KA Kirkelig arbeidsgiver-og interesseorganisasjon
Rådsarbeid|Virksomhet|Forholdet til stat/kommune

Den norske kirkes relasjon til staten

Statskirkeordningen i Norge er konstitusjonelt forankret. Totalt er det sju paragrafer i Grunnloven som eksplisitt etablerer og regulerer statskirkeordningen. Det er §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. § 2 slår fast at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion".

Staten er i dag arbeidsgiver for presteskapet og de regionale og sentrale kirkelige organer, bispedømmeråd og Kirkemøte/Kirkeråd.. Deler av arbeidsgiveransvaret er delegert og overført til både bispedømmeråd, biskop og prost, men det økonomiske ansvaret til stillingene, ligger hos Staten. I tillegg yter staten tilskudd til f.eks. diakoni, kirkemusikk og diakoni, der kirkelig fellesråd har arbeidsgiveransvar.

Stortingsmelding nr. 17 Staten og Den norske kirke, og den politiske avtalen som ble inngått mellom samtlige partier på Stortinget april 2008, åpner for en mer selvstendig kirke.

I årene som kommer skal det utarbeides ny kirkelov og ny kirkeordning. Hovedansvarlig for denne prosessen vil være departementet og Kirkerådet. Rådene vil bli trukket inn i dette arbeidet med muligheter til å komme med innspill til hvordan den framtidige relasjonen mellom staten og Den norske kirke bør være.

Aktuelle spørsmål i demokratireformen er overføring av utnevning av biskoper og proster fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd, endringer i Grunnloven, valgordninger, arbeidsgiveransvaret for kirkelig tilsatte, organiseringen i kirken, finansieringen, gravferdsforvaltningen osv.