mottar gaver direkte fra giver, kan regnskapsføres i menighetsrådets regnskap.

KA er kjent med at det innenfor ulike fellesråd er forskjellig praksis m.h.t. hvilke varer og tjenester fellesrådet har innkjøpsansvar for og hvilke menighetsrådene har innkjøpsansvar for. Dette medfører ofte at fellesråd og menighetsråd overfører midler til hverandre. Innkjøp for midler som fellesråd og menighetsråd har overført til hverandre, gir også grunnlag for mva. refusjon for det råd som foretar innkjøpet. Det er imidlertid ikke adgang til pengeoverføringer som kun er motivert ut fra ønsket om å øke mva. refusjon.

3. BARNEHAGER
Det har vært en del spørsmål omkring barnehager og momskompensasjon. Dette har nok også sammenheng med at barnehager kan være organisert på ulike måter. Barnehager er nevnt særskilt under lovens § 2, pkt d. Barnehager som eies av menighetsrådene vil også kunne omfattes av § 2e ettersom fortolkningen inkluderer alle menighetsråd.

Bestemmelsen om barnehager er begrenset til de barnehager som omfattes av bestemmelsene i barnehageloven § 13. Som følge av denne begrensningen vil for eksempel familiebarnehager (jf. Barnehagelovens § 14) ikke være omfattet. Heller ikke dagmammavirksomhet og korttidspass av barn som faller utenfor barnehagelovens § 13 vil være omfattet av kompensasjonsreglene.

Begrensningen som er nevnt foran må antas å gjelde enten en barnehage er organisert som selvstendig rettssubjekt (stiftelse e.l) (lovens § 2, d) eller inngår som en del av menighetsrådets virksomhet (lovens § 2,e).

4. HVEM SOM ER SUBJEKT I FORHOLD TIL Å SØKE OM KOMPENSASJON
Departementet legger til grunn at det er den juridiske person som er registrert i enhetsregisteret som skal fremme et samlet krav om kompensasjon der hvor det er flere typer virksomheter som inngår. Dette kan f.eks gjelde dersom menighetsråd driver en eller flere barnehager.

5. KOMPENSASJON OG FORHOLDET TIL DE ALMINNELIGE REGLENE FOR MERVERDIAVGIFT
Dersom et fellesråd / menighetsråd driver avgiftspliktig virksomhet etter de alminnelige mva-regler, vil det foreligge rett til fradrag for inngående merverdiavgift. KAs veiledningshefte "Økonomiarbeid i den lokale kirke" gir på s. 66 ff en kort omtale av de alminnelige merverdiavgiftsreglene. I tillegg må man være oppmerksom på den utvidelsen som skjedde i 2001 (mva-reformen). Det understrekes at de alminnelige merverdiavgiftsreglene fortsatt gjelder fullt ut, og disse skal gå foran de nye bestemmelsene om kompensasjon. Det er således en avgjørende forutsetning for å oppnå kompensasjon at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven. 

6. BEGRENSNINGER / UNNTAK FRA RETTEN TIL KOMPENSASJON
Ikke uventet er det reist mange spørsmål i ettertid om forståelsen av unntaksreglene. Vi nevner derfor noen av de forhold som departementet har presisert.

6.1 Anskaffelser til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten
Departementet drøfter formuleringen til bruk i, og kommer med en del eksempler som gir føringer i noen konkrete situasjoner. Det er viktig å være oppmerksom på dette vilkår om bruk. Det vil ikke i dette rundskriv bli gitt noen særskilte eksempler på aktuelle grenseoppganger som kan være aktuelle for menighetsråd / fellesråd.

6.2 Særlig om fast eiendom
Etter begrensningene i § 4, pkt. 3 ytes det ikke kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Hovedregelen er altså full kompensasjon for anskaffelse til eget bruk. Departementet drøfter i sin uttalelse grensedragningen mellom utleie og utlån. Det defineres i ugangspunkt å være utleie når bruksrett stilles til disposisjon mot vederlag. Dette vil da avskjære retten til kompensasjon for den delen som leies ut. Dersom eiendommen stilles vederlagsfritt til disposisjon for andre, regnes det som utlån. I slike tilfeller vil det gis kompensasjon. 

6.3 Boliger med helseformål eller sosiale formål
Det er i lovens § 4, tredje ledd særskilt nevnt at det gis kompensasjon for kostnader til anskaffelse /drift av boliger med helseformål eller sosiale formål. Departementet har i sin fortolkningsuttalelse drøftet nærmere kriteriene for komme inn under definisjonen av denne type bolig. Det vil i utgangspunktet være tale om boliger innenfor kommunenes drift, men det kan også være aktuelt i den grad enkelte menighetsråd f.eks. har omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemsdrift. 

6.4 Kommunenes tjenesteboliger til prester
Departementet har særskilt uttalt at slike boliger faller utenfor kompensasjonsordningen. Selv om dette er boliger som behandles i kommunenes regnskaper, vil det nok ha spesiell interesse for kirkesektoren å være oppmerksom på dette. 

6.5 Unntak fra kompensasjon - mva-lovens
§ 22
Anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 22 omfattes ikke av kompensasjonsordningen. (Ses også i sammenheng med mva-lovens § 14, annet ledd.) 
Følgende forhold gir altså ikke kompensasjon:

a) Matservering
- Innkjøp av mat for servering ved fester / tilstelninger.
- Matservering til møter og lignende.
- Kafé - og restaurantbesøk.
- Kantinedrift.
Serveringsbegrepet må imidlertid avgrenses mot den bespisning som foregår i institusjoner. Det vil for eksempel være fradragsrett for servering av mat til eldre bosatt på aldersheim, pleietrengende på sykehjem og lignende. Likeledes har departementet uttalt at det vil være kompensasjon for matservering til barn i barnehager dersom dette inngår i virksomhetens ordinære drift. Departementet drøfter i sin uttalelse i punkt 3.6 enkelte spesielle forhold som man bør være oppmerksom på når disse forhold er aktuelle.

b) Representasjon overfor kunder, ansatte eller forretningsforbindelser

c) Kjøp og drift av fast eiendom som skal dekke fritids- ferie- eller andre velferdsbehov

d) Gaver og reklameformål

e) Personbefordring, herunder anskaffelse, bruk og drift av personkjøretøy
Dette gjelder både ved kjøp og leie / leasing av personkjøretøy. Dette gjelder også om bruken primært er innrettet mot annet enn personbefordring. Det gis imidlertid full kompensasjon for anskaffelse og drift av varebil

OBS! Finansdept. har foreslått at såkalte varebiler klasse 1 skal anses som personkjøretøy fra 1. juli 2004. Dermed er det dagens varebiler klasse 2 som omfattes.

f) Kunst og antikviteter
Nærmere avgrensning av begrepet "kunstverk" finnes i forskrift nr. 108 til mva-loven. Som Antikviteter anses varer som er mer enn 100 år gamle. 

7. FORHOLDSMESSIG KOMPENSASJON
Dersom en anskaffelse er til bruk både i virksomhet som gir rett til kompensasjon og virksomhet som ikke gir slik rett, skal det skje en forholdsmessig fordeling av merverdiavgiften. (Jf. mva-lovens § 23 samt forskrift nr. 18 av 20.desember 1969.) Det må da finnes en fordelingsnøkkel basert på nærmere kriterier, som f.eks. kan være areal, antatt brukstid mv. Vi kan ikke gå nærmere inn på dette her, men det finnes beskrivelser til hjelp for slike fordelinger bl.a. i Skattedirektoratets bok "Praktisk mva- og investeringsavgift i off. virksomhet" side 27. Dessuten gis det en grei beskrivelse i Den norske revisorforenings publikasjon "Merverdiavgift i regnskapet". 

8. UBETYDELIG BRUK
I forbindelse med spørsmål om mulig beregning av forholdsmessig kompensasjon kan man være oppmerksom på at det i forskriftens § 9 er sagt at ubetydelig bruk utenfor kompensasjonsberettiget virksomhet ikke avskjærer adgangen til full kompensasjon. Som ubetydelig anses bruken når den ikke overstiger 5 % av den totale bruken. 

9. JUSTERING AV KOMPENSERT AVGIFT
Finansdepartementet har i sin uttalelse i punkt 3.8 kommentert nærmere bestemmelsen i kompensasjonsloven § 16, som pålegger å justere tidligere mottatt kompensasjon dersom det skjer endringer i bruken som lå til grunn for den kompensasjonsberettigede anskaffelsen. Det foreligger krav til justering inntil 10 år etter anskaffelsen. Departementet har bl.a. uttalt at når det gjelder reparasjon og vedlikehold av eiendom, vil det være en beløpsgrense på kr. 200.000 pr. eiendom før det kan bli aktuelt med senere justeringer. Det henvises til departementets drøftinger under dette punkt. 

10. REGNSKAPSFØRING / RUTINER FOR FREMSETTING AV KRAV
I KA-rundskriv nr. 30/03 av 23.12.2003 ble det skissert et opplegg for regnskapsmessig behandling med utgangspunkt i det opplegg som Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har skissert for kommuneregnskapene. Oppbygging av kodesett og kontobruk kan være forskjellig fra ulike systemleverandører.

Vi vil her kort understreke viktigheten av at det etableres rutiner / kontroller underveis som gjør det mulig å fremstille kompensasjonskravet innenfor de tidsfrister som gjelder. Bakgrunnen for at vi spesielt fokuserer på dette er de strenge foreldelsesfrister som loven setter. Utgangspunktet for kirkelig fellesråd/menighetsråd er altså at det kan søkes om kompensasjon årlig, men det vil være adgang til å følge de samme reglene som for kommunene med søknad om kompensasjon for hver termin (2 mnd perioder). Dersom man velger årlig kompensasjon vil man selvsagt ha romsligere tidsfrister.

Det vil være ulike behov for store fellesrådsregnskap og regnskaper for små menighetsråd med hensyn til å etablere opplegg for rutiner og kontroll. Vi tar likevel med noen momenter som må tenkes på i forbindelse med etablering av rutiner:
- Fastsetting av kodesett / opplegg for regnskapsregistrering av kompensasjonsbeløp.
- Fakturabehandling, påføring av kode for kompensasjon. (Kompetanse/ kunnskap om ordningen hos den som påfører kode.)
- Kontroll ved kontering / regnskapsregistrering.
- Utarbeiding av kompensasjonskrav / Fremskaffing av regnskapsdokumentasjon.
- Oppfølging og avstemming av konti.
- Tidsfrister for behandling.
- Revisors attestasjon - (Avtale tid med revisor.) Sikre tilstrekkelig tid til at dette kan skje innenfor lovens frist for innsending av krav.

11. GENERELT
Dette rundskriv er ikke ment som uttømmende beskrivelse ev momskompensasjonsordningen. For de forhold hvor Finansdepartementet har kommet med fortolkningsuttalelse, så henvises det til Finansdepartementets skriv av 2. mars 2004. Vi vil også her nevne at Kommunenes Sentralforbund (KS) har fått utarbeidet et eget Veiledningshefte om momskompensasjonsordningen. Dette er utarbeidet av Deloitte (advokatfirma) og er tilgjengelig på KS sin hjemmeside (se aktuelle lenker i nettversjonen av rundskrivet). 

Frank Grimstad
Adm.dir.


Aktuelle lenker

·        Merverdiavgiftsloven

·        KA-rundskriv 30/03 Generell kompensasjon for merverdiavgift

·        Norsk Lovdata: Forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.

·        Finansdepartementetes fortolkningsuttalse

·        KS: Veiledningshefte om momskompensasjonsordningen.(pdf-1,6 mb)




Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone