Informasjon om behov for datakompetanse og dataopplæring
Det er det sentrale EVU-utvalget i KA-sektoren som har tatt initiativet til denne informasjonen.
Bakgrunn
- Mange arbeidsgivere mener at de tilsatte har et stort behov for opplæring innen data / IKT.
- Relativt få arbeidsgivere prioriterer IKT-opplæring og setter av midler og tid til å gjennomføre slik opplæring.
- Det er ikke vanskelig å finne gode opplæringsmodeller eller opplæringstilbud. Det trenger heller ikke være veldig kostbart.
- Elementær datakompetanse blir i større og større grad forventet på linje med å kunne lese og skrive. De som mangler slik kompetanse vil etter hvert havne "på sida" i samfunnsutviklingen. Man regner med at IKT-kompetanse er i ferd med å skape nye klasseskiller i samfunnet.
- Kirkelig sektor er i ferd med å bli mer avhengig av ulike IKT-verktøy i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Informasjonsbrosjyrer og oppslagsverk blir erstattet av internett, kommunikasjon skjer via e-post og mange av de daglige rutinene blir IKT-baserte, som planarbeid, saksbehandling, økonomi, regnskap og personal.
- I tillegg pågår flere store prosjekter i kirkelig sektor som medfører at det innen kort tid vil kreves internett-tilgang og IKT-kompetanse hos kirkelig medarbeidere lokalt. Dette gjelder medlemsregister, kirkebok, KAs rundskriv og annen informasjon, PAI-registrering og bruk av den nye kirkedatabasen.
- Utviklingen innen IKT går veldig fort. Derfor er det nødvendig at kompetansen kontinuerlig vedlikeholdes og utvikles. Medarbeidere som for 5 år siden hadde relevant kompetanse kan ha betydelige opplæringsbehov i dag.
"Møre-prosjektet"
I 2002 ble det gjennomført en undersøkelse om behov for opplæring i bruk av internett-teknologi i Møre bispedømme. Rapport fra undersøkelsen finnes på KAs nettside.
Undersøkelsen viser at standarden på IKT-verktøy og nett-tilgang er svært forskjellig på de kirkelige arbeidsplassene. Mange er langt fremme i å utnytte dette verktøyet, mens standarden for en del er vesentlig lavere enn det som er generell standard for virksomheter i vårt samfunn. Dette viser seg også i kirkevergenes vurdering av kompetansenivået hos de tilsatte: Omkring 40 % av de tilsatte har et kompetansenivå innen IKT som må regnes som for lavt for tilsatte som bruker/trenger pc mer enn marginalt i sitt arbeid. Behovet for opplæring innen IKT blir vurdert som høyt.
EVU-utvalget foreslår at alle tilsatte - uavhengig av stilling, stillingsbrøk og behov for IKT i arbeidet - får tilbud om grunnleggende dataopplæring. Slikt opplæringstilbud er gratis tilgjengelig, kan gjøres på fritida og krever bare tilgang på pc. Vi anbefaler den vedlagte CD-ROMen "Dilla", som er selvinstruerende og ikke krever noen form for forkunnskaper. Flere eksemplarer kan bestilles gratis fra VOX, se http://www.vox.no/dinkompetanse/.
"«Dilla» er utviklet for å forebygge skiller mellom de som har tatt i bruk og de som ikke har tatt i bruk data og for å hindre at noen blir utestengt fra informasjonssamfunnet. Basert på tall fra Norsk Gallup er det ca. 30 % mellom 35 og 59 år som ikke bruker Internett. De fleste sier at de ikke trenger Internett, noen færre sier at de ikke er interessert, noen føler seg for gamle og noen få sier at det er for dyrt og at det er vanskelig å bruke. Forskningsresultater viser at pc-vegring og angst er vanlige årsaker til at målgruppen ikke har tatt i bruk pc. «Dilla» er utviklet av VOX på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og er produsert i et førsteopplag på 150 000."
På samme internettadresse finnes også en lenke til opplæringsprogrammet "Dus med data" (gratis), som bygger på opplæringen i "Dilla". "Dus med data" kan med fordel brukes av alle som er nybegynnere innen tekstbehandling, regneark, internett eller e-post.
- Dagbladets Gode råd for gode søk: http://www.dagbladet.no/dinside/2001/08/19/275789.html
- IKT Media Nettskole: Gratis kurs i internett og nettleser: http://ikt-media.no/internett/
Opplæring i allmenn programvare, Internett og e-post
- Nesten ingen benytter IKT-verktøyene fullt ut og alle vil ha nytte av å lære mer.
- Erfaring viser at opplæringen bør være individuelt tilpasset, både metodisk og nivåmessig.
- Mange har stor nytte av å lese opplæringshefter i 50-kronersklassen (kjøpes i vanlig bokhandel) eller opplæringshefter som følger programvaren. Dette finnes for alle nivåer.
- CD-ROM eller internettlenker til opplæringsmateriell (instruksjoner, eksempler og praktiske oppgaver) følger oftest med programvaren. Dette er ofte gode produkter med store muligheter for nivåtilpasning.
- Leverandører av programvare og en rekke andre tilbyr ulike kurs. Dette kan være relativt kostbart, men kan være nyttig for noen.
- Mange kommuner har opplæringstilbud med jevne mellomrom. Det er mange fordeler med tjenesteytingsavtaler med kommunen innen IKT.
- Kompetanseutvikling kan inngå i en tjenesteytingsavtale.
- Vel så bra som å reise på kurs, kan det være å bruke en instruktør til opplæring på arbeidsplassen. Det gir bedre behovstilpasning og mange foretrekker å lære på egen maskin. Mange kjenner "noen" som kan og vil gi slik opplæring ganske rimelig hvis de blir spurt. De fleste kursleverandører vil også tilby slik opplæring.
- Mange opplever at opplæring fra en erfaren kollega, sammen med "prøving og feiling", er den beste opplæringsmetoden. Det er fleksibelt og muliggjør læring i konkrete arbeidssituasjoner. Men for at kollegaopplæring skal fungere må det prioriteres, struktureres og settes av tid. Kollegaopplæring som det aldri blir noe av er bare frustrerende.
- Undersøkelser viser at de som har pc hjemme lærer mer enn de som bare bruker pc på jobb. Vi minner derfor om ordningen med hjemme-pc, der den tilsatte betaler via trekk i sin bruttolønn. Dette er en gunstig ordning som både arbeidstaker og arbeidsgiver tjener på.
Opplæring i kirkelig programvare, som Labora, ecclesia.tab, ProAktiv Kirke o.l.
- Det samme gjelder for kirkelig programvare som for allmenn programvare.
- Opplæringsmuligheter i form av hefter, selvinstruerende kurs på CD-ROM eller tilbud om eksterne kurs følger programvaren eller bestilles fra leverandøren.
- Kollegaveiledning eller instruktør som kommer til arbeidsplassen er ofte en effektiv læringsmetode.
- Prioritering og tid er nøkkelordene for at det "skal bli noe av".
Motivasjon
Motivasjon for å heve datakompetansen mangler ofte i mange ledd i en virksomhet. Som hovedregel gjelder at arbeidsgivers motivasjon vil smitte nedover, mens arbeidstakernes motivasjon for slik læring svekkes hvis den ikke støttes aktivt av arbeidsgiver.
Vi minner om:
- arbeidstakere har plikt til å lære det de trenger for å utføre arbeidsoppgavene. Dette gjelder også bruk av IKT-verktøy.
- arbeidsgivere har plikt til å gi de tilsatte den opplæringen de trenger. Dette innebærer også prioritering, motivasjon og tid.
- undersøkelser viser at angst og pc-vegring er vanlige bakenforliggende årsaker hos personer som sier at de ikke trenger dataverktøy, at de ikke er interessert, er for gamle eller at det er vanskelig å bruke. De som kan minst er ofte minst motiverte for å lære mer.
- også de som allerede kan mye kan ha stor nytte av å lære mer - for forenkling, effektivisering og kvalitetsforbedring.
- i stor grad er IKT-kompetanse et modnings-"fag". Det er derfor nødvendig å være i forkant med opplæringen når vi vet at kompetansebehovet vil øke betraktelig.
Fakta om fremtiden
Det er enda mange brikker som ikke er lagt når det gjelder fremtidige IKT-strukturer i kirken.
Leverandører: Til nå har den lokale kirke knyttet seg til leverandører av tjenester som e-post, internettside osv på det åpne markedet. KA ser ikke for seg at det i overskuelig fremtid vil bli kirkelige fellesordninger for slike tjenester. Det normale vil derfor fortsatt være at kirken lokalt knytter seg opp mot ulike leverandører, slik det har vært til nå. For mange vil kommunene være en aktuell avtalepartner.
nn@kommune.kirken.no: Vi minner om at Kirkerådet, som forvalter rettighetene til internett-domenet kirken.no, har åpnet for at fellesråd kan få adgang til å opprette underdomener, og dermed bl a opprette e-postadresser med f.eks.
nn@kommunenavn.kirken.no. Dette innebærer imidlertid ikke skifte av leverandør av Internett eller e-post. Se videre Kirkerådets rundskriv 3-2001.
Frank Grimstad
adm. dir
