Vedlegg til KA-rundskriv 05/02
Debattheftet til strategi- og arbeidsgiverkonferanser 2002
Publisert: 15/02/2002
I forbindelse med KAs Strategi- og arbeidsgiverkonferanser våren 2002, én i hvert bispedømme, er det utviklet et debatthefte som presenterer en del aktuelle problemstilinger man ønsker å drøfte på disse konferansene.
Teksten i debattheftetet gjengis her.
Innledning
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har invitert sine medlemmer til strategi- og arbeidsgiverkonferanser i hvert bispedømme i mars 2002. Dette skjer kort tid etter at nye menighetsråd har konstituert seg, og valgt medlemmer til fellesråd i kommuner med flere sokn. KA antar at det er mange nye mennesker som er valgt inn i rådene, og vi ser disse konferansene som viktige møtepunkter i starten av en ny periode.
Som det også går fram av invitasjonen, har vi tenkt en temamessig tredeling av dagen. I dette lille heftet vil vi presentere disse temaene noe nærmere, og reise noen problemstillinger som vi ønsker å diskutere på konferansen. Vektingen mellom de ulike momentene vil også avhenge av hva som fokuseres på av deltakerne innenfor den tiden som er til rådighet i løpet av dagen.
Vi håper representantene som kommer til konferansen vil delta aktivt i drøftingene, og bruke anledningen til å gi KA nødvendige tilbakemeldinger, slik at vi kan yte best mulig bistand for fellesskapet og overfor det enkelte medlem.
På konferansene skal det også utpekes valgkomite for å forberede valg på nytt landsråd i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon.
Se mer om dette i rundskriv nr 06/02.
VEL MØTT!
Frank Grimstad
direktør
1. Fellesrådet/menighetsrådet i arbeidsgiverrollen
Denne delen vil bære preg av opplæring i forhold den nye rollen som mange har i rådet, og vil ta utgangspunkt i stoffet som finnes i Håndbok for fellesråd utgitt av KA/Kirkerådet. På konferansen vil vi legge vekt på
- hva det innebærer at fellesrådet har arbeidsgiveransvar
- samspillet mellom rådet og daglig leder/kirkeverge
- delegasjon
- etablering av utvalg
- budsjettarbeid og økonomiske rammer, kommunikasjonen med kommunen
- konfliktforebygging med fokus på delt struktur med to arbeidsgivere
- personalpolitikk
2. Fellesrådet som lokalt strategi- og arbeidsgiverorgan
Her vil vi for det første fokusere på hvilken identitet som fellesrådet har - eller bør ha - etter gjeldende kirkeordning, og hvordan dette styrer hvilke saker fellesrådet må arbeide med. Vi vil berøre
- forholdet mellom arbeidsgiveransvar og virksomhetsansvar
- samarbeid mellom soknene
- arbeidet med mål og planer overfor kommunen
For det andre er det naturlig å drøfte noen av de hovedsakene som Stat/kirke-utvalget legger fram i vår, og prosessen rundt den offentlige høringen som nå skal iverksettes. Selv om offentliggjøringen av rapporten skjer etter de første konferansene, er hovedlinjene kjent. KA ønsker å drøfte
- innretningen på kirkelig økonomi
- å ha én arbeidsgiver for både prester og de andre
- enhetsstørrelse for arbeidsgiveransvaret (fellesråd eller bispedømmeråd, eller noe nytt?)
- oppgavefordeling mellom ulike organer
3. Tariffoppgjøret pr 01.05.2002
I det sentrale tariffoppgjøret vil KA måtte ta stilling til en del spørsmål som får stor betydning for den enkelte virksomhet. En tariffrevisjon vil også alltid ha arbeidskonflikt (streik) som en mulig utgang, noe KA søker å unngå. Med den bakgrunnen som KA-området har i forhold til kommunalt tariffsystem, vil det fortsatt være av betydning hvilke endringer som gjøres innenfor KS-området.
Samtidig blir det klarere at kommune og kirke har ulike utfordringer i forhold til grunnleggende oppgaver. Dette må også reflekteres i hvordan tariffavtalene endres, uten at det lokale samarbeidet kirke-kommune blir skadelidende.
De spørsmålene som KA ser som mest sentrale er:
- Økonomisk ramme
------------------------
I årene fra 1997 har den økonomiske rammen som ble fastlagt i stat og kommune vært retningsgivende for de forhandlinger partene har ført i KAs tariffområde. Den lokale kirke er økonomisk avhengig av kommunen, og det vil derfor forsatt være vanskelig å forsvare større avvik fra kommunens rammer i tariffoppgjøret.
Samtidig må kirken ta ansvar for rekrutteringssituasjonen for viktige stillinger for den kirkelige virksomheten, hvor lønnsforholdene er et sentralt element.
KA ønsker å drøfte håndteringen av dette dilemmaet ut fra lokale erfaringer.
- Prioriteringer
------------------------
I hovedsak er det tre typer lønnstillegg som benyttes i de sentrale tariffoppgjørene:
- Generelle tillegg, enten som kronebeløp eller i prosent
- Justeringer av grunnlønnsplassering av enkelte stillingskoder eller stillingsgrupper, endring av ansiennitetsstige
- Ramme for lokale forhandlinger, evt. med føringer.
Dersom det blir aktuelt å regulere grunnlønnsplassering for enkelte stillinger eller -grupper, hvilke stillinger skal da prioriteres? Eks lavtlønte/ufaglærte? Utdanningsgrupper som kateket/diakon/kantor?
- Lokale forhandlinger
------------------------------
Andelen av rammen som legges ut til lokale forhandlinger har vært økende de seinere år. Dette avspeiler både arbeidsgivers behov for lokale virkemidler i lønnspolitikken, og en sterkere konkurranse om arbeidskraften.
Ved oppgjøret i 2000 ble partene enige om lønnsendringer for en to-års periode. Samtidig ble partene enige om å legge alle justeringer på stillinger det ene året (2000), og lokale lønnsforhandlinger det andre (2001). På den måten kunne den lokale potten også bli vesentlig større enn tidligere år.
KA har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer om lokale forhandlinger (rundskriv nr 28/01). Et samlet resultat av undersøkelsen vil bli utdelt på konferansene. Fra undersøkelsen refererer vi noen svar:
- I vurderingen av pottens størrelse i 2001, synes et klart flertall at den var passe (64%). I gruppen av fellesråd i kommuner under 3000 innbyggere var det en tydelig større bredde på svarene.
- Virkningstidspunktet ser ut til å ha hatt liten betydning for forhandlingene.
Bare 17% mener detter er viktig.
- Det er tydelig flertall (80%) for at lokale forhandlinger bør skje annen hvert år.
KA slutter av dette at konklusjonene ved tariffoppgjøret i 2000 pekte i riktig retning, men vi ønsker å drøfte nærmere både vektingen mellom sentrale og lokale lønnstillegg, og frekvens/tidspunkter.
- Forenkling av lønnsregulativet
----------------------------------------
Dagens lønnsystem er i oppbygging identisk med det som gjelder for kommunene. Erfaringene med gjeldende lønnsrammesystem og stilingsregulativ er at systemet er ganske komplisert, og til dels vanskelig å forstå og anvende lokalt. Lønnsrammesystemet har også mistet mye av sin betydning all den tid at Hovedtariffavtalen opererer med et minstelønnssystem.
Det ligger an til at spørsmål om forenkling av lønnssystemet blir tema i det kommunale oppgjøret, og KA må forholde seg til det som blir avtalt i KS-området. Mange av KAs medlemmer har lønnsrutinene ivaretatt av kommunen, og avvik fra kommunens system kan ha betydning for de tekniske løsningene.
KA ønsker å få synspunkter på utviklingen av lønnssystemet.
- «Turnus»-begrepet
--------------------------
«Turnus» er et begrep som regulerer både arbeidstid (kapittel 1, § 4) og godtgjøring for arbeid på kveld/natt (kapittel 1, § 5.4). Begrepet har ikke noen tradisjon i kirkelig sektor, og har skapt strid i forhold til fortolkning.
KA vil drøfte om vi skal ta initiativ til en opprydding her, og evt bruke noe av den økonomiske rammen til å endre/øke godtgjøringssatsene.
- EVU-arbeid
--------------------------
Både ved tariffoppgjørene i 1999 og i 2000 ble partene enige om å iverksette et kronetrekk lokalt til bruk i det partssammensatte arbeidet for å utvikle EVU-tiltak. Den sentrale evalueringen av dette et slikt virkemiddel har vært god.
KA vil drøfte holdningen til å gjenta et tilsvarende trekk ved oppgjøret i 2002.
Teksten fra debattheftet til Strategi- og arbeidsgiverkonferansene 2002 - vedlegg til KA-rundskriv 05/02
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har invitert sine medlemmer til strategi- og arbeidsgiverkonferanser i hvert bispedømme i mars 2002. Dette skjer kort tid etter at nye menighetsråd har konstituert seg, og valgt medlemmer til fellesråd i kommuner med flere sokn. KA antar at det er mange nye mennesker som er valgt inn i rådene, og vi ser disse konferansene som viktige møtepunkter i starten av en ny periode.
Som det også går fram av invitasjonen, har vi tenkt en temamessig tredeling av dagen. I dette lille heftet vil vi presentere disse temaene noe nærmere, og reise noen problemstillinger som vi ønsker å diskutere på konferansen. Vektingen mellom de ulike momentene vil også avhenge av hva som fokuseres på av deltakerne innenfor den tiden som er til rådighet i løpet av dagen.
Vi håper representantene som kommer til konferansen vil delta aktivt i drøftingene, og bruke anledningen til å gi KA nødvendige tilbakemeldinger, slik at vi kan yte best mulig bistand for fellesskapet og overfor det enkelte medlem.
På konferansene skal det også utpekes valgkomite for å forberede valg på nytt landsråd i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon.
Se mer om dette i rundskriv nr 06/02.
VEL MØTT!
Frank Grimstad
direktør
1. Fellesrådet/menighetsrådet i arbeidsgiverrollen
Denne delen vil bære preg av opplæring i forhold den nye rollen som mange har i rådet, og vil ta utgangspunkt i stoffet som finnes i Håndbok for fellesråd utgitt av KA/Kirkerådet. På konferansen vil vi legge vekt på
- hva det innebærer at fellesrådet har arbeidsgiveransvar
- samspillet mellom rådet og daglig leder/kirkeverge
- delegasjon
- etablering av utvalg
- budsjettarbeid og økonomiske rammer, kommunikasjonen med kommunen
- konfliktforebygging med fokus på delt struktur med to arbeidsgivere
- personalpolitikk
2. Fellesrådet som lokalt strategi- og arbeidsgiverorgan
Her vil vi for det første fokusere på hvilken identitet som fellesrådet har - eller bør ha - etter gjeldende kirkeordning, og hvordan dette styrer hvilke saker fellesrådet må arbeide med. Vi vil berøre
- forholdet mellom arbeidsgiveransvar og virksomhetsansvar
- samarbeid mellom soknene
- arbeidet med mål og planer overfor kommunen
For det andre er det naturlig å drøfte noen av de hovedsakene som Stat/kirke-utvalget legger fram i vår, og prosessen rundt den offentlige høringen som nå skal iverksettes. Selv om offentliggjøringen av rapporten skjer etter de første konferansene, er hovedlinjene kjent. KA ønsker å drøfte
- innretningen på kirkelig økonomi
- å ha én arbeidsgiver for både prester og de andre
- enhetsstørrelse for arbeidsgiveransvaret (fellesråd eller bispedømmeråd, eller noe nytt?)
- oppgavefordeling mellom ulike organer
3. Tariffoppgjøret pr 01.05.2002
I det sentrale tariffoppgjøret vil KA måtte ta stilling til en del spørsmål som får stor betydning for den enkelte virksomhet. En tariffrevisjon vil også alltid ha arbeidskonflikt (streik) som en mulig utgang, noe KA søker å unngå. Med den bakgrunnen som KA-området har i forhold til kommunalt tariffsystem, vil det fortsatt være av betydning hvilke endringer som gjøres innenfor KS-området.
Samtidig blir det klarere at kommune og kirke har ulike utfordringer i forhold til grunnleggende oppgaver. Dette må også reflekteres i hvordan tariffavtalene endres, uten at det lokale samarbeidet kirke-kommune blir skadelidende.
De spørsmålene som KA ser som mest sentrale er:
- Økonomisk ramme
------------------------
I årene fra 1997 har den økonomiske rammen som ble fastlagt i stat og kommune vært retningsgivende for de forhandlinger partene har ført i KAs tariffområde. Den lokale kirke er økonomisk avhengig av kommunen, og det vil derfor forsatt være vanskelig å forsvare større avvik fra kommunens rammer i tariffoppgjøret.
Samtidig må kirken ta ansvar for rekrutteringssituasjonen for viktige stillinger for den kirkelige virksomheten, hvor lønnsforholdene er et sentralt element.
KA ønsker å drøfte håndteringen av dette dilemmaet ut fra lokale erfaringer.
- Prioriteringer
------------------------
I hovedsak er det tre typer lønnstillegg som benyttes i de sentrale tariffoppgjørene:
- Generelle tillegg, enten som kronebeløp eller i prosent
- Justeringer av grunnlønnsplassering av enkelte stillingskoder eller stillingsgrupper, endring av ansiennitetsstige
- Ramme for lokale forhandlinger, evt. med føringer.
Dersom det blir aktuelt å regulere grunnlønnsplassering for enkelte stillinger eller -grupper, hvilke stillinger skal da prioriteres? Eks lavtlønte/ufaglærte? Utdanningsgrupper som kateket/diakon/kantor?
- Lokale forhandlinger
------------------------------
Andelen av rammen som legges ut til lokale forhandlinger har vært økende de seinere år. Dette avspeiler både arbeidsgivers behov for lokale virkemidler i lønnspolitikken, og en sterkere konkurranse om arbeidskraften.
Ved oppgjøret i 2000 ble partene enige om lønnsendringer for en to-års periode. Samtidig ble partene enige om å legge alle justeringer på stillinger det ene året (2000), og lokale lønnsforhandlinger det andre (2001). På den måten kunne den lokale potten også bli vesentlig større enn tidligere år.
KA har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer om lokale forhandlinger (rundskriv nr 28/01). Et samlet resultat av undersøkelsen vil bli utdelt på konferansene. Fra undersøkelsen refererer vi noen svar:
- I vurderingen av pottens størrelse i 2001, synes et klart flertall at den var passe (64%). I gruppen av fellesråd i kommuner under 3000 innbyggere var det en tydelig større bredde på svarene.
- Virkningstidspunktet ser ut til å ha hatt liten betydning for forhandlingene.
Bare 17% mener detter er viktig.
- Det er tydelig flertall (80%) for at lokale forhandlinger bør skje annen hvert år.
KA slutter av dette at konklusjonene ved tariffoppgjøret i 2000 pekte i riktig retning, men vi ønsker å drøfte nærmere både vektingen mellom sentrale og lokale lønnstillegg, og frekvens/tidspunkter.
- Forenkling av lønnsregulativet
----------------------------------------
Dagens lønnsystem er i oppbygging identisk med det som gjelder for kommunene. Erfaringene med gjeldende lønnsrammesystem og stilingsregulativ er at systemet er ganske komplisert, og til dels vanskelig å forstå og anvende lokalt. Lønnsrammesystemet har også mistet mye av sin betydning all den tid at Hovedtariffavtalen opererer med et minstelønnssystem.
Det ligger an til at spørsmål om forenkling av lønnssystemet blir tema i det kommunale oppgjøret, og KA må forholde seg til det som blir avtalt i KS-området. Mange av KAs medlemmer har lønnsrutinene ivaretatt av kommunen, og avvik fra kommunens system kan ha betydning for de tekniske løsningene.
KA ønsker å få synspunkter på utviklingen av lønnssystemet.
- «Turnus»-begrepet
--------------------------
«Turnus» er et begrep som regulerer både arbeidstid (kapittel 1, § 4) og godtgjøring for arbeid på kveld/natt (kapittel 1, § 5.4). Begrepet har ikke noen tradisjon i kirkelig sektor, og har skapt strid i forhold til fortolkning.
KA vil drøfte om vi skal ta initiativ til en opprydding her, og evt bruke noe av den økonomiske rammen til å endre/øke godtgjøringssatsene.
- EVU-arbeid
--------------------------
Både ved tariffoppgjørene i 1999 og i 2000 ble partene enige om å iverksette et kronetrekk lokalt til bruk i det partssammensatte arbeidet for å utvikle EVU-tiltak. Den sentrale evalueringen av dette et slikt virkemiddel har vært god.
KA vil drøfte holdningen til å gjenta et tilsvarende trekk ved oppgjøret i 2002.
Teksten fra debattheftet til Strategi- og arbeidsgiverkonferansene 2002 - vedlegg til KA-rundskriv 05/02
