KA-rundskriv 11/02 av 23. mai 2002
Reiseregulativet
Publisert: 23/05/2002
Vedlagt til dette rundskrivet følger Statens reiseregulativ m/kommentarer oppdatert slik det gjelder for KAs tariffområde, jfr rundskriv 08/02. KA vil også kommentere noen forhold knyttet til reiseregulativet.
Hva som er tjenestereiser
I Statens reiseregulativ gjeldende fra 01.04.2002 er tidligere «Avtale om reiser innenfor tjenestestedet» slått sammen med det øvrige reiseregulativet. KA vil presisere at sammenslåingen ikke innebærer noen endring i forhold til hva som anses å være tjenestereiser i særavtalens forstand. Partene i KA-området er enige om ikke å skille mellom faste og ikke-faste reiser innenfor tjenestedistriktet, jfr rundskriv nr 24/01. Slike reiser vil falle utenfor definisjonen av tjenestereise etter regulativet, og f.eks § 9 pkt 2 om kostgodtgjøring for dagsreiser kommer ikke til anvendelse. For øvrig gjelder rundskriv nr 24/01 når det gjelder praktisk anvendelse av reiseregulativet.
Konsekvenser av endringene
KA ser at når satsene for bruk av egen bil er redusert, sammen med endringene i skattereglene, kan dette føre til et press på arbeidsgiver på flere måter.
Vi minner om at reiseregulativet regulerer de satsene som arbeidstakerne har krav på. Dersom medlemmene ønsker å yte noe i tillegg til Statens satser pr km, blir ytelsen skatte- og avgiftspliktig.
Ytelser på skyssgodtgjøring som skal skattlegges må føres på egne lønns- og trekkoder.
I de fleste tilfellene vil fortsatt bruk av egen bil være det mest praktiske og økonomiske både for arbeidstaker og for arbeidsgiver. Dersom arbeidstaker(e) av ulike årsaker likevel ikke har, eller kan bruke bil - med mindre det er lagt inn som en forutsetning for stillingen at arbeidstakeren må benytte egen bil - er det arbeidsgiver som har ansvar for å bringe arbeidstakere fra hovedarbeidsstedet til andre tjenestesteder. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende rutegående transportmiddel, må arbeidsgiver søke å legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig og økonomisk ordning, f.eks:
- organisering av arbeidsplanene slik at flere kan kjøre sammen til og fra tjenester/møter
- legge til rette for felles reiser med taxi
- kjøpe/leie/lease bil som disponeres av arbeidsgiver
- samarbeid med kommunen om transportordninger
- samarbeid med bispedømmerådet i forhold til skyssordning for prestene.
Arbeidstakeren (og presteskapet) har plikt til å rette seg etter de transportordninger som fellesrådet fastsetter. Endringer i arbeidsmønsteret som konsekvens av andre måter å løse den interne transporten på, bør drøftes med tillitsvalgte for å finne de beste løsningene.
Plikt til å stille bil til disposisjon
I Særavtale om reiseregulativet er det i pkt 3 en bestemmelse som åpner for å inngå individuell avtale om godtgjøring på inntil kr 7.000 mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, for å stille bil til disposisjon for arbeidsgiver i forbindelse med utførelsen av arbeidsoppgaver.
Bestemmelsen er primært siktet inn på heltidstilsatte arbeidstakere som må benytte egen bil i utførelsen av sine arbeidsoppgaver, og samtidig er tilknyttet hjemmevakt og beredskap hvor bilen således ikke er tilgjengelig til egen, privat bruk. Godtgjøringen er dermed gitt for bindingen og ikke bruken av egen bil. Der hvor bestemmelsen tas i bruk, anbefaler KA at arbeidsgiver lokalt utarbeider retningslinjer for bruk av bestemmelsen. I så fall bør arbeidsgiver drøfte slike retningslinjer med berørte arbeidstakerorganisasjoner etter Hovedavtalens bestemmelser.
KA viser ellers til B-rundskriv nr 21/97 om bruken av tidligere § 22, som fortsatt er gjeldende. Rundskrivet finnes på Internett: http://www.ka.no/rundskriv/b_21-97.htm.
Frank Grimstad
direktør
I Statens reiseregulativ gjeldende fra 01.04.2002 er tidligere «Avtale om reiser innenfor tjenestestedet» slått sammen med det øvrige reiseregulativet. KA vil presisere at sammenslåingen ikke innebærer noen endring i forhold til hva som anses å være tjenestereiser i særavtalens forstand. Partene i KA-området er enige om ikke å skille mellom faste og ikke-faste reiser innenfor tjenestedistriktet, jfr rundskriv nr 24/01. Slike reiser vil falle utenfor definisjonen av tjenestereise etter regulativet, og f.eks § 9 pkt 2 om kostgodtgjøring for dagsreiser kommer ikke til anvendelse. For øvrig gjelder rundskriv nr 24/01 når det gjelder praktisk anvendelse av reiseregulativet.
Konsekvenser av endringene
KA ser at når satsene for bruk av egen bil er redusert, sammen med endringene i skattereglene, kan dette føre til et press på arbeidsgiver på flere måter.
Vi minner om at reiseregulativet regulerer de satsene som arbeidstakerne har krav på. Dersom medlemmene ønsker å yte noe i tillegg til Statens satser pr km, blir ytelsen skatte- og avgiftspliktig.
Ytelser på skyssgodtgjøring som skal skattlegges må føres på egne lønns- og trekkoder.
I de fleste tilfellene vil fortsatt bruk av egen bil være det mest praktiske og økonomiske både for arbeidstaker og for arbeidsgiver. Dersom arbeidstaker(e) av ulike årsaker likevel ikke har, eller kan bruke bil - med mindre det er lagt inn som en forutsetning for stillingen at arbeidstakeren må benytte egen bil - er det arbeidsgiver som har ansvar for å bringe arbeidstakere fra hovedarbeidsstedet til andre tjenestesteder. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende rutegående transportmiddel, må arbeidsgiver søke å legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig og økonomisk ordning, f.eks:
- organisering av arbeidsplanene slik at flere kan kjøre sammen til og fra tjenester/møter
- legge til rette for felles reiser med taxi
- kjøpe/leie/lease bil som disponeres av arbeidsgiver
- samarbeid med kommunen om transportordninger
- samarbeid med bispedømmerådet i forhold til skyssordning for prestene.
Arbeidstakeren (og presteskapet) har plikt til å rette seg etter de transportordninger som fellesrådet fastsetter. Endringer i arbeidsmønsteret som konsekvens av andre måter å løse den interne transporten på, bør drøftes med tillitsvalgte for å finne de beste løsningene.
Plikt til å stille bil til disposisjon
I Særavtale om reiseregulativet er det i pkt 3 en bestemmelse som åpner for å inngå individuell avtale om godtgjøring på inntil kr 7.000 mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, for å stille bil til disposisjon for arbeidsgiver i forbindelse med utførelsen av arbeidsoppgaver.
Bestemmelsen er primært siktet inn på heltidstilsatte arbeidstakere som må benytte egen bil i utførelsen av sine arbeidsoppgaver, og samtidig er tilknyttet hjemmevakt og beredskap hvor bilen således ikke er tilgjengelig til egen, privat bruk. Godtgjøringen er dermed gitt for bindingen og ikke bruken av egen bil. Der hvor bestemmelsen tas i bruk, anbefaler KA at arbeidsgiver lokalt utarbeider retningslinjer for bruk av bestemmelsen. I så fall bør arbeidsgiver drøfte slike retningslinjer med berørte arbeidstakerorganisasjoner etter Hovedavtalens bestemmelser.
KA viser ellers til B-rundskriv nr 21/97 om bruken av tidligere § 22, som fortsatt er gjeldende. Rundskrivet finnes på Internett: http://www.ka.no/rundskriv/b_21-97.htm.
Frank Grimstad
direktør
Relaterte dokumenter
